Setra til Ingridstua på Gammelsetra

Publisert 16.09.2010 09:10
Setra lå ovafor setra til Kirkestuen, og i dag er det svært vanskelig å finne rester av denne setervangen i terrenget.
Kari Eggen som kom til Eggensetra på Gammelsetra første gang i 1938, forteller at hun og mannen Einar Eggen fant restene av åra til seterstua i begynnelsen på 1940-tallet. Bygningene hadde derfor stått lenge til nedfalls allerede i 1940. – Det må ha vøre evindelig lenge sia, sa Kari til sollia.net sommeren 2010.
Når setra ble bygd er derfor ukjent. En kan anta at ettersom denne setra lå ovafor setra til  Kirkestuen på Gammelsetra, må den være bygd etter denne, dvs etter 1726.  I likhet med Kirkestuen har Ingridstua også seter på Småtjønnsetra. Hvilken seter som ble bygget først av setrene på Småtjønnsetra eller gammelsetra vites ikke. Men det er grunn til å anta at setra på Gammelsetra ble bygget først.
Kirkestuen hadde etter 1760-talet bygd høst- og vårseter på Småtjønnsetrene. Denne setra ble trolig brukt som vår- og høstseter så lenge de setret på Gammelsetra. Men dette er også usikkert, for det var jo litt av en forflytning fra Småtjønnsetrene over til Gammelsetra dit de flyttet først etter 10. august. Da skulle nemlig alle utslåtter på Gammelsetra være slått og høyet tatt vare på i løe og stakk.
Konklusjonen foreløpig må være at setra til Ingridstua på Gammelsetra ble anlagt samtidig eller etter setra til Kirkestuen og at setra til Ingridstua var den første som ble fraflyttet på Gammlesetra. Men etersom det ikke lar seg påvise noen rester av trehus på tomta, kan det være grunn til å anta at seterhusa ble flyttet fra Gammelsetra.  
Bilde av Ingridstua. Foto Bjørn BrændHistoria om Ingridstua (Snekkerstua)
Snekkerstua
Ser vi litt på historia til garden Ingridstua eller Snekkerstua som den opprinnelig het, finner vi Halvor Taraldsen (f. ca. 1683 – 1770). Han var fra husmannsplassen Atneosstua (Nordistu), og flyttet til Sollia omkring 1734 da planene om å bygge Setningsliens kirke ble lagt. Hit flyttet også byggmester Jon Jonsen og hans familie. Stedet fikk navn etter snekkerne som bodde der fram til 1749.
Ingridstua eller Snekkerstua som den på dette tidspunktet het, fortsatte å være bosted for handverkere, og jordvegen ble aldri hovedinteressen for de som bodde der. Det er derfor grunn til å anta at i denne perioden var det ingen som anla noen seter verken her eller der.
Ingridstua
Sitt nåværende navn Ingridstua fikk garden etter Ingrid Jonsdatter (1790-1811). Hun var gift med Ole Arnesen Lien. Hun skal ha vært en drivende kvinne som utvirket at de som husmenn under Sollien (Solligarden) fikk seter på Småtjønnsetra i henhold til lovens bestemmelser.  Men bygde dette driftige kvinnemennesket to setrer?
Ingrid og Ole ble oppsagt som husfolk og måtte fraflytte Ingridstua i 1833. Dette fordi solligardssønnen Ole Engebretsen giftet seg dette året og trengte et gardsemne. Han drev bruket til 1838 da han overtok Storbekkmoen og flyttet dit. Kanskje var det han som bygde setra til Ingridstua på Gammelsetra?
Den 1. mars 1892 inngikk Jon Dalbakken som bruker på Dalsbakken, en bytteavtale med kjøpmann M. Finstad, som eier av Solligarden, om å bytte husmannskontrakten fra å gjelde Dalbakken til å gjelde Ingridstua. Jon Dalbakken byttet samtidig setrene for de to brukene slik at Ingridstuas seterrett på Gammelsetra gikk over til Dalbakken. Også Ingridsstuas seterrett på Skardsetra ble overført til Dalbakken. Dette betyr at Ingridstua på dette tidspunket hadde seter på Småtjønnsetra, Gammelsetra og en seterrett på Skardsetra.
 Kilde: Solliaboka 1, Kari og Embret Eggen