Setra ble ryddet som seter av Anton Toften fra Søre Toften (Randen) i Venabygda. Setra ble senere overtatt av sønnen Anders Toften på Forrestadstuen, også det i Venabygda. Engebret Toften, bror til Anders, leide først setra, men overtok den etter å ha overtatt eldstebroren Jon sin rett og del i setra. Deretter fulgte Erling Toften (1900-1980) som eier av setra. Han bodde på Grytstua med sin familie. Setra ble deretter overdratt til dagens eier Hans Einar Toften.

Vinterstid

Anders og Anne Toften brukte setra i Snødøldalen sommer som vinter. Vinteroppholdet var fra juletider til begynnelsen av april. De lå der forsiste gang vinteren 1881-82. Barna deres var med foreldrene på setra også vinters tid, og dermed ble det heller lite skolegang. ”Flyttet som sedvanlig med sine foreldre 2 mil inn i fjellet”, ble det notert i skoleprotokollen i Venabygda.

Sønnen til Anders og Anne, Engebret Andersen Toften (1856-1943) og kona Mathea Paulsdatter f. Finstad (1863 – 1954) fulgte den gamle tradisjonen med å bo på setra fra ved juletid til sommermål.

Drama

Den 28. august 1877 fant det sted et drama i seterstua til Engebret og Mathea. Søstera til Engebret, Ingeborg Andersdatter Toften (f 1851) fødte tvillinger, først ei jente som levde, og så en gutt som var død ved fødselen. Bare foreldrene var til stede. De brukte de alminnelige midlene til å vekke barnet til live, ”men forgjeves”.

 Slutt i 1920

Senere lå Engebret og Mathea Toften i Snødøldalen om vinteren fram til vintertrafikken dabbet av omkring 1920. Engebret og Mathea hadde sju barn. Dattera Maria ble født der oppe. Senere flyttet de til Grytstua som husfolk under Søre Moen i ved Atnbrua. Engebret var skomaker av yrke og tjente sine kontanter ved å lage og reparere sko.

 

Vintervegen over fjellet var også den gang nen  utfordring å holde åpen. Vinteren 1879 hadde Anders Toften 2 1/2 dager med arbeid for å holde vegen kjørbar mot ei godtgjøring på tre kroner. Etter at Østerdalsbanen ble åpnet i 1877, avtok vintertrafikken med hest over fjellet og framtida som losjigiver ved vintervegen så ikke lys ut. Derfor bevilget Sollia kommune 1. desember 1883 på søknad fra Anders Toften ti kroner som et liet bidrag for at han kunne bo i Snødøldalen og holde stedet åpent for ferdelsfolk. Beløpet skulle sikre at Anders vinteren gjennom holdt vegen kjørbar gjennom Rekubakken  (reku=spade) og opp Snaredalen, ”samt ovenfor og nedenfor snaredalshusene” som det het i vedtaket. Beløpet ble utbetalt om våren da det ble godtgjort at vegen hadde vært farbar som beskrevet.

Værhardt

Setra ligger meget værhardt til nede i Snødøldalen som nærmest må virke som en vindtunell. Det fortelles at de som bodde der, grov tuneller i snøen for å slippe hardværet når det raste som verst. Enkelte år kunne seterhusene være nestet dekket av drivsnøen. Den gamle Toftensetra er nå ombygd til feriested.

Idyllisk
Setra ligger idyllisk til innunder berghamrene ved Snødøla. Stenfjøset er ett av to slike  i Sollia. Det andre er på Prestgardssetra på Øverdalssetra. Rundt eiendommen er det et flott stengjerde. Det manglet ikke på mursten i hamrene bak og rundt setra. Setra er i dag et vakkert skue der den ligger godt vedlikeholdt. Dagens eier er Hans Einar Toften som bor på Kopppang.