Setra til Solligarden
Publisert 30.01.2012 07:31
Vi vet ikke når denne setra ble anlagt. En antakelse er i tidsrommer før 1810. Det er grunn til å anta at setra til Solligarden var den første som ble anlagt på Småtjønnsetra. Deretter kom setra til Bortpåegga der setervangen er fradelt fra Solligardssetra. Men Solligarden hadde setrer på Gammelsetra og Skardsetra før de etablerte denne setra på Småtjønnsetra.
1755
Det første vi finner om setrene til Solligarden, er fra 1755. Kammerkollegiet ga da ordre om å skaffe rede på daværende bruker i Solligarden, Engebret Sollien (1697 - 1760), sin virksomhet. På sommertinget i Ringebu ble det så ført vitner om eiendommen og drifta. På garden ble det fødd 52 storfe, seks hester og 40-50 sauer.
Det første vi finner om setrene til Solligarden, er fra 1755. Kammerkollegiet ga da ordre om å skaffe rede på daværende bruker i Solligarden, Engebret Sollien (1697 - 1760), sin virksomhet. På sommertinget i Ringebu ble det så ført vitner om eiendommen og drifta. På garden ble det fødd 52 storfe, seks hester og 40-50 sauer.
Det var på dette tidspunktet to setrer til Sollien, den ene i eiendomsskogen(Gammelsetra), den andre i allmenningen (Skardsetra).
1760
Engebret forsto nå at myndighetene ville se nøyere på hans skatteevne. For å komme et påbud i forkjøpet, ba han om ny skyldsetting. den fant sted etter hans død, 23/6 1760, Der går det fram at det meste av foret til plassens besetning ble hentet fra slåtter i fjellet. De lå spredt i hele sirkumferensen, fra lia mellom Klettbekken og Øverdalsbekken, slåttene på Gammelsetra, Åsen, Småtjønnslettene og småslåtter ellers. Det ble opplyst at seterbruk hadde Sollien i Gråvolskaret (Skardsetra) og høsthavn (dvs. høstseter) på Gammelsetra.
Dette gir grunn til å anta at setra på Småtjønnsetra ennå ikke var bygd, men at Solligarden på dette tidspunktet hadde slåtter her..
1877
Den første gangen vi hører om setra på Småtjønnsetra var i forbindelse med en skyldsetting av 27/10-1877 der eiendommen Sollien ble delt tre deler.
1. Solligarden:
Hoveddelen ble gardens egentlige jordveg med skogstrekninen Sollitangen og eiendommene Dalbakken, Ingridstua og Kirkestua nord for setninga samt Småtjønnsetra. Denne delen fikk navnet Solligarden og ble avsatt som 73/102 av det samlede bruk.
2. Svartåslia:
Denne delen besto av alle eiendommene sør for Setninga og vest for Storbekken., blant annet Gammelsetra og Bortpåegga. Svartåslia ble anslått til 147/714 av hele eiendommen.
3. Skjerdingfjellia:
Dette var skogstrekningen øst for Storbekken og utgjorde 4/51 av hele eiendommen.
Skardsetra
Samme dag (27/10-1877) skyldsatte eierne av Sollien Skardsetra fra Skjerdingfjellia som egen eiendom. Denne setra ble solgt til Nils Modal som seter for nedre Modal i 1881.
Tre setrer i drift
I denne perioden fram til Niks Modal kjøpte den setra Solligarden inntil da hadde hatt på Skardsetra, lå Solligarden på tre setrer:
De startet opp på Skardsetra, flyttet deretter til Småtjønnsetra og avsluttet på Ganmmelsetra der de ikke fikk komme før utslåttene var slått, etter 10. august.
Solligarden solgt
Kjøpmann Finstad i Hamar sto som eneeier av Solligarden da han døde i 1897. Hans dødsbo solgte Solligarden til firmaet Arthur Mathiesen & Co i Fredrikstad.
Da var Kirkestuen skilt ut fra Solligarden og setra som Dalbakken hadde på Gammelsetra, var skilt ut fra Svartåslia ved skyldsetting 17/8 1886 og solgt til brukeren Knut Lien.
