Setra til Øvermoen

Publisert 10.05.2010 08:24

Bilde av setra til_Øvermoen på Mokjølen. Foto Hans Sollid
Øvermoen seter på Mokjølen
 
Øvermoen seter på Mokjølen ligger midt på setervollen. Det er nærmeste setra til den kaldkjølla som gir drikkevann til folk og avkjøling til setermaten. Det går en liten siklebekk i nordkant av setra, Vinterledbekken. Den gir drikkevann til dyra og lekevann til ungene.
Det er meget gamle hus på Øvermosetra. Eldste årstall som er hogget i en stokk er 1711. Men det er nok en stokk som er brukt i et annet hus på et annet sted før. Men sikkert er det at husene er over 200 år gamle.
Da gården Sollimoen ble delt og Storbekkmoen og Øvermoen ble resultatet, ble det slik at det var Storbekkmoen som ble størst, og Øvermoen ble senere husmannsplass.
Allerede før delingen hadde Sollimoen seter på Skardsetra, og Øvermoen fikk også sin seter der. Mot slutten av 1700-tallet ble også setra på Mokjølen ryddet og bygget. Øvermoen fortsatte med to setre gjennom hele 1800-tallet. Først på sommeren brukte de setra på Mokjølen, og den 20. august flyttet de til Skardsetra og brukte den i tre uker. I dette tidsrommet ble høy og lauv fra trøa på Mokjølen og fra utslåttene i området høstet.
 
Bare på Mokjølen
Bilde av Klara Utti. Foto fra Sollia 1Seterdrifta på Øvermoen er forholdsvis godt dokumentert. Bjørn Brænd skriver i sin Sollia 1 at besetningen av 1875 var en hest, fem kyr, ett ungnøt og fire sauer. De sådde en tønne bygg og satte ei halv tønne poteter. De hadde også en liten nepeåker.
I 1923 ble Øvermoen igjen selvstendig bruk etter mye over 100 år som husmannsplass. Det var Mathiesenselskapet som på den tida eide Storbekkmoen, og de ønsket å kvitte seg med husmannsbrukene. Da ble Øvermoen fraskilt og overdratt til husfolkene Karen og Ole Utti. Mokjølen og vedrett i ti år fulgte med i overdragelsen, men Mathiesen beholdt setra på Skardsetra og rettighetene i Hirkjølen statsallmenning.
I 1927 fikk Karen Utti enehjemmel på Øvermoen, og det ble sønnen Håkon som overtok etter henne. Han drev Øvermoen med mjølkeku til 1977 og ungdyr til 1978. Da ble også hesten levert. Både gårdsdrift og seterdrift ble lagt ned.
Fra rundt 1960 og til seterdrifta tok slutt, var det Lovise Mohaugen som var budeie på Øvermosetra. Mange tok turen til setra for å kjøpe ost og rømme og pultost, og de fikk servert kaffe og rømmevafler i den lille og meget trivelige seterstua.
Etter Håkon Uttis død var det en av hans nieser, Åse Odrun Huse på Bjørånes som arvet Øvermoen. Ingen bor der, og husene preges noe av forfall.
 
Kilde: Edvin Finstad