Setra til garden Vatne
Publisert 18.12.2012 14:59
Setra ligger idyllisk til på nord-vestsida av Løvrøstbekken som den nest øverste i setergrenda.
Leiekontrakt fra 1919
Leiekontrakt mellom Mathiesen og Dorthinus Tangen på garden Vatne på Mogrenda på seter/setertrø til Vatne ble datert 1/3 1919. Avtalen omfattet et areal på 6 dekar og med rett til ved av tørrt på bakken og av løvskog som var utjenlig til annet.
Avgift er satt til kroner 10,- årlig og avtalen varer i 99 år forutsatt at avtalens punkter overholdes.
De første brukerne av setra
Neste brukerLeiekontrakt fra 1919
Leiekontrakt mellom Mathiesen og Dorthinus Tangen på garden Vatne på Mogrenda på seter/setertrø til Vatne ble datert 1/3 1919. Avtalen omfattet et areal på 6 dekar og med rett til ved av tørrt på bakken og av løvskog som var utjenlig til annet.
Avgift er satt til kroner 10,- årlig og avtalen varer i 99 år forutsatt at avtalens punkter overholdes.
Men helt knirkefritt var det ikke å etablere seg på Løvrøstsetra.
Beiterett
Beiterett
I likhet med Tangsetra hadde Vatnesetra opprinnelig ikke beiterett på sørøstsida av Løvrøstbekken. Dette hadde sin bakgrunn i et forlik mellom Atnlienbrukerne og Peder P Tangen (på Tangsetra) om at alt beite skulle foregå på sørøstsida Løvrøstbekken. Forliket mellom CC Bruun og Peder P Tangen ( på Tangsetra) er datert 27 august 1870. At det relativt raskt etablerte seg en praksis om at dyra ”ble lokket” både nedover langs bekken på begge sider, mot Slåtten og mot Åsen er en annen historie. Tålt bruk er et høvelig uttrykk om dette.
Beiterett på sørøstsida av Løvrøstbekken fikk Vatnesetra etter en dom i Høyesterett avsagt 25.mai 1926 der der grunneieren Arthur Mathiesen gis rett til å leie ut restbete. Saken mellom Mathiesenselskapet og brødrene Olaf og Ivar Koppang hadde pågått siden Dortinus Tangen inngikk leiekontrakt i 1919.
Men dette gjaldt bare for beting på den andre sida av bekken i forhold til der setra lå.
Beiterett på sørøstsida av Løvrøstbekken fikk Vatnesetra etter en dom i Høyesterett avsagt 25.mai 1926 der der grunneieren Arthur Mathiesen gis rett til å leie ut restbete. Saken mellom Mathiesenselskapet og brødrene Olaf og Ivar Koppang hadde pågått siden Dortinus Tangen inngikk leiekontrakt i 1919.
Men dette gjaldt bare for beting på den andre sida av bekken i forhold til der setra lå.
Problemfri beiting
Dette med beiting på nordvestsida av Løvrøstbekken ble aldri noe problem fordi Atnliengardenes seterbrukerne på Utisetra og Nyeggsetra i Stor-Grytdalen hadde store beiteområder og deres beitebruk ble mindre. Etter krigen var det etter hvert slutt på setringa i Stor-Grytdalen.
Det var dessuten sosialt å besøke hverandre sjøl om veien var i lengste laget mellom Løvrøstsetra og Stor-Gryrtdalssetra. Budeiene kunne da overnatta hos hverandre, mens ungjentene sikkert tok seg av seterstellet da det var dags for slik utflukt.
Det var dessuten sosialt å besøke hverandre sjøl om veien var i lengste laget mellom Løvrøstsetra og Stor-Gryrtdalssetra. Budeiene kunne da overnatta hos hverandre, mens ungjentene sikkert tok seg av seterstellet da det var dags for slik utflukt.
De første brukerne av setra
Det var altså Dorthinus Tangen og hans kone Anbjørg f. Noren som var de første brukerne på setra.
De brukte Grøtdalssetra noen år før de selv leide grunn og bygde Vatnesetra. Pauline Rønningen brukte i "samdrift" med Anbjørg Tangen brukte Grøtdalssetra i 1911-16. Det fortelles at de losjerte i hver sin ende av seterstua.
Anbjørg Tangen var budeie på setra i vel 20 år. Hun døde i 1942. Det fortelles at Anbjørg dette året red til hest både til og fra under seterflyttinga
De brukte Grøtdalssetra noen år før de selv leide grunn og bygde Vatnesetra. Pauline Rønningen brukte i "samdrift" med Anbjørg Tangen brukte Grøtdalssetra i 1911-16. Det fortelles at de losjerte i hver sin ende av seterstua.
