Sven Sømme – fiskeribiolog, motstandsmann og etterretningsagent

Sven Sømme (1904-61) var zoolog og fiskeribiolog, født i Ringsaker. Da krigen kom var Sømme raskt i gang som pioner med illegalt arbeid på Møre. Hans bror Iacob Dybwad Sømme som også var aktiv i motstandsarbeid, ble tatt, dømt til døden og skutt av tyskerne på Trandum 1944.

Sven Sømme var rektor ved fiskarfagskolen på Aukra da han av Edvard K. Barth ble vervet til etterretningsarbeid for XU-organisasjonen som var direkte undelagt SOE i England. Barth kjente Sømme fra samarbeid og opphold på Sørnesset ved Atnsjøen, og visste at dette var en som organisasjonen kunne stole på. I tråd med instruksene i XU, måtte deltakerne holde seg unna annet motstandsarbeid i det som senere er kjent som milorg – der var sikkerhetstenkningen alt for slapp. Sømme hadde i egenskap av rektor naturlig behov for å ferdes på sjøen for å drive fiskeforskning, og kunne dermed komme til ellers strengt bevoktede kystfort og innretninger. Det var ellers et tungt ansvar å holde skolen og skaffe mat til 40 mennesker – ofte var det nødvendig å ty til svartebørsen.

Påsken 1944 var Sven og kona Olaug på Sørnesset, gikk mye på ski for å trene opp igjen styrke og utholdenhet, rekognoserte fluktruter, hadde tid til å være sammen og kjenne seg trygge. Olaug, også hun i ledelsen av XU, kom fra Oslo, mens Sven reiste med toget til Gudbrandsdalen og gikk på ski derfra til Sørnesset. Han skriver at han hadde gått der før, men at han nå ville studere detaljene slik at kan kjente en trygg rute hvis han måtte flykte. I tilfelle flukt til Sverige ville han legge veien om Sørnesset hvor Hjalmar Holtet, som han kjente som en pålitelig person fra før, kunne hjelpe ham med å skaffe forsyninger og hvile ut etter eventuelle påkjenninger under flukten. Sømme ante nok hva som lå i lufta, han følte seg overvåket, posten ble stoppet, og han fikk bare hemmelig post til en dekkadresse.

Sven Sømme ble arrestert etter å være tatt på fersk gjerning med fotografering og spionasje ved torpedobatteriet på Klauset i Misund på Møre. Han flyktet 19. juni 1944 like spektakulært som Jan Baalsrud i Arne Schouens film ”Ni liv”. Han var utstyrt med et nytt Leica-kamera utviklet for spionasje, og ble omgående avslørt. Under fangetransporten til den tyske standretten på Dombås, gjennomførte han en kaldblodig flukt mens rutebåten lå ved kaia på Åndalsnes og ventet på toget. Han fikk hjelp av folk i Isfjorden og Eikesdalen og kom seg over fjellet til Dovre. Derfra gikk han gjennom Rondane til Sørnesset. Ved halv-sekstida en morgen satte han seg for å studere om det var tegn til at Gestapo var på gården – de kunne ha funnet bilder og andre papirer som knyttet ham til Sørnesset. Normalt ville Hjalmar komme ut ved sekstida for å se tiil hestene, mens Inga morgentrøtt etter for lite søvn ville gå i fjøset for å melke. Hjalmar kom ut som vanlig, strekte seg og gjespet, gikk så til stallen. Alt så normalt ut. Sven banket på døra og gikk inn. Inga kom akkurat ut fra soverommet, morgentrøtt som forventet. «God morgen, Inga, jeg vil gjerne ha litt melk å drikke:» «Du skal få melk», sa Inga heller besk, «men sprit må du holde deg sjøl».

Så fikk hun se at det var Sven, hun kastet seg om halsen hans, og ropte «Sven!»

Han lå en tid i dekning ved Holtet ved Atnsjøen, og gjennom Hjalmar Holtet, forpakter på Sørnesset, og Kristian Opstad, skipshandler i Misund som leverte olje, fikk XU-cellen i Molde kontakt. Iver Aasmul, som var en betrodd XU-er ved Molde politikammer, skaffet til veie politistempel slik at det kunne lages falske pass, og Hans Henrik Bjørset ble sendt på sykkel til Sørnesset med papirene fra Molde. Utpå ettersommeren gikk Sven videre mot Sverige, der møtte han broren Knut som hadde vært i Sollia og deltatt i planlegging av den videre flukt, og an møtte kona Olaug i Stockholm 100 dager etter at de skiltes når påskeferien var slutt.

