Kløkt og vågemot reddet livet til Sømme da han ble pågrepet av tyskerne for spionasje. Et solglimt i en kameralinse avslørte ham da han fotograferte en tysk ubåtstilling på Otrøya utenfor Molde i juni 1944.

Ifølge den britiske nettavisen Mail Online¹ oppga Sven Sømme at han var ornitolog, men tyskerne fant kameraet han brukte.

En dødsdom var uunngåelig, men Sømme klarte å rømme og ta seg over til Sverige.

Rømningen startet ifølge Mail Online med at han stakk av fra et skip der han satt fanget.

Han snek seg forbi fem bevæpnede vakter, og rømte opp i fjellene.

 

På dette bildet demonstrerer Sven Sømme hvordan han hoppet fra tre til tre for å unngå å sette spor under flukten fra 900 tyskere juni 1944.

FOTO:BNPS.Co.UK

Bodde senere i England

Senere giftet han seg med en kvinne ved navn Primrose, som han møtte for første gang da han studerte i Storbritannia på 1920-tallet.

Sven Sømme går også igjen ved en rekke anledninger i Aftenposten arkiv. Etter krigen ble han en profilert fiskeriinspektør, var et yndet intervjuobjekt og skrev også flere fagartikler.

(Se omtale lenger ned i saken.)

Aftenposten fikk onsdag kveld en rekke av opplysningene bekreftet av Ragnar Ulstein, tidligere Linge-soldat og ekspert på organisasjonen XU.

Spionasje og flukt

Da Sømmes britiske enke døde, fant datteren Ellie Targett papirer faren hadde spart fra krigens dager, skriver nå Mail Online².

- Jeg visste at han drev spionasje for motstandsbevegelsen, og at han fikk beskjed da han ble tatt, om at han ville bli henrettet. Men jeg visste ikke at han hadde spart på disse dokumentene, sier Targett.

Da hun ryddet etter moren, fant hun papirer som dokumenterer både farens illegale arbeid og flukten til Sverige.

Blant det Sømme har etterlatt seg er blant annet instruksen om å fotografere de tyske ubåtene, brev skjult bak frimerker, kart, illegale aviser og arrestordren tyskerne utstedte på ham.

 

Sven Sømme med kvinnen han ble forlovet med sin senere kone Primrose.

FOTO:BNPS.co. UK

Targett har også bilder hvor faren demonstrerer hvordan han svingte seg mellom grantrærne for å unngå å etterlate seg spor.

Fikk tilbake skoene

Fra før har datteren oxfordskoene faren hadde på seg da han flyktet med 900 tyskere i hælene. Skoene byttet han i kraftigere fottøy for å klare flukten til Sverige, men familievennen som hjalp ham, tok vare på dem.

- Far snek seg i land fra skipet hvor han ble holdt fanget natten etter at han ble tatt. Han kom seg forbi fem væpnede vakter som trodde han var sivilist, og så satte han kursen mot fjellene. Der fant vennen ham og ga ham støvlene i bytte for skoene, forteller Targett.

I 2004 fikk hun skoene da hun sporet farens ferd til sikkerhet.

Broren henrettet

«Another man's shoes» («En annens sko») ble da også tittelen da fortellingen faren etterlot seg ble utgitt i bokform i 2005, over 30 år etter hans død. Datteren har skrevet innledningen til boken.

Også Sømmes eldre bror, Iacob Dybwad Sømme, var motstandsmann og var på et tidspunkt sambandssjef for Milorg i Sør-Norge. I oktober 1942 ble han imidlertid forrådt og havnet på Victoria terrasse og senere Grini.

To måneder før Svens dramatiske flukt, ble broren Iacob dømt til døden og henrettet.

Den lange historien

Den private facebooksiden «I Sollia» har en utførlig historie om spionen, zoologen og fiskeribiologen, som var født i Ringsaker.

Ifølge nettsiden var Sømme en pioner i illegalt arbeid på Møre.

 

Flere av Sven Sømmes hemmelige brev fra spionvirksomheten for XU under 2. verdenskrig.

FOTO:BNPS.Co. UK

Var rektor på fagskole

Sven Sømme var rektor ved fiskarfagskolen på Aukra da han av Edvard K. Barth ble vervet til etterretningsarbeid for XU-organisasjonen som var direkte undelagt SOE i England. Barth kjente Sømme fra samarbeid og opphold på Sørnesset ved Atnsjøen, og visste at dette var en som organisasjonen kunne stole på.

I tråd med instruksene i XU, måtte deltakerne holde seg unna annet motstandsarbeid i det som senere er kjent som milorg – der var sikkerhetstenkningen altfor slapp.

Sømme hadde i egenskap av rektor naturlig behov for å ferdes på sjøen for å drive fiskeforskning, og kunne dermed komme til ellers strengt bevoktede kystfort og innretninger. Det var ellers et tungt ansvar å holde skolen og skaffe mat til 40 mennesker – ofte var det nødvendig å ty til svartebørsen.

Også kona var i XU

Påsken 1944 var Sven og hans daværende kona Olaug på Sørnesset, gikk mye på ski for å trene opp igjen styrke og utholdenhet, rekognoserte fluktruter, hadde tid til å være sammen og kjenne seg trygge. Olaug, også hun i ledelsen av XU, kom fra Oslo, mens Sven reiste med toget til Gudbrandsdalen og gikk på ski derfra til Sørnesset.

Han skriver at han hadde gått der før, men at han nå ville studere detaljene slik at kan kjente en trygg rute hvis han måtte flykte.

