Den gamle er: http://www.digitalarkivet.no/. Den nye, med helt nytt brukergrensesnitt er: http://www.arkivverket.no/arkivverket/Digitalarkivet. Foreløpig er endel materiale ute under det gamle brukergrensesnittet, og noe under det nye, men det aller meste med linker fra både den gamle og nye hovedsida.

Her skal gis en liten oversikt over hva Digitalarkivet har å by på.

Noen få prosent av kirkebokmaterialet er digitalt registrert i databaseform og slik gjort tilgjengelig for søking på navn. Dette er en tjeneste som har eksistert i en del år. Dessverre er det ikke så mye som er registrert fra vårt distrikt. Mest er det fra Rendalen. Men interesserte enkeltpersoner har gjort registreringer som er lagt ut på Digitalarkivet gjennom det såkalte Digitalpensjonatet. Derfor fins det litt kirkebokmateriale utlagt i søkbar form fra alle prestegjeldene i Nord-Østerdalen.

Men gjennom noen år har alle kirkebøkene som er avlevert til statsarkivene blitt avfotografert, side for side. Dette materialet er så indeksert, slik at en kan gå til ei bestemt kirkebok og så inn på aktuell kirkelig handling og aktuelt årstall og lete, eller en kan eventuelt bla gjennom boka side for side. Dette blir altså som å bla i originalkilden, og denne form for digitalisering gir ikke muligheten til å søke på navn. Fra linken ”Skanna kyrkjebøker” på den gamle hovedsida eller linken ”Skannede kirkebøker” på den nye, kan du søke via fylke og eventuelt prestegjeld og få opp liste over kirkebøkene.
Stor-Elvdal Historielag er i gang med å kirkebøkene fra Stor-Elvdal. Ettersom store deler av Sollia hørte Ringebu til fram til 1864, finner mange sine forfedre og formødre der. Bokhandelen har forøvrig trykte eksemplarer i "moderne skrifT" til salgs.

Folketellinga fra 1801 var dataregistrert allerede for mange år sia. Seinere har tellingene fra 1865 og 1900 blitt registrert, og deler av 1875-tellinga. Alt dette har vært tilgjengelig på Digitalarkivet noen år. Og dette er altså digitalt registrert, og dermed søkbart på navn. Alle disse tellingene kan en også få kjøpt papirutgaver av for hvert prestegjeld. Dessuten er 1910-tellinga registrert, og på dagen 100 år etter at denne vart gjennomført, 1. desember i fjor, vart også denne gjort tilgjengelig på Digitalarkivet. Linkene til de enkelte folketellingene er grei å finne på både gammel og ny hovedside.

Manntallene fra 1660-åra er også registrert og dermed søkbare på Digitalarkivet.

Er du interessert i hvor det ble av slektninger som utvandra til USA eller andre steder, så er også mye av de såkalte emigrantprotokollene registrert og gjort søkbare på Digitalarkivet.
Utvandringen fra Folldal er grundig dokumentert i egen bok som fås kjøpt om du tar kontakt med Servicekontoret io Folldal Kommune.Ring 62491000.

Gjennom de siste års satsing på digitalisering av kildemateriale er også skifteprotokollene digitalisert ved skanning side for side og dette i neste omgang indeksert. Dermed kan du bla i protokollene på dataskjermen din, akkurat som i originalprotokollene. Skifteprotokollene til godt ut på 1800-tallet er digitalisert, og du finner fram via fylke og embete til aktuelle protokoller. Skiftene er viktige kilder for slektsgranskere. Du finner fram til skifteprotokollene via linken ”Skanna skiftemateriale” (gammel hovedside) eller ”Skannede skiftedokumenter” (ny hovedside). Det fins også søkbare registre til litt av skiftematerialet, men for Hedmark gjelder dette kun noe geistlig skiftemateriale.

