Gran i Stor-Elvdal er for tiden utsatt for sterke granrustangrep. Fra rundt 3-400 moh og oppover (i hvert fall til 8-900 moh) er det svært mye angrep på 2013 nålene. Disse angrepne nålene var nå enten falt av og dermed ga et glissen preg på krona, eller de hang ennå på, men var brune. Om de ennå hang på (de som ennå henger på faller snart av) eller allerede hadde falt av gir dette er brunlig skjer i krona.

 Halvor Solheim er Prof. Dr. agric i
Skogpatologi / Forest Pathology ved Skog og Landskap. Han har gitt denne rapport til skogbrukssjefen i Stor-Elvdal, Ola Arne Hagen.
I tillegg var 2014 nåleårgangen på svært mange trær sterkt angrepet av granrust. De angrepne nålene hadde nå begynt å bli gule, noen få trær var dels litt oransje-aktige i fargen på siste nåleårgang. Infeksjon per nål var som oftest massiv slik at hele nåler nå var misfarget, og de fleste nålene, kanskje med unntak av helt i toppen på store trær. Men både store og små trær kunne være massivt angrepet. Angrepet på 2014-nåleårgangen strakk seg fra dalbotnen (fra ca 270 moh) og langt opp i lia. Nøyaktig hvor høyt opp kan jeg ikke si sikkert da vi ikke hadde med oss høydemåler, men trolig rundt 450 moh. Videre oppover var det trolig også infeksjoner på 2014 årgangen, men med avtagende styrke, det var færre nåler per tre som hadde angrep og nålene var ikke så massivt angrepet slik at nålene var gule bare i større eller mindre bånd. Dette må imidlertid undersøkes nøyere. Mange av trærne hadde ikke granrustangrep helt i toppen.

 Granrust infiserer de helt unge nålene, de blir gule i slutten av juli/først i august, sporene modnes til våren, og deretter faller nålene av (om de er sterkt angrepet). Knopper og skudd er alltid intakte. Den angrepne nåleårgangen vil produsere mindre det første året, men trolig lite i forhold til til vekst, mer i forhold til overvintring slik at innvintringen kan bli skadelidende, og trærne litt mer utsatt for vinterskader. Året etter vil en hel nåleårgang som er borte gi mindre tilvekst også, og ved gjentagende massive infeksjoner vil det gå ut over tilveksten. Trær blir ikke drept, med unntak kanskje av helt unge tre med kun få nåleårganger.

 På enkelte trær hadde 2014 nåler begynt å falle av i toppen, og slik jeg så det bare i toppen. Dette kan ikke skyldes granrustangrep, da slike nåler sitter på til neste år etter at sporene er spredd. Når gran utsettes for tørkestress så tørker de først i toppen, eller rett under toppen. Ved akutt tørke før enn forvedingen har skjedd vil skuddene krummes. Ved langvarig eller mer «saktegående» tørke vil de kunne miste nåler. Hva som etter hvert skjer er avhengig av intensiteten i tørken. At tørkestress bare påvirker enkelte trær, mens andre nabotrær synes å være upåvirket synes å være vanlig. Dette kan henge sammen med grunnforholdene, hvordan de enklte trærnes rotsystem er osv, men grantørkeprosjektet har også vist at enkelte trær er «vannsløsere», de lukker ikke spalteåpningene effektivt under tørkeperioder. Trær med «tørkesymptomer» bør følges, jeg tror de ikke er så mange, men om problemet vedvarer kan de etter hvert gå ut.

 Min konklusjon er at det først og fremst er et granrustproblem. Dette vil gi mindre tilvekst, og kanskje litt problemer med innvintringen og vinterskader, men trolig av liten betydning. Verst ser det ut i de høydelag med angrep både på 2013 og 12014 nåleårgangene, mellom 300 og 500 meter over havet, men dette kan variere med sted og eksposisjon.

I tillegg bør en følge med på det jeg foreløpig vil kalle et tørkeproblem. Jeg tror at dette bare gjelder et fåtall trær. Slike trær «blir borte» ved tynning, eller de blir utkonkurrert i bestandet, slik at problemene for skogeiere blir minimale. Jeg vil gjerne bli holdt orientert om det som videre skjer, om utviklingen skulle bli annerledes (eller verre) enn jeg tror ut fra den ene befaringen.