Sommer i Fossehuset

Sol, sommer og søndag hører sammen når Fossehuset åpner dørene for publikum nå ved sankthanslete. I år intet unntak.

Det stod noen titalls forventningsfulle kunstinteresserte personer og ventet da Jo Øvergaard på vegne av Atnbrufossen vannbruksmuseum kunne ønske velkommen til årets første kunstner med utstilling i Fossehuset.


Jo Øvergaard orienterer om programet og ønsker velkommen til utstillingsåpning

Randi Liliequist

Årets utstiller, billedkunstner og kunsthåndverker Randi Liliequist, har gjort en fabelaktig fin opphengning i det vakre publikumsrommet i Fossehuset. Den sørvendte glassfasaden fanger en kombinasjon av sol, himmel og virvlende hvitt vann fra fossestrykene like utenfor.

Randi Liliequist arbeider hovedsakelig med tegning og todimensjonale fargetrykk på silke. På utstillingen har hun er godt utvalg av begge slags arbeider, fra ganske små og intime til store monumentale og nærmest skrale. Her burde det vært representanter fra innkjøpsorganisasjonen Kunst i offentlige rom.

Randi Liliequist forteller at de todimensjonale trykkene utføres i den grafiske teknikken monotypi-trykk (engangs-trykk). Under trykkeprosessen maler hun direkte på trykkplater før hun arbeider i malingen med ulike redskaper og deretter trykker på flortynn silke.

Arbeidene bygges opp med rytmiske tegn, farger og strukturer i en strøm av koder, linjer og meldinger som kan ha røtter i kroppens balansepunkt, grunnrytme, puls, temperament og musikalitet. Motivene er utført med en sanselig og fabulerende innlevelse som skaper en mangetydig helhet av lys, energi og bevegelse. Det er dette hun gjerne deler med publikum.

 Olav H Hauge: Fossen

Mari Stenseth leste Olav H Hauges dikt «Fossen» med stor innlevelse og malmfull røst som en innledning til sin presentasjon av utstillingen og kunsten. Hun trakk særlig fram fossens kraft, lyd og evige energi som en naturgitt klangbakgrunn for bildene som preget et  minimalistisk utstillingsrom, rene linjer, et vell av lys og bilder som fullt ut fortjente både baklys og frontlys i opphenget.  Mari  kjente selv opplevelsene komme innenfra i møtet med bildene, og slik opplevde hver og én som var i Fosserommet sin personlige energi og inspirasjon. Mari takket for oppgaven og kjente seg beæret ved oppgaven å åpne utstillingen, for øvrig med en vakker blomsterbukett og en feireflaske.

 
Mari Stenseth gratulrere Randi Lilienquist med utstillingen

Fossehuset som utstillingslokale

Det var mange bildende kunstnere samlet i Fossehuset denne søndagen. Alle ga de uttrykk for lokalets unike kvaliteter som utstillingslokale. Ikke bare er arkitekturen original og i seg selv et skulpturelt kunstverk i stor skala. Med enkle og rene linjer som ikke forstyrrer verken bilder eller skulptur, enn si andre temautstillinger slik vi kjenner dem fra de årlige Fossedagene første helg i september, gir rommet en ro til å oppleve og se. Uterommet  med blomstereng, svaberg og grønn  bjørk mot en hvitskummende strøm av vann over stein og i styrk, gir i seg selv en romopplevelse av de sjeldne. Den som har hatt anledning til bare å sitte her bærer med seg en opplevelse for livet.

Nå er Fossehuset åpent for publikum hver dag framover med Randi Liliequists bilder. Fra slutten av juli får vi gleden av å møte atndalskunstneren Sverre Morkens vandreutstilling med gravyrer i  bilder og trykk. Han skaper også noen eventyrlige skulpturer som også blir å se i Fossehuset.

Under Fossedagene første helg et Fossehuset viet en utstilling med tema Fløting i Atnavassdraget, blant annet med filmklipp fra tømmerlunner i Hira, sosiale øyeblikk ved Setninga og båtkarglede i Atna.

 

BB

 «Fossen»

(frå Olav H Hauge: Under bergfallet, 1951)*

 

Han tyt sin song
 i gjeli seint og tidleg, -
 lær kaldt, og læt so blidleg
 ein annan gong.

No er han glad
 og vårmælt. Flaumen sputtar
 vyrdlaust på gamle ruttar
 på svarte svad.

Sjuskjera raud
blør under morkna slòket;
 i kalde gufs frå ròket
 skjelv burknelauv

og heggeblom;
 på vatn, som dropen krusar,
sviv stille seljepusar
 i bergsval dom.

 Tidt sat eg der
og høyrde fossen spela,
 med soli gjenom fæla
 hogg blanke sverd.

 So søv han inn
 på grøn silkepute
 burtgløymd av verdi ute.
Vevkonespinn;

og lukt av tre
 som rotnar; skumt i hallen;
kvit mjødurt løyner kallen
 i morkna fred

Ser eg han so
ein vinter: Blåe armar
som femner svarte barmar
med angest-klo.

*)

Diktet ble som «Kvernfossen» første gang publisert i «For Bygd og By» i 1943, nr. 12, før det ble noe omarbeidet og fikk tittelen «Fossen» i «Under Bergfallet» i 1951. (Kilde: Bjørkøy: Eit dikt vert aldri ferdig. Vidarforlaget 2016)