Anbjørg Tangen var budeie på setra i vel 20 år. Hun døde i 1942. Det fortelles at Anbjørg dette året red til hest både til og fra under seterflyttinga
Peder Tangen, født 1892, var eldste sønn av Anbjørg og Dorthinus og overtok Vatne og Vatnesetra da Dorthinus døde i 1952. Peder var ugift.
Dattera til Anbjørg og Dortinus, Astrid Tangen, som var gift Rusten på Høløya, overtok seterstellet etter moras død fra og med sommeren 1942. Hun var budeie på Vatnesetra fram til og med sommeren 1945. Astrid hadde åtte kyr med seg på setra, tre egne og fem kyr fra Vatne.
Det har altså ikke vært seterdrift siden 1945.
Det har altså ikke vært seterdrift siden 1945.
Dagens eier
Setra eies og drives i dag av Brynjar Tangen, eier og driver på bruket Holmsbu.
Hvor mange kyr hadde de på Vatnesetra?
Det er fem båsplasser på den ene sida og tre på den andre sida i fjøset. Grisehuset stod i skogkanten litt nedenfor seterstua.
Tora Brænd, niese av Peder Tangen, fortalte at hun 17 år gammel var "vikarbudeie"
på Solheimsetra ei uke sommeren 1947 (da Goro Lien skulle hjem for å stelle i stand til mannens, Ottar Liens, 50-årsdag). Tora fortalte at budeiene pleide å spise "dugurd" hos hverandre etter tur; det var Signe Tangen, Goro Lien og Pauline Rønningen. Det var vanlig at budeiene i ei setergrend åt dugurd hos hverandre på omgang. Dette var en god tradisjon på Løvrøstsetra.
Reidun Tangen, niese av Peder Tangen forteller om sin onkel Peder var veldig glad i å være på setra også i alle år etter at seterdrifta var over. Han var jo alene, og syntes det var trivelig at jeg likte meg så godt der og gjerne ville være med på setra, fra jeg var
11-12 år på slutten av 1950-tallet. Det var ikke bare om sommeren vi var på setra; på 1970-tallet var vi på Løvristen også i påsken, Peder, Tom (gift med Reidun - red,. anm.) og jeg. Det kunne være nokså "hustre" i den gamle seterstua, og det var jo ikke skiløyper, men det var fine påskeferier likevel!
Rikt fiske
Peder likte godt lange fisketurer, og hadde fisket i seterbekken, Storgryta og Blankgryta siden han var liten gutt. Det er mulig det ble satt en rekord den gangen vi fikk 150 ørret på en dag (Peder, Tom og jeg). Fisken er liten, men god! Dette skjedde i Blankgryta en sommer på 70-tallet, da var Peder over 80 år.
Peder likte godt lange fisketurer, og hadde fisket i seterbekken, Storgryta og Blankgryta siden han var liten gutt. Det er mulig det ble satt en rekord den gangen vi fikk 150 ørret på en dag (Peder, Tom og jeg). Fisken er liten, men god! Dette skjedde i Blankgryta en sommer på 70-tallet, da var Peder over 80 år.
Anekdote:
Mildrid Kjølhamar født Tangen var med på Vatnesetra fra ho var 9 år. Ho gjorde en del "otoktstykjer". En gang hoppet ho kvast inn i seterstua på Rønningssetra og skrek til. Ho bråskremte Pauline som stod og rørte i møssmørgryta. Ho bråskvatt og vart veldig sint -Å nå blir fuil møssmøret mitt sennete å. Det var noe av det verste som kunne skje for ei budeie av det gamle slaget. Neppe av det øyeblikket ho ikke fikk rørt men noe alvorsamt kunne slike fikt resultere i. Det skjønte småjinta av den alvorlige skjennepreken. Pauline var ei dame det stod respekt av. Så ho våget ikke å skremme ho flere ganger.
Prøvde seg med seterdrift før:
Etter et opphold i bruken av Grøtadlssetra fram til 1911, brukte Pauline Rønningen i "samdrift" med Anbjørg Tangen denne Grøtdalssetra 1911-16. Det fortelles at de losjerte i hver sin ende av seterstua. De skulle begge havne på Laøvrøstsetra, Anbjørg allerede i 1919 og Pauline i 1933.
Prøvde seg med seterdrift før:
Etter et opphold i bruken av Grøtadlssetra fram til 1911, brukte Pauline Rønningen i "samdrift" med Anbjørg Tangen denne Grøtdalssetra 1911-16. Det fortelles at de losjerte i hver sin ende av seterstua. De skulle begge havne på Laøvrøstsetra, Anbjørg allerede i 1919 og Pauline i 1933.
