Stokken ble brukt til å lette arbeidet

Publisert 15.12.2009 09:52
Bilde av stokk til tømmerlunning. Foto Hans SollidBygdebokforfatteren Bjørn Brænd skriver:
For meg kan det se ut som det er en stokk fra tømmerkjørernes arena. Helst skulle jeg sett den i terrenget for å være sikker, men den har trolig ligget parallelt med en utkjøringsvei for tømmer. På tvers og plassert i de uthogde sporene har det ligget andre stokker som underlag for en tømmerlunne. Dette fungerte med andre ord som en samleplass for stokker som ble lunnet hit fra stubben der de ble hogd. Stokken er vel så gammel at det var før lunnedragenes tid og stokkene øyet og lunnet med tømmerskjæker. Uansett var det et poeng å kunne kjøre stokkene på plass med så liten ekstra håndtering som mulig. Når det lå stokker på tvers i sporene som her, flyttet underlaget seg ikke når tømmerkjøreren kom med nye stokker.
 
Bilde av stokk foto Hans SollidNår det var tid for utkjøring med bukk eller full rustning, var det lett å lesse opp fra en lunne som dette. Den stokken vi ser på bildet var som regel tilpasset høyden på rustningen/bukken, og den første floa kunne lett rulles på plass. Når stokkene skulle høyere på lasset, hadde tømmerkjøreren et stabilt underlag på lunnen og med hjelp av redskapet kjerring flyttet de tømmeret over fra lunnen til lasset. Stokkene som lå på tvers ble med på det siste lasset og lagt på elveisen sammen med det øvrige tømmeret.

Redaksjonen er åpen for flere mulige forklaringer.