Skiminne
Publisert 28.04.2010 16:41
Sollia.net hadde en sak i går om skitur til Gravskardshøgda. Det vekket til live minner Bjørn Brænd hadde fra sin ungdomstid. Han sendte oss dette gode skiminnet - som og inneholder inspirasjon til kanskje å gjøre noe ut av den fantastiske utforkjøringa denne toppen gir 
ned Gravskardsbekkdalen. Både på fjellski eller snøbrett.
Finnes det andre erindringer og finnes det bilder?
Voner flere kan la seg inspirere til å sende oss skiminner!
Bjørn Brænd skriver:
Det må ha vært tidlig på 1950-tallet at Sollia idrettsforeningdet skulle arr. forsøksrenn i fri-utfor-arena-løpet fra Gravskardhøgda. Jeg fornemmer at det ikke var lang tid mellom de første kursene i hjelpekorpsregi (jf.
bilde Sollia 3 side 11) og denne søndagen. Folk møtte mannsterkt opp - både skivante jenter og friske gutter. Jeg husker godt Rolf Øvergaard på hickoryski og hvitfeltbinding og Kari Moen Øvergaard med kandaharbinding, Hjalmar Holtet og Odd Uthi med langrennski, og ellers full buss med folk, ski og utstyr. Jeg tror at Svein Øvergaard og "gumman" Gunhild også var blant de som var med på moroa.
Vi gikk opp på kanten av Hørsdalen og fant en heller skarp nedovertrace som vi gjorde oss kjent med på veien oppover. Det var nok noen som gikk opp andre steder fra også, som ved Sjølisetra og direkte over Skarven fra Atnbrua.
Jeg husker skaren var fremragende med et dryss av finkornet nysnø, nettopp falt og frosset til pulver.
Vi var mange som tok oss til topps, utsynet var storartet, -akkurat som Torstein Storås nå har formidlet til oss.
Vi hadde med bergansekker med genser og nistepakke. Dagen stod til rådighet og optimismen var til å ta og føle på - ideen var født om å lage et årvisst renn fra toppen av Gravskardhøgda. Det skulle ikke først og fremst være et renn med stukket løype, men et renn for fri nedkjøring med felles start på toppen og førstemann ned til veien som mållinje.
Det var en storartet nedkjøring. Dette skulle være en test på om det lot seg gjøre, og tidspunktet skulle da selvsagt være når skaren er på det aller beste mot slutten av april.
Det lot seg gjøre. Folk satte utfor de villeste heng med alt fra hoppski til gamle blikkbotlappede bjørkeski tillaget av skimaker Kristen Nesset og reparert etter brudd av "snekkeren" Hans Nyhus. Noen red på stavene de verste hengene, mens det også var villstyringer som viste fram ferdigheter de hadde trent på i den store Brændbakken eller i de hundrevis av spretthopp som fantes langs løypene som gikk på kryss og tvers gjennom hele bygda på den tida.
Den store konkurransen med inviterte deltakere druknet kanskje av Ol 1952. Kanskje fikk ildsjelene andre ting å tenke på, og kanskje var det for risikabelt å lansere en såpass spektakulær øvelse med det utstyret som folk hadde på den tida.
I dag, derimot, ville et slik arrangement være midt i blinken for de mange som lever ut livet i utenfor-løypene-nedkjøringer fra høye fjelltopper.
Tracen fra Gravskardhøgda ligger og venter - de var langt forut for sin tid skientusiastene i Sollia idrettsforening tidlig i 1950-åra.
Finnes det andre erindringer og finnes det bilder? Ingen fikk alvorlige skader etter det jeg kan huske, og ikke brakk noen skiene heller - men det skyldes kanskje den euforiske gleden dette arrangementet minner om.
