Jubileumsår: Sollia skytterlag – 150 år 

Skytterhistorien har mange ansikter

 Sollia.net har startet en serie glimt fra skytingens historie generelt og historien til 150-årige Sollia skytterlag spesielt.

 Vi glemmer så lett at vi etter 1814 var en del av det svensk-norske kongeriket Sverige, og at vi broderfolkene har mange historietråder felles.

 Gnisten som tente en bevegelse

Høsten 1859 skrev den tredveårige journalisten og dikteren Viktor Rydberg i Göteborgs Handels- og Sjøfartstidende en serie artikler om forsvaret. Han stilte et betimelig og særdeles viktig spørsmål: ”Hvordan skal Sverige bevare sin selvstendighet?”

 Rydberg kritiserte myndighetenes likegyldige holdning til de militære spørsmål og den dårlige forsvarsviljen i landet. Rydberg hevdet at det svenske folket – vi var da en del av det svenske folket – stolte lite på de militære ressursene som landet hadde. Han mente at det var gjort for lite for å kunne verne landets framtid. Kanskje hadde han den dansk-tyske krig ti år tidligere i minne – der for øvrig en svensk-norsk hæravdeling ble sent til unnsetning på Fyn i tillegg til mange idealistiske frivillige fra begge land. Etter krimkrigens slutt ble dessuten den russiske trusselen fra øst åpenbart på nytt. Gjennom 1850-åra blusset troen på Skandinavias fellesskap opp for alvor, og ble en egen bevegelse i alle landene – som skandinavisme.

 Rydberg mente at landets krigsmakt måtte bygge på en levende forsvarsvilje i hele folket. Målet måtte bli å skape en alminnelig folkevæpning der hver våpenføre person er vernepliktig og øvet i bruk av våpen. Løsningen måtte bli en folkearme på 260 000 våpenføre mellom 26 og 50 år i tillegg til den stående elitestyrken på 36 000 mann og en mobliseringsstyrke på 100 000. For at denne folkearmeen skulle bli effektiv i tilfelle krig, tenkte han seg et helt nytt system for ungdommens fysiske og militære trening med våpenøvelser allerede i skolen. Mobliseringsstyrken og folkearmeen  skulle holdes godt øvde gjennom ”sognevis ordnede skarpskytterforeninger”.

 Rydbergs artikler om forsvaret vakte stor oppmerksomhet og regnes i Sverige som den viktigste inspirasjonen til å danne skytterlag. Det som nå ble en frivillig skytterbevegelse hentet også argumenter fra andre folkebevegelser fra den tida: for politisk representasjonsrett, alminnelig stemmerett (menn) og folkehøyskoler/amtskoler som skulle gi den store bondeklassen større muligheter til å hevde seg på samfunnsarenaen. Denne brede ideologiske bakgrunnen som folkebevegelse er én av grunnene til at skytterbevegelsen vokste så raskt, ble så sterk og ble omfattet av så entusiastisk oppslutning i tiåra som fulgte.

 Året etter, i 1860, kom, med få unntak av noen tidligere skyteselskap, de første skytterlagene i Sverige med Gøteborgs skarpskytterforening som den første i oktober. I Stockholm samlet over 1000 personer seg til et stiftelsesmøte i november 1860. Skytterlaget ble stiftet i desember og i februar 1861 begynte laget med våpenøvelser tre-fire ganger hver uke på seks forskjellige steder i hovedstaden.

 I motsetning til Norge hvor vi fikk en landsdekkende organisasjon i Centralforeningen for legemsøvelser og våpenbruk i 1861, kom den landsdekkende organisasjonen i Sverige først i 1889 med Centralstyrelsen för Sveriges friskytterföreningar. Da hadde Norge to konkurrerende landsdekkende organisasjoner for frie skyttere. I år er det 120 år siden Stortinget bestemte at de skulle inngå i den nye skytterorganisasjonen – Det frivillige skyttervesen.

 Europeiske forbilder?

Fantes det forbilder? Det skjer nok at noe ligger i tiden og kan komme omtrent samtidig som en logisk slutning og idé hos flere. Men at det fantes forbilder ute i Europa er sikkert. I England fantes en gammel, frivillig skytterbevegelse som selv i fredstid øvde ved siden av den regulære hæren. Disse ”Rifle Volunteer Corps” fikk stor betydning mot slutten av 1850-åra da spenningsnivået mellom Frankrikeog England steg og englenderne fryktet en franskinvasjon over Kanalen. Ilys av krigstrusselen vokste den engelske frivillige skytterbevegelsen til omkring 200 000 mann i 1860. Utviklingen i England ble fulgt med stor interesse i Göteborg som fra gammelt av hadde mye kontakt med øyriket.

 Den danske skytterbevegelsen ble opprettet etter engelsk forbilde i 1861 som Centralkomiteen for Oprettelse af Skytteforeninger, og ble dermed den eldste idrettsorganisasjon i Danmark. Ved årsskiftet var det allerede opprettet 33 kretsforeningen med omkring 2000 aktive skyttere, og fram til krigen i 1864 kom det til ytterligere 80 kretsforeninger. I 1907 fikk danske kvinner anlednig til å delta i skyting, og i 1918 kunne de bli medlemmer i et skytterlag. I Sollia skytterlag var det til sammenligning kvinnelige medlemmer allerede i 1880-åra. De danske skytterlagene har hatt skyting og militær trening på sitt program.

 Også det sveitsiske vernepliktsystemet var kjent, og Rydberg beskrev det som et forbilde. I det frie alpelandet var en frivillig folkevæpning selve grunnlaget for armeen. Ungdommen ble opplært i skyting og eksersis mens de gikk på skolen, og når de var ferdige med skolegangen ble det sveitserne stort sett med i et skytterlag og skaffet seg egen uniform og våpen.

 

I 1859 hadde den italienske frihetskjemperen Garibaldi og hans frivillige grupper av alpejegere stor framgang i strid med den østerrikske hæren – en kamp som ble fulgt med interesse og beundring her oppe i nord. Det var ikke få historier om skytternes  mot og tapperhet som gikk over landet, og folk lot seg henrykke.

 BB