Sollia kirke ble innviet 7. september i 1738. Den er bygd ut flere ganger siden. I september fyller kirken 275 år.

     Tegningen av Sollia kirke er fra Skillings-Magazin i 1881. Tegningen ble fulgt av denne teksten:

     ”Sollidens kirke. Den lille højtliggende Fjeldbygd Solliden, af hvis gamle Trækirke vi i dag give et Portræt, var længe et Annex til Ringebo, er nu et eget Prestegjeld. Den ligger i Setningsdalen og Atnedalen, der gjennem Atna har Utløb til Glommen. Befolkningen er kommen fra Gudbrandsdalen. Tidligere gik den mest benyttede Vej fra Baalebroen i Ringebo forbi Stulensæteren og under Muen over fjeldet til Setningsdalen. Nu tager man fra Atna Jernbanestation op langs Atna, hvor der går en tarvelig kjærrevej. I Atnedalen har man Atnesøen, ved hvis Bredder der hvert Aar ligger mange Sommergjester. Man kan herfra let trænge ind i Rondane.”

     Så langt Skillings-Magazin. Dette var et illustrert ukeblad som kom ut i perioden 1835-1890 med undertitel ”til Udbrædelse af almennyttige kundskaber”. Magasinet skulle stimulere folk til å lese.

     Med lang kirkevei fra Sollia til Ringebu over fjellet, og etter tap av menneskeliv på kirkeveien, ble det et sterkt lokalt engasjement for å bygge egen kirke i Sollia. Den står som et praktfullt landemerke for Sollia i dag. Denne kirken er også kjent for sine rike dekorasjonsmalerier. Mer om kirken kan du lese i Knut Hauglands bok om Sollia kirke utgitt  i forbindelse med 250-årsjubileet i 1988.

     Her er brukt stedsnavnet Solliden. Det krever en forklaring. Sollia var underlagt Ringebu fram til 1864. Da ble Solliden skilt ut som eget herred med 386 innbyggere. Ved en kongelig resolusjon av 18. november i 1921 ble herredsnavnet endret fra Solliden til Sollia. Sollia var egen kommune fram til sammenslåingen med Stor-Elvdal fra 1. januar 1965. Ved kommunesammenslåingen hadde Sollia 356 innbyggere.

Rolf Arne Moen