Sohlbergstien gir muluigheter
Publisert 01.04.2014 00:39
Sohlbergstien i seterlandskapet
Sollia er inne i et jubileumsår for nasjonalmaleriet, Harald Sohlbergs "Vinternatt i fjellene". Forleden ble det arrangert en måneskinnsopplevelse med skitur til Sjølisetra og vandring til fots til Sohlbergplassen, allerede en verdenskjent betongkonstruksjon med innsyn til Rondanemassivet. På Atnasjø kafe var det både måneskinnssuppe og dialogkåseri av Håkon Edvard Nesset og Jo Øvergaard. Takk til ildsjelene som får slikt i stand. Takk også til Mari Kværnes i avisa Østerdølen som tok turen fra Koppang ens ærend for å lage en fyldig reportasje.
Fossedagene som planlegges den første septemberhelga har naturligvis jubileumsmarkeringer, blant dem Sohlberg og Vinternatt 100 år. Da skal vi få se ett av originalarbeidene, det blir utstilling i Fossehuset, fjelltur fredag 5. og det blir ytterligere lagt et grunnlag for å realisere Sohlbergstien som er planlagt fra Sohlbergplassen opp Gamleveien til Sjølisetra og tilbake. Jernblestret nordvest for Sohlbergplassen får ny oppmerksomhet, Gamleveien som fysisk kulturminne i utmarka og stiene som stråler ut fra det gamle seterområdet innbyr til selvstendig utforskning. For sprekfantene blir Sohlbergstien en første, inspirerende etappe til et besøk på Breisjøseter.
Kulturlandskapet som Sohlbergstien fører fram til, har utvilsomt sitt høydepunkt på Sjølisetra - en setergrend med etablering tilbake til 1700-tallet. Hus fra den eldste tida står fortsatt på flere av setrene. I tråd med utviklingen av gårdssamfunnet ved Atnbrua har det kommet til nye setre i tillegg til de fire gjenværende av de opprinnelige - alle på 1800-tallet. Fra mellomkrigstida er et fåtall hytter integrert inne i og i randsonen til selve setergrenda. Det er lett å skjønne at kommunen gjerne bevarer setergrenda og dens historie slik den framstår nå. Men hvordan skal vi oppfatte setergrenda som kulturminne og "kulisse" for opplevelsesturisme fra Sohlbergstien? Først og fremst bidrar alle setrene til å gi en ekte opplevelse av noe opprinnelig. Hyttene som har kommet til er plassert i randsonen, de er relativt små og til dels utmerkede eksempler på tidlig fritidsbebyggelse typisk for sin tid - nettopp lagt til en bestående setergrend.
Høydepunktet er nok utsikten og Norges mest kjente setermotiv fotografert for bok- og plateomslag, og selvsagt prospektkort i mange utgaver: Søre Moen seter med Atnsjøen og mektige Rondane i bakgrunnen. Den værbitte panelveggen på setra får ethvert kamera til å yte sitt beste. Fra den opprinnelige setertrøa er det for 150 år siden skilt ut en nyrydningsseter - Rønningen seter, med åpenbart mindre dimensjoner på slåttemark, fjøs og seterstue. For 50 år siden i tillegg fradelt tomt for fritidshus til barn av gården - en klassisk historie det også. En informasjonstavle på det naturlige utsiktspunktet vil bidra til å gi publikum en opplevelsesbasert kunnskap om Sollias historie.
Sjølisetrene ligger som framtidas mulige turmål der et tilbud av enkel servering, f.eks. av seterkost, vil sette kronen på verket. Det vil gjelde både som opplevelsestilbud for de som kommer til å bruke den framtidige Sohlbergstien og naturligvis andre, særlig småbarnsforeldre, som vil gi barn kunnskap om og opplevelse av en tradisjonell setergrend. De siste åra har det vært mulig å oppleve både hest og sau på nært hold på Sjølisetrene. Men en mulig forfriskning eller en tradisjonell enkel matrett vil naturlig bli etterspurt. Dermed kan vi skimte en liten binæring for dem som har en seter i nærheten av der Sohlbergstien kommer, f.eks. Nordre Moen, Uti, Søre Moen og Rønningen. Setrene for Amperhaugen, Nordre Brænd og Trøa ligger kanskje litt mer ugunstig til.BB
