Slåttetid

Skjørua og ljåen har vært i bruk langt utover historisk tid i Sollia. Det er fascinerende å studere ljåens
design (for å bruke et tidsmessig ord) i forhold til orv, kakker og hvor mye den skal vinkle når den settes opp. Og hvor stor forskjell det var på ljåer som stod godt i forhold til de som måtte brynes i ett sett. I det hele er ljåen  også et redskap som utnytter døgnets rytme ved å bite best når det er doggvått gras. Så kunne rakstkullene bre og senere utover dagen bruke riva til å snu og lufte høybreen. Kanskje var høyet setetørt til kvelds. Det var
tider det. Og enda hadde arbeidsfolket krefter til stev og dans på vollen, for eksempel ved Atnbrua samlet de seg på Bruhaugen – nå Borgbakken. Og hva de fant på videre utover den lyse sommernatta sier vi vel mindre om.

 

 

Kvile under slåttonn på Amperhaugen (ca. 1908). Fra venstre: Anton E. Brænd (bruker av Amperhaugen og eier på Uti), Einar Bjørnersen (senere eier og  bruker på Grytmoen) , Engebret O. Brænd (daværende eier av garden, bosatt på Brenna i Stor-Elvdal), Bjørner Fredriksen Dalen (senere bureiser på  Grytmoen), Odd Brænd, John J. Brænd (senere bruker og sjøleier på Olstad), Erling Solbraa, Embret A. Brænd (senere eier og bruker i Midt-Brænd) og Sof e Bakken (senere bureiser på Skogli)

BB