Statens forsøksvirksomhet for ferskvannsfiskeriene ble opprettet i 1912 med kontorer i Bergen, men ble etter relativt kort tid flyttet til Oslo med kontor på Zoologisk museum. Dr.philos. Knut Dahl var leder for avdelingen helt fra starten og til han tok avskjed 1.oktober 1945. I 1921 ble Dahl utnevnt til professor ved Norges Landbrukshøyskole. Det kan trykt sies at forsøksvirksomheten helt fra starten av fikk god ledelse. Dahl var en mann med sans for å løse praktiske problemer i tilegg til evnen å bringe fram vitenskapelige resultater.

Lakseundersøkelser som Dahl drev sammen med sin assistent Sven Sømme fra 1934 var studier av vidtrekkende betydning. "Eksperiments in Salmon Marking in Norway 1935", "Salmon Markings in Norway 1936" og "Salmon Marking in Norway 1937".Undersøkelsene gikk vesentlig ut på å utrede laksens levevis i havet. Gjenfangst av merket laks viste at kultur og beskatning av laks ikke er et rent nasjonalt, men et internasjonalt problem. Forskningen resulterte i et internasjonalt regelverk for fredning og fiske av laks i havet.

Etter at Den Norske Videnskapsakademi overtok Sørnesset i 1935 kom det i gang planlegging for hvordan stedet kunne brukes i vitenskapens tjeneste. Fiskeriforskerne Knut Dahl og Sven Sømme tok initiativet til å bygge et lite klekkeri for ørret på Sørnesset, og i tilknytning til det, fire små dammer for settefisk. Vannet kom fra bekken som renner gjenom tunet. Klekkeriet ble drevet til omkring 1983. Knut Dahl (1871-1951) satt i styret for Sørnesset 1937-49, og var dermed en av de vitenskapelige tungvekterne som satte forskningspreget på Sørnesset under og etter krigen.

I et notat 15. juni 1945, skriver Sven Sømme bl.a. om forsøksvirksomhetens økonomi, bemanning m.v.:

"Forsøksvirksomhetens drift har hatt de samme vansker å kjempe med som administrasjonen for øvrig: for liten stab, begrensede pengemidler og for meget konsulentvirksomhet. I senere år har en vesentlig del av Forsøksvirksomhetens praktisk-vitenskapelige undersøkelser, lakseundersøkelsene og en stor del av innlandsundersøkelsene, vært drevet med bidrag fra vitenskapelige fonds og Forsøkslederen har søkt og mottatt denne støtte på eget initiativ. Bidragene gis bare for ett år ad gangen og det er selvsagt høyst uheldig og usikkert å basere langsiktige arbeider på en slik ordning.

Forsøksvirksomheten bør derfor få et rommeligere budsjett, som kan gjøre den uavhengig av tilfeldige bidrag. Den vil da kunne knytte til seg faste, vel utdannede funksjonærer til å ta seg av oppgavene og kunne legge sikre arbeidsplaner på lang sikt."

Da Knut Dahl sluttet som leder av forsøksvirksomheten høsten 1945, overtok cand.real. Sven Sømme stillingen, og fra 1946 dessuten også stillingen som fiskeriinspektør (etter Aagard). I 1952 sa han fra seg begge disse stillingene, og arbeidet resten av sitt liv som privatpraktiserende konsulent. Fiskerilærer Joakim Harstad ble beskikket som fiskeriinspektør etter Sømme.

Sven Sømme og kona Olaug Sømme drev også med ferskvannsbiologiske undersøkelser i Atnsjøen. Hun var spesialist på marin bakteriologi, men i et større arbeid fra 1942 publiserte hun sammen med Th. Thjøtta: «The bacterial flora of normal fish». Undersøkelsen omfattet blant annet fire arter ferskvannsfisk fra Rondane og Østerdalen. Det ble tatt prøver av fisk i Atnsjøen, Myrtjønna og Kamptjønna som alle ligger i nærheten av Sørnesset.

 BB