Historien om vedskålen/"sovestua" på Vatnesetra. Reidun Tangen forteller:
Den er bygd i 1915 (årstallet er hogd inn i en stokk over døra inne). Onkel Peder fortalte at den opprinnelig ble bygd av Mathiesen med tanke på tømmerdrift, men den ble aldri brukt for dette formålet. Da bestefar Dorthinus Tangen inngikk bygslingsavtale med Mathiesen om seter på stedet, fulgte altså koja med. På midten av 1970-tallet oppstod det en viss uklarhet om hvem som eide koja. Erich Mathiesen mente den var hans, og hadde planer om å flytte den (jeg tror planen var å flytte den til det nye stedet han bygde nær Storgrytdalssetra). I samtale med EM ble vi enige om at jeg i stedet skulle kjøpe den, slik at den fortsatt kunne stå på Vatnesetra. Jeg kjøpte den for kr 1 500 i november 1975.
Den er bygd i 1915 (årstallet er hogd inn i en stokk over døra inne). Onkel Peder fortalte at den opprinnelig ble bygd av Mathiesen med tanke på tømmerdrift, men den ble aldri brukt for dette formålet. Da bestefar Dorthinus Tangen inngikk bygslingsavtale med Mathiesen om seter på stedet, fulgte altså koja med. På midten av 1970-tallet oppstod det en viss uklarhet om hvem som eide koja. Erich Mathiesen mente den var hans, og hadde planer om å flytte den (jeg tror planen var å flytte den til det nye stedet han bygde nær Storgrytdalssetra). I samtale med EM ble vi enige om at jeg i stedet skulle kjøpe den, slik at den fortsatt kunne stå på Vatnesetra. Jeg kjøpte den for kr 1 500 i november 1975.
Løa på Vatnesetra.
Peder Tangen og Tom Buxrud, gift med Reidun Tangen, la nytt torvtak på fjøset på Vatnesetra sommeren 1973. 35 år senere, sommeren 2002, måtte det igjen legges nytt tak på fjøset. - Da la Tom og vår sønn Ola nytt tak, denne gangen ble det ikke torv, men plater, forteller Reidun Tangen.
Peder Tangen og Tom Buxrud, gift med Reidun Tangen, la nytt torvtak på fjøset på Vatnesetra sommeren 1973. 35 år senere, sommeren 2002, måtte det igjen legges nytt tak på fjøset. - Da la Tom og vår sønn Ola nytt tak, denne gangen ble det ikke torv, men plater, forteller Reidun Tangen.
Bilde av Anbjørg og Dortinus Tangen med fem av seks voksne barn og tre barnebarn Vatnesetra.
Foran fra v. Astrid Tørmoen, Anbjørg Tangen f. Noren - kona til Dorthinus Tangen, i fanget hennes barnebarnet Håvard Tørmoen, videre Dorthinius Tangen med barnebarnet Randi Tørmoen - senere gift Trønnes.
Bak fra v. Dagfinn Tangen - flyttet til Karlstad i Målselv - lærer - senere skoleinspektør i Målselv - Peder Tangen (Vatne) besøkte han en gang på moped, videre som nr. to fra v. Guttorm Tangen - innerst - skogsarbeider på Tryli, Bjarnhild Tangen - gift Tørmoen, Asbjørn Tangen - anla garden Holmsbu i 1930 og Peder Tangen - som overtok eiendommen Vatne og derved setra.
Seterstua mot sør.
På 1950-tallet la Peder på nytt tak - bølgeblikkplater som ble lagt rett oppå torva. dette holdt i over 50 år, men på grunn av lekasje måtte det legges nytt tak sommeren 2012. Denne gangen ble torva fjernet, og det ble lagt isolasjon og stålplater.
Peder Tangen, i karakteristisk posisjon. Han likte å lese. Han eide og bodde på Vatne til sin død i 1979, var tømmerhogger. Siden han var ugift, ble det altså slutt på seterdriften noen få år etter at mora Anbjørg døde i 1942.
Ragna Tangen - svigerinne av Peder Tangen - i døra til seterstua (1970).
Bjarne Tangen fra nabosetra Tangsetra, gjør seg klar til fisketur i Løvrøstbekken
Reidun Tangen med ektemannen Tom Buxrud ved grisehuset på Vatnesetra i 1970.
Vedskålen (opprinnelig en tømmerkoje) ble tatt ned og lagt opp igjen sommeren 1976 (fungerer som "sovestue"). Les egen historie om denne i teksten ovenfor.
Kilder:
Bjørn Tangen
Reidun Tangen
Sverre Rønningen
H.S.