I tilfelle flukt til Sverige ville han legge veien om Sørnesset hvor Hjalmar Holtet, som han kjente som en pålitelig person fra før, kunne hjelpe ham med å skaffe forsyninger og hvile ut etter eventuelle påkjenninger under flukten.

Sømme ante nok hva som lå i lufta, han følte seg overvåket, posten ble stoppet, og han fikk bare hemmelig post til en dekkadresse.

Arresterst på Misund på Møre

Sven Sømme ble arrestert etter å være tatt på fersk gjerning med fotografering og spionasje ved torpedobatteriet på Klauset i Misund på Møre. Han flyktet 19. juni 1944 like spektakulært som Jan Baalsrud i Arne Schouens film ”Ni liv”. Han var utstyrt med et nytt Leica-kamera utviklet for spionasje, og ble omgående avslørt.

Under fangetransporten til den tyske standretten på Dombås, gjennomførte han en kaldblodig flukt mens rutebåten lå ved kaia på Åndalsnes og ventet på toget. Han fikk hjelp av folk i Isfjorden og Eikesdalen og kom seg over fjellet til Dovre.

Derfra gikk han gjennom Rondane til Sørnesset. Ved halv-sekstida en morgen satte han seg for å studere om det var tegn til at Gestapo var på gården – de kunne ha funnet bilder og andre papirer som knyttet ham til Sørnesset.

«Du skal få melk»

Normalt ville Hjalmar komme ut ved sekstida for å se til hestene, mens Inga morgentrøtt etter for lite søvn ville gå i fjøset for å melke. Hjalmar kom ut som vanlig, strekte seg og gjespet, gikk så til stallen. Alt så normalt ut. Sven banket på døra og gikk inn. Inga kom akkurat ut fra soverommet, morgentrøtt som forventet. «God morgen, Inga, jeg vil gjerne ha litt melk å drikke:» «Du skal få melk», sa Inga heller besk, «men sprit må du holde deg sjøl».

Så fikk hun se at det var Sven, hun kastet seg om halsen hans, og ropte «Sven!»

Også annen bror hjalp til

Han lå en tid i dekning ved Holtet ved Atnsjøen, og gjennom Hjalmar Holtet, forpakter på Sørnesset, og Kristian Opstad, skipshandler i Misund som leverte olje, fikk XU-cellen i Molde kontakt. Iver Aasmul, som var en betrodd XU-er ved Molde politikammer, skaffet til veie politistempel slik at det kunne lages falske pass, og Hans Henrik Bjørset ble sendt på sykkel til Sørnesset med papirene fra Molde.

Utpå ettersommeren gikk Sven videre mot Sverige, der møtte han broren Knut som hadde vært i Sollia og deltatt i planlegging av den videre flukt, og han møtte kona Olaug i Stockholm 100 dager etter at de skiltes når påskeferien var slutt.

Ekspert på ferskvannsfisk

Statens forsøksvirksomhet for ferskvannsfiskeriene ble opprettet i 1912 med kontorer i Bergen, men ble etter relativt kort tid flyttet til Oslo med kontor på Zoologisk museum. Dr.philos. Knut Dahl var leder for avdelingen helt fra starten og til han tok avskjed 1.oktober 1945.

Lakseundersøkelser som Dahl drev sammen med sin assistent Sven Sømme fra 1934 var studier av vidtrekkende betydning. "Eksperiments in Salmon Marking in Norway 1935", "Salmon Markings in Norway 1936" og "Salmon Marking in Norway 1937".Undersøkelsene gikk vesentlig ut på å utrede laksens levevis i havet. Gjenfangst av merket laks viste at kultur og beskatning av laks ikke er et rent nasjonalt, men et internasjonalt problem.

Forskningen resulterte i et internasjonalt regelverk for fredning og fiske av laks i havet.

Etter at Den Norske Videnskapsakademi overtok Sørnesset i 1935 kom det i gang planlegging for hvordan stedet kunne brukes i vitenskapens tjeneste. Fiskeriforskerne Knut Dahl og Sven Sømme tok initiativet til å bygge et lite klekkeri for ørret på Sørnesset, og i tilknytning til det, fire små dammer for settefisk. Vannet kom fra bekken som renner gjenom tunet. Klekkeriet ble drevet til omkring 1983.

Knut Dahl (1871-1951) satt i styret for Sørnesset 1937-49, og var dermed en

Knut Dahl (1871-1951) satt i styret for Sørnesset 1937-49, og var dermed en av de vitenskapelige tungvekterne som satte forskningspreget på Sørnesset under og etter krigen.

Overtok forsøksvirksomhet

Da Knut Dahl sluttet som leder av forsøksvirksomheten høsten 1945, overtok cand.real. Sven Sømme stillingen, og fra 1946 dessuten også stillingen som fiskeriinspektør (etter Aagard). I 1952 sa han fra seg begge disse stillingene, og arbeidet resten av sitt liv som privatpraktiserende konsulent. Fiskerilærer Joakim Harstad ble beskikket som fiskeriinspektør etter Sømme.

Sven Sømme og kona Olaug Sømme drev også med ferskvannsbiologiske undersøkelser i Atnsjøen. Hun var spesialist på marin bakteriologi, men i et større arbeid fra 1942 publiserte hun sammen med Th. Thjøtta: «The bacterial flora of normal fish». Undersøkelsen omfattet blant annet fire arter ferskvannsfisk fra Rondane og Østerdalen. Det ble tatt prøver av fisk i Atnsjøen, Myrtjønna og Kamptjønna som alle ligger i nærheten av Sørnesset