Setra til garden Tangen
Publisert 11.10.2012 06:00
Setra ligger på setergrenda Løvristen og kommer fra garden Tangen på det vi kaller Tangsida på Mogrenda. Garden het opprinnelig Bergehøltangen, et navn som ble endret til Tangen ca. 1865. Setra der den står i dag, ble bygd i 1869-70, men før det lå den ei kort stund på østsida av Seterbekken (Løvrøstbekken).
Tradisjon
Det lever en tradisjon både ved Atnbrua og på Mogrenda om at en av Moa gardene ved Atnbrua , hadde seterbruk ved Løvrøstbekken før Grøtdalen etablerte sin. Det er for øvrig kortere vei hit enn for eksempel inn til setrene som ble anlagt i Stor-Grytdalen. Men beitegrunnlaget er av langt dårligere kvalitet i Løvrøsta og langs bekken nedover, enn i Grytdalene. Det heter seg at seterbruket ble byttet bort mot ei tønne korn.
Løvrøstbekken som grense
Imidlertid passet brukerne i Atnelien godt på Løvrøstbekken som grense. Garden Grøtdalen og senere seterbrukere skulle holde seg på sør og østsida av bekken. At garden Grøtdalen etter hvert fikk en slått i Stor-Grytdalen er en parentes her og har kanskje sammenheng med felles blesterbruk i ”Slåtten”?
Flytter fra Nanestad-Nysetra
Da garden Tangen måtte flytte setra si fra Hanestad-Nysetra etter at bygselen på 99 år gikk ut, søkte de til sine skyldfolk på Grøtdalen og deres ensomme seter i Løvrøsta. Den ble bygget oppatt like nedenfor Grøtdalens seter på østsida av ”Seterbekken” (Løvrøstbekken). Tangen flytta seterhusene sine på nordsida av Lauvrøstbekken i 1869-70 og hadde derved halve setervollen sin også på Stor-Elvdalsgrunn. Grensa mellom gamle Sollis kommune og Stor-Elvdal gikk nemlig ved seterbekken (Løvrøstbekken).
På begge sider av Seterbekken (Løvrøstbekken)
Eiendomsskifter og turbulens blant eierne av det store Stor-Grytdals-sameiet (opprinnelig eid av de 5 Atneligardene), ble forsøkt utnyttet med at seterhusa ble flyttet på den andre sida (nord eller vestafor) Seterbekken (Løvrøstbekken). Men Atneliebrukerne visste å passe på, og det ble et forlik om at seterhusa skulle få stå, men at alt beite skulle foregå på andre sida av bekken( østsida). Forliket mellom CC Bruun og Peder P Tangen er datert 27 august 1870.
På Løvrøstsetra hadde de seterrett bare til egne dyr, ikke andres dyr.
Tangen kjørte de gamle husene på Hanestadnysetra med seg til setra på Løvræstsetra.
Seterstua utvidet
Den stua som står nærmest bekken i dag sto opprinnelig litt lenger oppe på setervangen. Den ble tømret opp av gutta på garden , Enok Tangen og brødrene hans, for å få bedre plass på setra. Sjølve seterstua var nemlig temmelig lita og det ble etter hvert for liten sengeplass.
Slått
Tangsetra hadde en slått med løe helt nede ved Blankgryta på Rudshyttesida - nedafor og på sørsida av Blankgryta der turistvegen krysser elva. Tangen kjørte høy derfra ned på garden på Mogrenda om vinteren med okser fordi hestene var opptatt med tømmerkjøring. De kunne ikke kjøre isen nedover Blankgryta pga Storfallet slik at de grov en veg fra Blankgryta opp egga og kjørte skogen nedover.
Brukere av Tang setra:
1. Det var Peder P Tangen ( Peder Pedersen nr. 3) (1835 - 1922) g. første gang med Anne Eriksdatter Mohaugen (1835 - 1876) som ryddet og lå på setra først. Senere gift med Mari f. ?(1855 - 1935)
Fra Tangen var det den gang 10-12 kreaturer pluss hester og småfe.
Det finnes et bilde av denne Peder i Fossvolds Stor-Elvdalsbok.
2. Neste bruker av setra var hans sønn Anders Pedersen Tangen (1884 - 1943 ) g.m. Margit Pedersdatter Modal (1891 - 1975). De lå på setra fra begynnelsen av 1900-tallet.
