Setra til garden Grøtdalen
Publisert 18.09.2012 06:00
Grøtdalssetra var seter under garden Grøtdalen ( grøtgrot - stein) som lå nede ved Atna mellom utløpene til Blankgryta og Storgryta. Garden som ble bygslet av Kronen og ryddet i 1754 - en frukt av dette års store "bureisingslov" som Hans kongelige oldenburske Majestet Fredrik V satte i sving, Det hele ble gjennomført av landmåler Baseballe.
Garden lå på østsida av elva og hadde i sin tid bruforbindelse vestover over Atna og ferdselsvei "over Åsa" til Ytterdalen i Sollia og sørover mot Mogrenda ved bru over Blankgryta, ei bru som fortsatt er i bruk som gangbru.
Setra ligger vest for Løvristbekken, og befant seg i et område som detterhvert ble regnet til Stor-Elvdal kommune.Men Grøtdalensdalsfolket regnet seg som sollivaæringer, hadde skyldfolk og søkte kirke der. Etter en skattestrid ble de "underlagt" Stor-Elvdal. Når vi nå tar med denne setra i serien setrer i Sollia, er det fordi denne setra tilhører setergrenda på Løvristen.
Når anlagt?
Setra ble anlagt av den første rydningsmannen på Grøtdalen, Peder Halvorsen Hanestadhavn fra Øvre Rendal, gift med Sigrid Pedersdatter Grøtting. Dette ekteparet bodde først i Sollistua ( den senere Kirkestua) i Øverdalen i Sollia.
Det er grunn til å anta at setra på Løvristen ble anlagt bare noen få år etterpå, for det var umulig å drive gard uten seter og derav beite i utmark.
Vi regner derfor med at setra ble anlagt like etter 1754.
Driftige folk
Både Peder Halvorsen Hanestadhavn og sønnene hans
- Halvor (f. 1760), neste bruker - gift med Maria Gundersdatter Ellevold fra Øvre Rendal.
- Peder (f. 1776 - senere gift med Kari Andersdatter til garden Tangen på Mogrenda i 1799)
- Simen ( f. 1772)
- Erik ( f. 1774)
var flinke skyttere. Mang en elg måtte bøte med livet i livet i de øde og vide traktene rundt garden, så vel i lovelige som i fredede tider. Men de kan heller ikke ha ligget på latsiden som rydningsmenn der på garden.
Da garden ble skyldsatt i 1774, 20 år etter at det startet med å rydde og dyrke der, kunne rydningsplassen Grøtdalen føde 15-16 store kreaturer, 20 småkreaturer - og litt mer - og hest. For å få dete hele til å gå rundt., måtte de her som andre steder ta mose, laøv, bar,bet og ris i utmarka. I middelmådige år kunne de avle 10-11 tønner korn, alt dette i følge Anders Fossvolds Bygdebok for Stor-Elvdal.
Da garden ble skyldsatt i 1774, 20 år etter at det startet med å rydde og dyrke der, kunne rydningsplassen Grøtdalen føde 15-16 store kreaturer, 20 småkreaturer - og litt mer - og hest. For å få dete hele til å gå rundt., måtte de her som andre steder ta mose, laøv, bar,bet og ris i utmarka. I middelmådige år kunne de avle 10-11 tønner korn, alt dette i følge Anders Fossvolds Bygdebok for Stor-Elvdal.
Maria som jagde alvdølen
Neste bruker var altså Halvor Pedersen (f. 1760), - gift med Maria Gundersdatter Ellevold fra Øvre Rendal. De fikk i 1806 tinglyst og i 1807 bygselseddel på bruket Grøtdalen av Nils Olsen Atneosen. Det er mulig at Halvors mor, Sigrid Pedersdatter, var død da og at dermed den første bygselen fra Baseballetiden var utgått.
Maria var et kraftig kvinnfolk av den typen som " selv sto opp og strede", som Anders Fossvold skriver.
I Marias tid kom det en alvdøl og begynte å tømre seg opp seterhus i nærheten av Grøtdalssetr hamneganger på Løvristen. Men Maria Gundersdatter likte ikke å ha noe ubedt naboskap. Med egne hender rev hun ned igjen de oppsatte seterhusa, og alvdølen måtte trekke seg tilbake. Restene av det nederste kvarvet ligger i skogbandet på vestsida av Blankgryta i følge og sist observert av Sverre Rønningen.
I Marias tid kom det en alvdøl og begynte å tømre seg opp seterhus i nærheten av Grøtdalssetr hamneganger på Løvristen. Men Maria Gundersdatter likte ikke å ha noe ubedt naboskap. Med egne hender rev hun ned igjen de oppsatte seterhusa, og alvdølen måtte trekke seg tilbake. Restene av det nederste kvarvet ligger i skogbandet på vestsida av Blankgryta i følge og sist observert av Sverre Rønningen.
Var det alvdølen Ola Johnsen fra Sørhus?