Firmaet Arthur Mathiesen & Co var uinteressert i sjølve garden og gardsdrifta. I 1923 solgte de garden til Hans og Marie Borge som da hadde leid Solligarden siden 1908. Mathiesen-selskapet beholdt Sollitangen, Svartåslia og Skjerdingfjellia. I tillegg beholdt Mathiesenselskapet Solligardssetra og Ingridstusetra på Gammelsetra.
Hans og Marie Borge beholdt garden bare i en generasjon, og solgte Solligarden i 1939 til Martin Andresen, Haugerud i Aker. Han drev eiendommen med forpaktere fram til 1960.Det kan være en av disse forpakterne som var de siste som lå og setret på Småtjønnsetra.
Iflg. vår kilde Anne Sofie Troye Nielsen (1929 - ) - "Bebe" husker hun ei dame som het Tørring som drev garden og låg på setra. Hun beskrives som ei stor og kraftig dame. Den budeia det her er snakk om, var Kirsten Tørring som var en av to søstre som forpaktet Solligarden under krigen.
På det grunnlaget kan en anta at seterdrifta ble avsluttet i første halvdel av 1940-tallet.
Knut Olav Haugland - ny bruker
Det resterende arealet på Solligarden (eks.bygningsmassen) med setrene Solligardsetra og Ingridstusetra på Småtjønnsetra ble i 1992 solgt til Knut Olav Haugland. Solligardens naust på Finnsjøen fulgte med på kjøpet. Garden Haugland er et bureisningsbruk fradelt areal fra Solligarden og hadde derfor inga seter fra før. Det interessante her er at bureisningsbruket (Haugland) til slutt kjøpte mesteparten av den resterende skogen og setrer av hovedbølet Solligarden.
Seterstua Seterstua er bygd i to etapper. Den eldste delen ligger lengst mot sør-vest ( t.v. når du ser seterstua ovafra).
Særrettsseter
Setra til Solligarden hevdes av eier å være ei såkalt særrettsseter. Dette er en betegnelse som brukes om setrer der sjølve garden har seter i allmenningen uten sjøl å ligge i allmenningen. Sollia Fjellstyre er ikke enige med nåværende eier om Solligardssetra på Småtjønnsetra er ei særrettsseter. Saken er fortsatt uavklart.
Dette uavklarte forholdet er bakgrunnen for at nåværende eier Knut Olav Haugland har lagt rehabiliteringa av setra på is. Han hadde en egen restaureringsplan som gikk over et tidsrom 1993-1998. Dette arbeidet skulle ende opp med at husene var satt i stand igjen der fjøset skulle tas til slutt. Planen var å ta setra i bruk som beite. Låven ble tatt ned, det ble søkt om og utvist tømmer i Atndalen og Setningen Statsallmenning. Tømmeret ligger på setertrøa enda, sammen med tømmeret fra låven. I et brev fra Sollia Fjellstyre den 30.3.95 ble eier bedt om å ikke gjerde inn setertrøa, ei heller hogge trær i området. Husene kunne restaureres, men ikke omdisponeres til annen bruk enn den opprinnelige.
Knut Olav Haugland sier til sollia.net at:" Vi hadde planer om å restaurere setra på Småtjønnsetra, men konfliktnivået med Fjellstyretble etter hvert så høgt at hele restaureringsplanen ble lagt på is. I følge det nevnte brevet fra Fjellstyret fikk vi ikke rydde setertrøa og sette den i stand. Vi kunne restaurere husene, men ikke til annen bruk enn som seter. Hva skulle vi med seterhus når vi ikke fikk ha setertrø? Vi følte rett og slett at Fjellstyret motarbeidet oss så godt de kunne."
Det eneste vi gjorde var å legge nytt tak på seterstua og et par andre hus. Vi mistet rett og slett lysta og piffen ".
Her er bildene:
Seterstua består av en eldre del (t.v.) og en del som er påpbygd senere (t.h.) Når dette skjedde, vites ikke.
Løa
Løa sett nedenfra
Restene av fjøset. Her skal det finnes et årstall som viser når fjøset b le satt opp.
Setersua er et vakkert syn
Om denne ovnen kunne tale....
Tømmeret fra låven som ble tatt ned.
Her sto låven i sin tid
Her ligger det tømmeret som ble framkjørt for restaureing av låven og fjøset.
Utsikt utover setervollen som nå er i ferd med å
gro igjen.
Bilde fra den gamle seterbebyggelsen fra 1938 da de gamle uthusene ennå sto oppe.
