-Faktum er at kondisjon og vekter kan gått jamnt nedover i en årrekke. Atnelien jaktlag har statestikk for mer enn 40 år sier Anton Brænd til sollia.net.. Dessuten har vi opplevd stadig sterkere beiteskader på våre furuforyngeløser. I sær langs Atna-vassdraget først i Solli-tangen og lia sør for Blank-gryta. De siste vinterene her i Atnelien.. I fjellet er vierkjerrene så hardt beiotet at de mange steder tørker. Låge vekter og mange små produksjonsdyr fører igjen til at vi får mange skrapdyr.
-Dessuten er det med elgforvaltningen som med husdyr lurt å husholde med de beste alsdyra. Skyt derfor ikke de store bringene før de har gjort nytte for seg i paringstida sier AB som alle alle lokale elgjegere kjenner han som.
sollia.net publiserer under her hele brevet som han sendte årsmøtet i Atnelien Grunneierforening. Årsmøtet der vedtok at dette innspillet måtte gå videe til Sollia Viltstellområde. Styret der har nå innstilt på forslaget om å tillate å skyte tvillingkalv. Men å spare storbringene, det må i såfall årsmøte den 8 april bestemme.

"Det er med økende bekymring for kvaliteten på elgstammens framtid at jeg vil prøve å oppsummere noen erfaringer og synspunkter knyttet til elgjakten og forvaltningen av elgstammen.

Jeg er nå en av seniorjegerne innenfor Sollia viltstellområde og har fulgt veksten i elgstammen gjennom snart 70 år både som aktiv jeger, og også i egenskap av grunneier, de senere tiårenes forvaltning.

Elgstammen og avskytingen er mangedoblet. Det skyldes åpenbart et større kunnskapsgrunnlag om elgen som viltart, men også det nærmest fullstendige bortfallet av beitedyr i utmarka, der særlig storfe kan ha vært en direkkurrent på sommerbeitet. 

På grunnlag av registrerte slaktevekter på felt elg i Atnelien synes det åpenbart at gjennomsnittsvekten på alle kategorier elg: kalv, ungdyr, ku og okse er lavere enn før. Noe av vektreduksjonen kan forklares ved at flere dyr felles senere på høsten enn tidligere da jaktperioden var kortere – særlig slår dette ut for voksne okser som går nærmest dramatisk ned i vekt gjennom brunsttida. For ungdyr og kalver i vekst skulle tendensen være stabil eller gi økende vekt. 

Dagens avskyting tar blant annet sikte på å høste av de lite produktive delene av stammen. Det sparer elgkyr i produktiv alder, tvillingkalver som bærere av framtidige gode produksjonsanlegg og en del mellomstore og større okser. 

Vinterbeitet er en minimumsfaktor. For å utnytte avlspotensialet i de overvintrede større oksene, bør de få anledning til å bidra med sitt nærvær gjennom brunsten om høsten. Det kan gjøres ved at kategorien fri okse ikke er jaktbar og kan felles før etter for eksempel 10. oktober da brunsten stort sett er over. 

Hva kan det skyldes at gjennomsnittsvektene blir vesentlig lavere enn før? Nå har vi lenge spart tvillingkoller og tvillingkalver. Om høsten er den samlede vekten av to tvillingkalver normalt større enn én av enkeltkalv. Men hver av tvillingkalvene har lavere høstvekt både som kalv og som ungdyr. Jeg skal ikke uttale meg om tvillingkalvene også kommer senere i brunst som kviger, men det kan se ut som om den blir mindre også i voksen alder. Det betyr at vi avler på en stamme som blir stadig mer småvokst. Når det samme ikke skjer med husdyravlen skyldes det bruken av næringstilskudd i form av kraftfor gjennom hele oppveksten og senere i produksjonen. Jeg tror kalvavskytingen bør endres til at det bare skytes tvillingkalv. Dermed gis den ene tvillingkalven bedre næringstilgang på tampen av dieperioden og mulighet for å møte vinteren noe bedre rustet. Det må da forventes at den blir større som kvige og dermed som mor. Ved at det ikke skytes enkeltkalv og ku fra kalv, spares både produksjonskollene og kalver med større høstvekt og dermed kvigevekt – og trolig tidligere brunst som kvige. Vi kan oppnå å beholde viktige tvillinggener og samtidig unngå å avle fram en mer kst elgstamme."

Kan dette bedre muligheten for å føre en aktiv forvaltningspolitikk? "avlutter Anton Brænd sitt brev.