Vi har fortalt historiene her på sollia.net om «sabotasjeturer"  både til Hanestad og Gudbransdalen. Oddvar «Oskar»  Dobloug var som vi antydet innom Bjørn Gundersen på Mogrenda med ordre om oppdrag på vei til eget oppdrag.Oskar var NK i Grebe, men hadde vært på 2 ulike oppdrag i vårt dstrikt tidligere under krigen. Instruksjon av milorg hadde vært hans ærend i Sollia da.

Vi låner Jon Vegard Lunde sine ord fra hans grundige og velskrevne 3 binds bøker om motstandsarbeid på Hedemarken og i Østerdalen. Sjå henvisning under artikkelen.

" 5. januar er fødselsdagen til ”Oskar”, så det kan passe bra å feire med en liten salutt. Brua over Tresa ca. 3 km nord for Koppang er rekognosert på forhånd. Om kvelden den 5. januar banker Oddvar Dobloug på hos sin tidligere kontakt Arne Berger på Stai. Sammen planlegger de framgangsmåten, tidspunktet m.m., og gjør i stand ladningen ute i fjøset. Utpå kvelden tar de hver sin spark og sparker nordover fra Stai med sprengstoffet i to ryggsekker. I veidelet mellom Sundfloveien og veien nordover til Tresa tar de opp klokka og ser på den.  Så går de svært sakte videre. De bruker en time til Tresebrua. De bestemmer seg da for å bruke en halv times ”tidsblyant”. I 24 kuldegrader har ”Oskar” erfaring for at dette  gir en times forsinkelse av sprengningen.

De gjør alt klart og går ut på brua. Mørkt er det, men de føler likevel den store høyden fra brua og ned i elva. Men ”Oskar”  har bokstavelig talt vært ute en vinternatt før. Han svinger seg over brukanten og henger i armene over avgrunnen. Han føler seg fram og får plassert ladningen midt under brua. Så heiser han seg opp igjen, og de småspringer tilbake.

Men  de har ikke løpt lenge før ”Oskar” sier: – Nei, jaggu vil je sjå koss det går! Så setter de seg, tar fram kjeks, termos med varm te og slår seg ned i snøen. De tar seg en røyk og småprater. Når tiden er inne kommer det en svær lysning og et kraftig drønn. – Jamen small det, ja, sier Oddvar Dobloug fornøyd. Ved det omtalte veidelet kaster de litt innpakningspapir av engelsk kjeks, sjokolade og sigaretter. Så sparker de hjem til Arne Berger på Svea gård ved Stai, og sitter i vinduet og ser på tyskerne som kommer sørfra.

”Oskar” lå der om natta. Neste dag var det håpløst å få skyss. Han tok ryggsekken, tommygun og syklet opp til Sollia og gikk over Finnstadvola   («over Åsa som vi sier i Sollia) inn til hovedkvarteret i Gråhøgda.

Dette var den mest vellykkede sabotasjen mot jernbanen som Grebe sto bak. Tredje spenn fra nord var sprengt bort og sto på ende i terrenget under brua. Det var sprengt i stykker og var ubrukbart. Som de andre stedene, sto tyskerne for den foreløpige reparasjonen. Til erstatning for det ødelagte spennet la de inn fire jernbjelker. Arbeidet var avsluttet 13. januar, men kjørehastigheten ble også der satt til 10 km/t.

Et nytt platespenn ble bestilt fra Erik Ruuds mek. verksted til en pris av kr. 3,200, og monteringen ble utført av Statsbanenes brukontor. Det tok lang tid, for verkstedet hadde flere leveranser til sprengte bruer. Først 18.januar 1946 ble det sendt ut beskjed om at nytt bruspenn var innlagt og at kjørehastigheten over brua skulle være den vanlige."

Så langt Lunde sin historie. I ettertid kan vi dvele litt over det faktum at det snødde lett den natta. Spora etter 2 sparker stod i snøen fra «norme’ Tresen åt Svea» morgenen etter….

Plogen gikk ikke så ofte den tida (-heller) og det var lite trafikk ellers. Men slikt så ikke de tyske soldatene som var forlagt på Koppang. Noen lokale «ensauvne» (oppmerksomme) sa  heller ikke noe. Mange måtte ha hørt smellen i Koppangsområdet. For sabotørene på Hanestad  hørte den godt. På Atna vakne folk. Noen  der mente at det var på Atna det var sprengt og enda i 1995 fikk jeg høre i en samtale at det var brua over Gardbekken som gikk i lufta.

Jo bursdagen til Oskar ble markert på en måte som var denne legendariske Linge-karen verdig.

 Vi anbefaler Jon Vegard  Lunde sine bøker til dem som vil lese mer. De kan bestiles her