Setra til Midt-Brænd er en av de mest kjente setrene i Sollia gjennom den aktive bruken av setra fram gjennom de to siste generasjonene drivere av setra. På det meste kunne det være 1000 gjester på setra hos Sigrid Brænd  i løpet av en sesong.

Når setra ble anlagt er en litt usikker på. Nåværende eier, Terje Brænd, antyder forsiktig muligheten for at også denne setra kan ha vært anlagt tidligere men at den  i likhet med setrene på Vollkjølen har blitt bygd helt opp igjen av eierne av garden Midt-Brænd i Atnbrua.

Da må forholde oss til garden som har sin forhistorie på en auksjon der Ole Jacobsen Elgvasslien fikk tilslag på en liten plass i allmenningen. Han fikk med det et kongelig skjøte på plassen ”Brænden” i 1830. Bruket ble delt den 1. mai 1851. Til den søndre delen av daværende Brænd, senere kalt Søre-Brænd, hørte det ei seter, Brændsetra. Vi må anta at det her menes setra i Voldalen.

I en gammel stokk som er funnet på Midt-Brændsetra, finner en årstallet 1857. Dagens Midt-Brændseter er trolig fra dette året.    

 I 1874 søkte daværende eier av Midt-Brænd, Anders Olsen Brænd (1844-?)om å få ta opp igjen seterbruket i Brændsetra. Søknaden ble behandlet, men avslått av Amtet. Likevel kom setra i bruk igjen på nytt i 1875, og husene ble gjenoppbygde på gamle tomter.

Bare bua er igjen av det eldste. Denne murbua er gravd inn i bakken. Seterstua ble bygd av tørrfuru fordi den kunne tas i allmenningen uten utvisning. Stua hadde blått glass i vinduene, og det ble hogd hull i stokkene til å binde kyrne i om natta før det ble bygd ete eget fjøs. Da setra kom i bruk, hadde Jon og Jørund Sørebrænd med sine to kyr til seters for å få best mulig sommeravdrått av dem.

 I 1879 var det 6 kyr i Midt-Brændsetra; Påskeros, Penkoll, Førejul, Særngås, Olekolle og Morsline. Navnene er sirlig nedtegnet av daværende bruker Anders Olsen Brænd. Han noterte de viktigste hendelsene i sin almanakk.

I 1888 flyttet de hjem fra setra 28. september.

Datterdattera Klara og senere hennes sønn Odd fortsatte å notere det som skjedde i Midt-Brænd, og det som angikk deres årsrytme og liv i hverdag og fest. Les mer om dette i Sollia 2, s. 376.

I 1897 ble garden overdratt til Ole Andersen Brænd. Han var ugift og drev fiske og fangst som hovednæring. På disse områdene var han svært dyktig. Noe seterbruk av betydning ble det trolig ikke.

Seterstua ble bygd om i 1911 og fikk da skjule der det før bare var et stolpeverk med tak over.





Tidsskille

Ole overdro garden i 1921 til søsterdattera Klara og Embret A Brænd da de giftet seg. Embret var fra Uti og ble gift med Klara (1896 – 1988), datter av Marie og Lars Engebretsen Ødegårdshaugen. Klara vokste opp hos besteforeldrene Anders og Kari (Persdatter Barhaugen fra Sel 1847 - ?) fordi mora Marie døde i barselseng da klara var bare to og et halvt år. Du kan lese mer om det som skjedde i Sollia 2, s. 380.

Klara og Embret kom til å forandre både garden Midt-Brænd og setra i sin brukstid.

Låven som står på setertrøa, er en gammel låve som er flyttet dit fra Uti. Den hadde stått nederst i Utijordet nø for brua ved Øverhølender FV29 går i dag . 

45 somre på rad

Klara var aktiv budeie på setra i 45 somre på rad fra hun overtok garden i 1921 fram til 1964. Hun var også på setra hver sommer fra hun var to år til hun ble konfirmert.

En go'pratmed alle hadde Klara tid til. 












Seterlivet forandret seg mye i hennes tid. Da hun begynte som sjølstendig budeie, var det ro over seterlivet. Etter at ystepanne hadde kommet i sving, var det mulig å få en time for sjøl med bare fyring, og ellers muligheter for å legge seg nedpå i mitdskiftet.



Under krigen kom det folk til seters og nøt godt av gjestfriheten i fjellet. Mange utnyttet vennligheten og imøtekommenheten så mye at budeiene ble stresset og seterstellet hemmet.

Senere fortsatte seterbesøkene inn til den vegløse Midt-Brændsetra. I gjestebøkene er det over 600 besøkende som har skrevet navnene sine i de siste årene. Det tilsvarer en gjennomsnitt på 10 besøkende hver dag sommeren gjennom. De fleste av dem var hytteturister og elever ved leirskoler. Det meste av mjølkematen fra 11 kyr og 12-14 geiter ble da solgt på stedet.

Sigrid Brænd fortsatte denne setertradisjonen på Midt-Brændsetra i 14 år.
( 1965-1979)
 






I sesongen besøkte nær 1000 fotturister setra. Den var og er fortsatt uten bilveg, og all avdrått ble som før foredlet på stedet. Det meste ble solgt til turister som kom innom. Seterflyttinga var normalt ved St.Hanstid, mens hjemreisen skjedde omkring 20. september i Sigrids tid. Tt unntak var i 1976 da de flytter hjem i 15 cm nysnø allerede den 11. september.

Besetningen var i 1979 seks mjølkekyr, fire kviger, fire kalver, 16 geiter( siden 1925), og 30 vinterfora sauer. På garden brukte de ca. 50 lass med mose hver vinter.

Sigrid og Odd sluttet å setre i . Terje Brænd (1961 - ) og kona Gerd Karin Ås (1971- ) er i dag eiere og drivere av garden og setra i Voldalen. Det er i dag ingen aktiv drift på setra. 

 Her følger flere bilder som viser seterlivet på Midt-Brændsetra. 


Klatra ved ystegryta

Klara rører osten kald

Det samme her. I bakgrunnen ser vi setervegen der det stadig dukket opp gjester som både ville kjøpe ost, men som også skulle ha traktering.


Rokke var også i bruk. Bilder er muligens fra nede på garden.


Klara og Embret med sønnene fra v. Erik, Åge og Odd. Odd var den eldste og overtok garden. Sammen med sin kone Sigrid videreførte seterbruket for fullt, som det framgår av bildene ovenfor.

Klara mjølker geita







Utsikten mot Mid-Brændtjønna er upåklagelig






Fisket i denne tjønnet kunne før væremeget bra. Her har brødrene på Midt-Brænd Odd og Åge fått posere med fiskegarna, mens deres bror Erik ikke fikk være med på bildet... trodde de før de oppdaget at han hadde sneket seg med allikevel. Finner dere han?










Klara med geitkillingene












Vinteridyll








Familieidyll på dørhella. Sigrid, Terje og Odd