Sportsfiiske i Sollia
Publisert 29.01.2013 05:45
Sportsfiskets historie i Sollia
Sportsfisket slik vi kjenner det i dag har trolig sin opprinnelse i forbedring av tradisjonelle teknikker av fiske for matauk. Mange vil begrense begrepet sportsfiske til håndredskap, men i videste forstand er også metoder for massefangst med not, garn og line sportsfiske når det utøves uten vesentlig islett av næring eller av kommersielle hensyn.
Det har sikkert alltid foregått en utvikling av redskap og metoder for fangst, og utviklingen av fisket går langt tilbake. Men det moderne sportsfisket har sin opprinnelse i England på 1800-tallet og var knyttet til gentlemansklubbene. Miljøet var ikke preget bare av rikdom, men også vitenskapelig interesse. I første rekke bidro det til utviklingen av fluefisket med fluer som imiterte insekter med livssyklus i vann, og redskaper og fisketeknikker som passet til dette. Stenger av spenstige materialer som greenhart eller oljeherdet bambus kom i bruk. Det ble utviklet nye kastesnører, for eksempel av flettet silke, kombinert med fortom av det tradisjonelle materialet hestetagl. I dag er det ikke mange som kan kunsten å flette fiskesnøre av hestetagl.
En forutsetning for fluefisket var det å observere den flyvende maten og deretter imitere den, men med en innebygd krok. Her kom sportsfisket fra England gjennom fisketurister og norske sportsfiskere som ble inspirert gjennom kontakt med eller bøker fra England.
Sportsfisket utviklet seg ved at bymennesker på ferie tok opp bygdefolkets mataukfiske i vann og elv. I Sollia kom mange tidlige sportsfiskere primært som vitenskapsfolk, for eksempel var brødrene Guldberg blant de ivrige sportsfiskerne. Byborgernes nyvakte interesse for det som ble oppfattet som opprinnelig og norsk, og som skulle innlemmes i en nasjonal kultur i den perioden som framstår som nasjonalbyggingsperioden, omfattet også fiskemetoder. I Sollia var det lokale mataukfisket med lang stang, toppknytt snøre og mark på kroken det vanligste. En besøkende som både fisket med mark og flue var eventyrsamleren Peder Chr. Asbjørnsen – det inspirerte lokale fiskere til å utvikle lokale fluer og praktisere fluefiske. Mest kjent blant de som utviklet gode lokale fluer var brødrene i Rningen – særlig fanget oterfluene deres godt når det blåste friskt på Atnsjøen.
Bildetekst: Kaffen er servert gjestene på Uti sommerpensjonet en sommerdag omkring 1905
. Fluestenger var fast følge til svært mange av sommergjestene
BB
