Steinskvettens fantastiske trekk kartlegges

Av Tomas Aarvak 

Steinskvetter fanget på hekkeplass på hver sin side av det amerikanske kontinentet, hhv. på Baffinøya i Canada og Eagle Summit i Alaska, ble fulgt gjennom et helt år med 1,2 grams geologgere. Dataene avslørte at begge populasjonene krysser over til Afrika hvor de overvintrer sør for Sahara.

Steinskvettene i Alaska og Canada har et svært langt trekk! (Opphavsrett: Kjetil Johannessen)

Kartet viser trekkruter og overvintringsområder for steinskvett fra Alaska samt Baffinøya i Canada. (Opphavsrett: Tomas Aarvak)

Steinskvetten, som er en ca. 25 gram stor fugl, er en velkjent fugleart. At denne trekker mellom kontinentene er vel mer ukjent for de fleste. Forskere fra flere land har samarbeidet og brukt geologgere for å kartlegge steinskvettens trekk. Geologgere samler inn lysintensitet kontinuerlig gjennom døgnet, og sammenstilt mot nøyaktig tidspunkt kan dens posisjon stedfestes med rimelig nøyaktighet, akkurat på samme måte som sjøfarere i eldre tider brukte sekstant til navigasjon. Sekstanten ble brukt for å måle vinkelen mellom solen og horisonten, solhøyden, som så ble benyttet for å bestemme breddegraden. I kombinasjon med en nøyaktig klokke kunne dermed også lengdegraden bestemmes. Da er det jordens rotasjon en gang pr. døgn om sin egen akse man bygger på.

Steinskvettene med geologgere fra Alaska overvintret i Øst-Afrika i områdene Sudan, Uganda og Kenya. På høsten trakk de gjennom det nordlige Russland og Kasakhstan før de krysset Den arabiske ørkenen. Dette er en enveistur på 14 600 km som tok 91 dager. Den samme ruten ble fulgt på våren, men med vesentlig kortere varighet på 55 døgn.

Steinskvettene fra Canada krysset 3400 km åpent hav fra Baffinøya til De britiske øyer på mindre en fire døgn, muligens via Grønland. De fortsatte deretter 4000 km sørover gjennom Europa til Vest-Afrika hvor de overvintret i Mauritania. Høsttrekket hadde vesentlig kortere varighet for denne populasjonen, med 26 døgn mot vårtrekket som varte hele 55 døgn.    

Geologgere gir en unøyaktig stedsangivelse med 150-200 km nøyaktighet. For å underbygge dataene for hvor steinskvettene overvintrer ble det også tatt prøver av fjær for å gjøre analyser på isotoper av stabilt hydrogen. Stabilt hydrogens isotopverdier i nedbør varierer forutsigbart ift. storskala variasjon i temperatur, nedbør og fordamping, og disse avspeiler seg oppover i næringskjeden. Fjær er en god kilde til analyser siden de ikke forandrer seg etter at de er ferdig utvokst. Sammenlignet med data innsamlet over hele det afrikanske kontinentet kunne forskerne videre underbygge at steinskvettene som kom trekkende nordøstfra holdt seg i Øst-Afrika, mens de fra nordvest overvintrer i Vest-Afrika. 

Trekket hos steinskvett er antageligvis en konsekvens av en gradvis utvidelse av hekkeområdet i epoken Pleistocene (1 810 000–11 500 år siden), og siden steinskvetten ikke har kolonisert Amerika om vinteren er dette sannsynligvis en velutviklet og stabil strategi.

Bruk av geologgere ser ut til å revolusjonere forskningen på trekkfugler, siden loggerne er små nok til å kunne brukes på bl.a. spurvefugler. Her foreligger det allerede publikasjoner på arter som flekkskogtrost og purpursvale. Også NOF er involvert i slik forskning med prosjekter på boltit og brushane, og sollia.net venter med spenning på at vi kan bringe data om lokale steinskvetter og andre trekkfugler.

Referanse

Bairlein , F., Norris, R., Nagel, R., Bulte, M., Voigt, C.C., Fox, J.W., Hussell, D.J.T. & Schmaljohann, H. 2012. Cross-hemisphere migration of a 25 g songbird. Biol. Lett. Published online 15 February 2012 doi: 10.1098/rsbl.2011.1223