3. Neste og siste buker av setra var Rolf Tangen (1912 - 1996) g.m. Signe (1920 - 2008). I 1952 eller 53 sluttet Signe og Rolf Tangen med krøtter og dermed var det slutt på seterdrifta. Senere har det ikke vært noen form for drift på setra.
Rypegutt
Rolf Tangen var i sine yngre år" sammen med Enok Øvermoen "rypegutt" for Cissy Mathiesen og Arthur Mathiesen som jaktet ren, rype, bekkasiner,og storfugl fra sin jakthytte på Løvrøstsetra. Arthur Mathiesen var den gang disponent i firmaet Arthur Mathiesen & Co A/S som eide store skogeiendommer, bl.a. i Sollia og Stor-Elvdal.
Rypeguttene var gode følgesvenner og medhjelpere for de som jaktet på Løvrøsten. Det er grunn til å tru at også Ottar Lien og Asbjørn Tangen fra hhv Solheimsetra og Vatnesetra også fungerte som rypegutter.
Utleie av setra
Seterhusene var ei tid utleid til Øystein Vaagan.
Solgt
Tangsetra ble i solgt til Mathiesen Atna i 2003. De har i de senere årene gjenopmført full renovering og bygd bl.a. ny seterstue. Se bildene nedenfor.
Rypegutt
Rolf Tangen var i sine yngre år" sammen med Enok Øvermoen "rypegutt" for Cissy Mathiesen og Arthur Mathiesen som jaktet ren, rype, bekkasiner,og storfugl fra sin jakthytte på Løvrøstsetra. Arthur Mathiesen var den gang disponent i firmaet Arthur Mathiesen & Co A/S som eide store skogeiendommer, bl.a. i Sollia og Stor-Elvdal.
Rypeguttene var gode følgesvenner og medhjelpere for de som jaktet på Løvrøsten. Det er grunn til å tru at også Ottar Lien og Asbjørn Tangen fra hhv Solheimsetra og Vatnesetra også fungerte som rypegutter.
Utleie av setra
Seterhusene var ei tid utleid til Øystein Vaagan.
Solgt
Tangsetra ble i solgt til Mathiesen Atna i 2003. De har i de senere årene gjenopmført full renovering og bygd bl.a. ny seterstue. Se bildene nedenfor.
Båsplasser: 8
Seterveg:
Fra bruket Tangen på vestsida av Atna ved Mogrenda gikk vegen oppover langsmed Atna forbi Myrfloen til brua over Blankgryta. Deretter setervegen til Grøtdalen oppover lia under Fallbakken og videre fram til grasslettene ved Løvristbekken og Løvristen.
Kilde Sverre Rønningen oppgir:
Pauline Rønningen - hans bestemor - kom fra nabogarden i sør på Tangsida, Tangen, og hadde vokst opp med Tangsetra.
H.S.
Her er bildene:
H.S.
Her er bildene:
Bilde av setra fra gamledager. Bildet er tatt etter at seterstua ble utvidet.
Bilde fra setra i gamledager. Bildet er tatt etter at seterstua ble utvidet.
Ukjente gjester på seterstyuetaket sammen med Per og Terje Tangen. Dette kan være Bjarne Tangen - bror til Rolf Tagnen sammen med kona Ingeborg.
Signe og Rolf Tangen på setra sammen med sine to sønner Per og Terje - i armene til Signe.
Ukjent gjest (t.v.) på seterbesøk. Her sammen med fra v. Elida Andreassen med Terje i armene og Signe Tangen med sønnen Per.
Lykkelige dager på setra for parhestene og brødrene Terje og Per Tangen
Ukjent ved seterbekken (Løvrøstbekken). Dette kan være Ingeborg Tangen, kona til Bjarne Tangen.
Ukjent sammen med Rolf Tangen med Løvåsen i bakgrunnen.
Ukjente personer på Åsfjellet. Dette kan værer Bjarne Tangen og kona hans Ingeborg. I bakgrunnen Sølnkletten.
Noen av de gamle seterhusene rives
Seterhusene på den tida da de begynte å rive fjøset.
Her er bildene fra slik Tangsetra ser ut i dag:
Kilder:
Per Tangen
Terje Tangen
Sverre Rønningen
Jo Øvergaard
Chr. P Mathiesen
