Jo Øvergaard fengslet et lydhørt publikum under omvisningen i Sollia krigshistoriske samling søndag

Sollia krigshistoriske samling – rapport fra en besøkende

Hva med et Sollia krigsmuseum der Jo Øvergaards unike samling og kompetanse kan danne en kjerne, og som kan utvikles med det ypperste av historisk og digital kompetanse for en nyskapende senter for interaktive opplevelser?, spør Bjørn Brænd med utgangspunkt i denne artikkelen.

Her er "rapporten":

«Det er grotid for erindring og refleksjon», sa Jo Øvergaard til besøkende under søndagens omvisning i det som nevnes som en krigshistorisk samling på Amperhaugen i Sollia.

 Krig i Norge

Da den andre verdenskrig brøt ut i 1939, erklærte Norge seg nøytralt. Den 9. april 1940 gikk tyske soldater i land i flere norske byer, inkludert malmbyen og trafikknutepunktet Narvik. I to måneder var byen åsted for harde kamper mellom den norske og tyske styrkene, og her ble den tyske krigsmakten påført sitt første tap. Den 28. mai ble Narvik gjenerobret av norske og allierte styrker, og de tyske styrkene var i ferd med å overgi seg. Frankrike led nederlag på vestfronten i Europa, noe som førte til at engelske og franske avdelinger trakk seg ut av a Nord-Norge 8. juni. Da slo de tyske styrkene tilbake.  Det var etter at Sør-Norge var overgitt av den norske hærledelsen på oppdrag av Regjeringen. I Sollia opplevde befolkningen tilbaketrekningen av norske avdelinger og bombing så langt nordover som til Atnbrua.

 Amperhaugen

Utstillingen på Amperhaugen speiler tidsepoken 1940-45 og inneholder gjenstander som forteller sitt tause språk om dramatikk, fornedrelse og brutalitet. Men vi finner også fortellinger om uselvisk offervilje og standhaftighet.

På Amperhaugen ble militært materiell fra SOE-gruppa Grebe Red samlet og lagret etter tyskernes kapitulasjon i 1945. Det var naturlig ettersom Rolf Øvergaard, Jos far, var det eneste lokale medlem og dessuten hadde plass hjemme på gårdens stabbur, pannhus og låve. Dette vokste Jo opp med, og han fikk historien direkte fra deltakerne under deres mange besøk i Sollia.

Etter hvert vokste tanken fram om at dette kan vise en side av okkupasjonshistorien i Sollia, og nå har både det opprinnelige materiellet og senere en rekke personlige gaver fått en plass i Sollia krigshistoriske samling.

 En sjelden samling

Jo har en unik evne til å fengsle sitt publikum og formidle stort og smått fra okkupasjonstida og om gjenstandene som nå er hentet fram fra sin lange tilværelse på stabbur og låve. Selv falt jeg for en pakkbeholder av metalltråd som ble funnet under en gran i et droppområde for bare et par år siden. Kollinummeret satt fortsatt festet på «buret», og Jo kunne fortelle at han har skaffet pakklista fra arkivet som fortalte at det inneholdt tekstiler som trengtes for opphold i vinterfjellet. Andre konteinere inneholdt mat, sjokolade, tobakk, romrasjoner, sprengstoff, ammunisjon og annet materiell som den hemmelige SOE-avdelingen i  Solliafjellene trengte.

En del av samlingen viser uniformer og gjenstander som stammer fra den andre siden av samfunnet der folk valgte å melde seg som frivillige for soldattjeneste på østfronten, enten motivene var å støtte finnene i deres fortsettelseskrig for å gjenerobre Vinterkrigens tapte landområder, være solidariske med tyske soldater i Vestens kamp mot den røde armé eller andre årsaker. Jo kunne fortelle at det kunne være rene tilfeldigheter som lå til grunn for at ungdom havnet på hver sin side i det store krigsdramaet over Europa. I denne sammenhengen viste han også fram uniformer og vervingsplakater for  Nasjonal samlings hird, politi og arbeidstjeneste.

 Forsoning mellom gamle fronter

Deler av samlingen var vist under utstillingen i Fossehuset under Fossedagene 2015 da Stortingspresident Olemic Thommessen holdt tale og minnet om vår nasjonale utfordring som ligger i å forsone gamle meningsmotstandere fra ulik sider av okkupasjonstida. Jo minnet om årelang meningssensur etter krigen og at det er lettere å være etterpåklok enn samtidsklok. Det å sette lys på spørsmål knyttet til krig og fred, verdivalg, fangenskap på grunnlag av politiske meninger og undertrykking av menneskerettigheter er like aktuelt i dag som den gang. Med Sollia krigshistoriske samling og Jos engasjerte og kunnskapsrike presentasjon av samlingen, har han skapte en ramme nettopp for refleksjon over de vanskeligste valgene  vi som borgere kan bli stilt overfor.

 Krigshistorisk museum i Sollia?

I reportasjene fra åpningen av samlingen for publikum ble samlingen referert til som et krigshistorisk museum. Jo sier at samlingen bare viser en del av okkupasjonens virkelighet, nemlig i det alt vesentlige rene militært tilknyttede gjenstander med vekt på våpen og aksjonsbaserte hjelpemidler. Det er ikke et museum som forteller historiene fra dagliglivet, om rasjonering, om kaffeerstatning, B-såpe, hjemmeavlet tobakk og borgerakevitt. Hvordan barnefamilier med utgangspunkt i 30-årenes arbeidsløshet og nødsarbeid fant løsninger for å ha klær og sko til barneflokker, hvordan det måtte en kommunal hestenemd til for å hjelpe trengende tømmerkjørere og bureisere hest der tyskerne hadde rekvirert hesten for krigsinnsats eller serumtapping. Ja, lista er lang, sier Jo.

Men det er også lov til å drømme – kanskje skal solliværingene drømme om sammen å skape et kunnskaps-, opplevelses- og forskningssentrum knyttet til alle sider av verdenskrigene på 1900-tallet. Med Nasjonal turistveg Rondane som formidlingsarena mot det reisende publikum, kan en utvidet samling og et kraftsentrum for kunnskapsformidling fylle et påtagelig nasjonalt tomrom på nettopp dette området.

Her er det mulighet for å skape et moderne krigsmuseum med vekt på arkitektoniske løsninger i tråd med Nasjonal turistvegs ideer, kunstnerisk tilnærming, med installasjoner, tekst og digitale virkemidler. Et senter som får folk til å tenke, samtidig som de lærer om krigshistorie, og om hvorfor krig og flyktningkriser oppstår. Og at krig kommer med mange nyanser, ikke bare i svart-hvitt, slik Jo så riktig presenterte sin private samling. I de siste årene har det vært oppmerksomhet og skrevet bøker om jenter som hadde kjærlighetsforhold og fikk barn med tyske soldater. De ble veldig hardt behandlet, mens for eksempel den økonomiske eliten som tjente på krigen, slapp relativt lett unna.

Hva med et Sollia krigsmuseum der Jos unike samling og kompetanse kan danne en kjerne, og som kan utvikles med det ypperste av historisk og digital kompetanse for en nyskapende senter for interaktive opplevelser?

Tekstilbur for dropp - ingen unødvendig vekt for flybåren last fra England

Telegrafisten Hans "Diplomaten" Lund i SOE-gruppa "Grebe Red" er gjenskapt modell på Amperhaugen

Les sollia.net sin rep. fra åpningen på frigjøringsdagen 8. mai her
BB