Et materiale som har vært under skanning og indeksering de siste få åra, er pantebøkene og panteregistrene. Dette er altså tinglysingsmateriale, hovedsakelig knytta til eiendommer. Panteregisteret har et blad (side) for hver eiendom, med oversikt over tinglyste dokumenter angående eiendommen, tilsvarende som den seinere Grunnboka, og med henvisninger til panteboka, der hele dokumentet er gjengitt. Her snakker vi altså om en vesentlig kilde til eiendomshistorie (gardshistorie). Linkene heter ”Skanna tinglysingsdokument” (gammel hovedside) og ”Skannede tinglysingsdokumenter” (ny hovedside).

Også her blir det altså som å bla i originalkilden. Men det er lagt opp en mulighet til å søke seg fram til en bestemt eiendom på navn eller gards- og bruksnr. innafor en bestemt kommune. Dette fører fram til den siste serien av panteregistre. Noen eldre panteregistre er tidligere registrert og dermed søkbare på navn. Dette gjelder for eksempel Solør og Østerdalen 1716-36. Og for Rendalen er tinglyste dokumenter 1730-1825 registrert.

Også mye av tingbøkene er digitalisert og indeksert. Her fins stort sett intet register, og dette er krevende materiale å finne fram i og lese i. Men tingbøkene inneholder veldig mye interessant stoff. Så langt er tingbøkene fram til aller først på 1800-tallet tilgjengelig på Digitalarkivet. På den gamle hovedsida finner du fram med linken ”Skanna tingbøker”, på den nye hovedsida kalles linken ”Skannet rettergangsmateriale”.

Også mange gamle bøker er digitalisert ved skanning og gjort tilgjengelig på Digitalarkivet. Her fins også en god del primærkildemateriale. Oversikta finner en via linken ”Digitale bøker” på den gamle hovedsida, og via linken ”Bokhylla” på den nye hovedsida til Digitalarkivet. Mest interessant for vårt distrikt her er kanskje en del bygselsprotokoller fra 1700- og 1800-tallet.

Er du språkinteressert, så fins det på den gamle hovedsida en egen link til ei digital utgave av Otto Kalkar: Ordbog til det ældre danske sprog.

Dessuten må nevnes at det på nettstedet til Registreringssentralen for historiske data fins utlagt digitale utgaver av bøkene til Eilert Sundt.

Det er i tillegg utlagt veldig mye registreringer på Digitalarkivet fra et vell av andre kilder: militære ruller, fattigmanntall, elevprotokoller og karakterprotokoller, branntakster, pasientregistre og vaksinasjonsprotokoller, og en del kartmateriale, for å nevne det viktigste. Her er nok ikke så mye fra vårt distrikt, men nevnes kan Stamrullen for Østerdalske kompani.

Nevnes må også debattformene på Digitalarkivet. Det er flere av dem, knytta til de forskjellige tjenestene. Men et veldig nyttig et er det som kalles Brukerforum. Der kan folk legge ut spørsmål om ting de lurer på, og så får de svar og hjelp fra andre – og det er mange som jevnlig er innom Brukerforum på Digitalarkivet. Det er hovedsakelig slektshistoriske spørsmål på Brukerforum. Debattforumene finnes fra den gamle hovedsida på linken ”Debattforuma”, på den nye hovedsida fra linken ”Debatt”.

Ei utfordring for de fleste som skal gi seg i kast med gammelt kildemateriale, er den gotiske håndskrifta. Det fins lærebøker til hjelp, men også på Digitalarkivet er det hjelp å få. På den gamle hovedsida fins det en link til ”Kurs i gotisk handskrift”. Det kan være en god start for å lære seg det håndverket det er å lese denne gamle skrifta, som var i bruk til godt og vel midten av 1800-tallet.

sollia.net vil på det varmeste anbefale at du tar kontakt med Stor-Elvdal Historielag. De har en rekke bøker i sitt arkiv,fotogrtafier og andre skriftlige kilder. Dessuten er det her samlet en rekke meget kompetente personer som gjerne hjelper deg. Dessuten er slektsforskning og lokal historisk arbeid så absolutt en trivelig,sosial arena. Ikke minst i Stor-Elvdal. Klikk deg inn på http://www.slektsgarden.no/