Denne alvdølen kan være Ola Johnsen fra garden Sørhus på Alvdal. Han var på jakt etter seter i disse traktene til tross for at det vart en heller strevsom og lang seterveg. Faktum er i alle fall at Ola Johnsen Sørhus bygde seg seter i Hattfløyet i 1835 (Haugsvagen). Dette var at kort varighet for den 9. september 1845 var retten satt og den samme Ola Johnsen Sørhus fradømt å ha seter der, "samt at nedrive de i denne sæter oppførte huse inden Sant-Hansdag 1856". Nå var det markestrekningen til gardene Hanestad og Grøtting han hadde begitt seg inn på.
Trolig er det her snakk om samme person som prøvde seg i traktene innafor Løvrøstsetra der han ble jaget av Maria Gundersdatter fra Grøtdalen. Når dette skjedde, om det var før eller ette "raidet" i Hattfløyet, vites ikke. Vi vet heller ikke om det er snakk om en og samme person.
Neste bruker
Neste bruker på Grødalen og derved bruker av setra, var Peder Halvorsen nr. 2, eldste sønn av Maria og Halvor. Han var gift med sitt søskenbarn Magnhild Olsdatter Ellevold. De fikk bygselseddel i 1818 på Halvors og Magnhilds livstid. De hadde to barn, Maria (f. 1816) og Kari (f. 1819).
Da Peder døde i 1828, ble Magnhild gift igjen med sin første manns søskenbarn, Anders Pedersen Tangen.
Sigrid Undset har skrevet vakkert og informativt om seterdrift, og noe om Sollia og om Grøtdalen, hvor en av hennes forfedre kom fra. Hun forteller også en (kjent?) historie om Anders Grøtdalen og Halvor Tangen
Sigrid Undset har skrevet vakkert og informativt om seterdrift, og noe om Sollia og om Grøtdalen, hvor en av hennes forfedre kom fra. Hun forteller også en (kjent?) historie om Anders Grøtdalen og Halvor Tangen
- "Tangguten" - på bjørnejakt. Tangguten var visst en viden kjent bjørnejeger.
Det er i boka "Lykkelige dager", som hun opprinnelig skrev for amerikanske barn under krigen i USA, hun forteller dette. Boka ble utgitt i Norge etter krigen, og ble trykt opp på ny i 2007.
Opphør Anders og Magnhild hadde ei datter, Olianne ( 1830-1914) Hun ble gift med Arne Amundsen Lien (1834-1911) fra Sollia. De var barnløse, og da Magnhild som eldste gjenlevende døde i 1883, utløp bygselen. Arne og Olianne flyttet da til Sollia og garden har senere ikke vært bebodd. Vi vet ikke hvorfor det ble setret fra Grøtdalen på Løvristen i perioden fra da bygselen utløp i 1883 til først på 1900-tallet som vi har grunn til å tru var det siste året setra ble drevet fra Grøtdalen.
Ny seterdrift
Etter et opphold i bruken av Grøtadlssetra fram til 1911, brukte Pauline Rønningen i "samdrift" med Anbjørg Tangen ( bestemor til Bjørn Tangen) setra fra 1911-16. Det fortelles at de losjerte i hver sin ende av seterstua. De skulle begge havne på Laøvrøstsetra.Mathiesen overtar
Sjøl om Arthur Mathiesen &Co AS hadde kjøpt Stor-Grytdalssameiet av CC Brun og ”Grøtdalslien” + Grøtdalssameiet (det arealet som låg ovenfor den produktive skogen og som var blitt teigdelt) ,var gardsbruket og setra til Grøtdalen eid av brødrene Koppang som hadde bosatt seg på Atna. De hadde i sin tid kjøpt garden Grøtdalen av Mathiesenselskapet. Da Mathiesen ville tillate nye setrer på Løvrøstsetrene, ble det sak med disse med sin gamle seterbruk (Grøtdalen ). Se rettsdokumenene her - side 1 - side 2.
Høyesterettsdom avsagt 25/5 1926 hvor grunneier Arthur Mathiesen gis rett i å leie ut restbeite . Som dommen sier: "Ældre havneberettigede i sæterstrækningen kan ikke motsætte sig, at grundejeren tillater anden gaard at havne i strækningen, saa længe denne gir mere end tilstrækkelig beite."
Dette vr til fordel for Dorthinus Tangen på Vatne. Brødrene Koppang hadde sjøl ikke dyr i området , men det refereres til i dommen at Grøtdalen fra gammelt hadde 20 kreaturer, 2 hester og småfe.
Les rettsdokumentet side 1 - side 2 her.
Mathiesenselskapet kjøpte senere tilbake Grøtdalen fra brødrene Koppang.
Flere setrer
Anbjørg Tangen og mannen Dorthinus bygde seg Vatnesetra i 1917, mens Pauline og mannen Gustav Rønningen bygde Rønningsstera i 1933.
Anbjørg Tangen og mannen Dorthinus bygde seg Vatnesetra i 1917, mens Pauline og mannen Gustav Rønningen bygde Rønningsstera i 1933.
Seterstua på Grøtdalssetra ble revet ned og sagd opp til ved av Embret Mohaugen og en til, trolig i 1954.
I dag står det bare igjen rester av uthusene.
Kilder:
Anders Fossvold: Bygdebok for Stor-Elvdal - bind 1
Jo Øvergaard
Sverre Rønningen
H.S.
