Mange av tradisjonene har røtter langt bakover i tid, også før kalenderenes dager. Keiser Julius Cæsar laget sin  kalender i år 46, mens pave Gregor kom med en ny variant i 1582. Da ble begivenhetene mer så tida bestemt, men etter hvert som vi fikk kalender ble det mindre slingringsmonn, i tillegg har vi skiftet kalender.

En slik dag er nettopp vintersolverv som er 22 desember, men elementer knyttet til det alvorlige at sola snur kan en finne både før og etter jul. Nå er forresten jul opprinnelig ei hedensk høgtid. Våre forfedre feiret et stort blot, antakelig i midten av januar. Det ble kalt jol, Snorre refererer etter Håkon den gode som satte i loven at folk skulle gå til julefest som kristne menn gjorde. Hedenske tradisjoner ble gitt kristent innhold.

 

Det er naturlig at en oppfattet at sola snudde som en alvorlig begivenhet, en dag som var åpen både for gode og vonde krefter. Sola er på sitt minste og svakeste, stutt dag og lang natt. Men det går tross alt framover, det er grunn til optimisme, så på primstaver er dagen merket med sol. Forestilling om at sola snur ga grunnlag for mange slags forestillinger. I det øyeblikk sola snur, snur horna på dyra snur seg, og akkurat i det rette sekund, når sola snur, blir vatn til vin. På solvervsdagen måtte en ikke drive med noe som skulle være rundt, bake eller snekkere. Det var bare sola som skulle går rundt.

 

Blant de grusomme begivenheter den lengste og svarteste natta, er besøket av Åsgårdsreia. Åsgårdsreia kan ha ulike deltakere, men det er de døde sjelene som kommer farende gjennom lufta med ildsprutende hester. Det kan være tidligere generasjoner på garden, som kommer for å sjekke drifta og gjestfriheta og forventer sjølsagt mat og stell. Derfor måtte det skulle stå framme mat og godt øl, og mange steder la gardens folk seg på golvet i halmen, for at  forfedrene skulle kunne hvile under skinnfellen. Enda mer dramatisk ble det der Åsgårdsreia besto av kriminelle som kom rundt for å ødelegge og spre frykt. En måte å verne seg mot dette følget, var å male kors med tjurru over dører og innganger.
 

En hadde ulike tiltak for å styrke de lyse og livgivende krefter. Den klareste var å brenne bål. Å brenne bål ved vintersolverv ble oppfattet som en solmagisk handling som bidro til å gi sola ekstra kraft.  Denne skikken, juleloge, er kjent fra Sørlandet. Andre steder syntes en det var mer praktisk med juleloge innadørs. Kanskje kan utstrakt bruk av lys, også i gammeltid, settes i slik sammenheng. Human-Etisk forbund har fornyet tradisjonen med bålbrenning, og anna lysmarkering, og har Solsnu som en av sine faste markeringsdager; en invitasjon til samvær og slappe litt av i julestria, og fokus på solas livgivende krefter.

Noen settes kappløp med hest i forbindelse med vintersolverv, men den tradisjonene er særlig videreført i romjula her til lands.

Bl a i Visted og Stigum: Vår gamle bondekultur, kan du lese om den rike folketradisjonen som knytter seg til den gammeldagse julefeiringa.