Setra til garden Solheim på Mogrenda
Publisert 30.10.2012 07:51
Setra ligger idyllisk til med Løvrøstbekken omtrent midt i setergrenda. Solheimsetra har avtale om bygsling på 99 år datert 1933. Den ble altså anlagt umiddelbart etterpå. Avtalen omfattet et areal på 4 dekar og med rett til ved av tørt på bakken og av løvskog som var utjenlig til annet.
Beiterett
I likhet med Tangsetra og de to andre setrene Vatnesetra og Rønningensetra, hadde Solheimsetra opprinnelig ikke beiterett på nordvestsida av Løvrøstbekken. Dette hadde sin bakgrunn i et forlik mellom Atnlienbrukerne og Peder P Tangen om at alt beite skulle foregå på sørøstsida Løvrøstbekken. Forliket mellom CC Bruun og Peder P Tangen er datert 27 august 1870.
På nordsida-vest hadde de ikke noe å gjøre med sine beitedyr. At det relativt raskt etablerte seg en praksis om at dyra ”ble lokket” både nedover langs bekken på begge sider, mot Slåtten og mot Åsen er en annen historie. Tålt bruk er et høvelig uttrykk om dette.
Beiterett på sørsida av Løvrøstbekken fikk de etter at Dortinus Tangen på Vatnesetra i Høyesterett i 1926 vant saken som Olaf og Ivar Koppang som eiere av Grøtdalssetra hadde anlagt mot han om beiteretten på sørøstsida av Løvrøstbekken.
Det var denne dommen som åpnet mulighetene for gardene Solheim og Rønningen til å få etablert setrer på Løvristen.
På nordsida-vest hadde de ikke noe å gjøre med sine beitedyr. At det relativt raskt etablerte seg en praksis om at dyra ”ble lokket” både nedover langs bekken på begge sider, mot Slåtten og mot Åsen er en annen historie. Tålt bruk er et høvelig uttrykk om dette.
Beiterett på sørsida av Løvrøstbekken fikk de etter at Dortinus Tangen på Vatnesetra i Høyesterett i 1926 vant saken som Olaf og Ivar Koppang som eiere av Grøtdalssetra hadde anlagt mot han om beiteretten på sørøstsida av Løvrøstbekken.
Det var denne dommen som åpnet mulighetene for gardene Solheim og Rønningen til å få etablert setrer på Løvristen.
Problemfri beiting
Dette ble aldri noe problem fordi Atnliengardenes seterbrukerne på Utisetra og Nyeggsetra i Stor-Grytdalen hadde store beiteområder og deres beitebruk ble mindre. Etter krigen var det etter hvert slutt på setringa i Stor-Grytdalen.
Det sosiale
Det var dessuten sosiale å besøke hverandre sjøl om veien var i lengste laget. Budeiene kunne da overnatta hos hverandre, mens ungjentene sikkert tok seg av seterstellet da det var dags for slik utflukt.
Bygslingsavtale
Avgift var satt til kroner 10,- årlig og avtalen varer i 99 år forutsatt at avtalens punkter overholdes.
Avgift var satt til kroner 10,- årlig og avtalen varer i 99 år forutsatt at avtalens punkter overholdes.
Avtalen er inngått mellom Arthur Mathiesen & Co som grunneier og Ottar Lien på Solheimsetra som leietaker.
Første bruker
Det var altså Ottar Lien (1897 - 1974)) gm. Goro Pedersdatter f. Tangen (1900 - 1982) som var de første brukerne av Solheimsetra.
Slutt på setringa
Goro og Ottar Lien sluttet å setre i 1954, samtidig med Rønningssetra. Goro og Ottar Lien hadde ku hjemme på Solheim fram til 1968.
Det er bare Goro Lien som har ligget som budeie på Solheimsetra. Andre brukere på garden Solheim på Tangsida på Mogrenda har ikke setret på denne setra.
Neste eier
Neste eier av setra var Arvid Lien (1919-1999) - sønn av Ottar Lien, gm. Else Marie f. Mohaugen (1920 - 1979).
Nåværende eier
Setra eies i dag av Øyvind Lien.
Anekdote:
Tora Brænd, niese av Peder Tangen på Vatnesetra fortalte at hun 17 år gammel var "vikarbudeie" på Solheimsetra ei uke sommeren 1947 (da Goro Lien skulle hjem for å stelle i stand til mannens, Ottar Liens, 50-årsdag). Tora forteller at budeiene pleide å spise "dugurd" hos hverandre etter tur; Signe Tangen, Goro Lien og Pauline Rønningen. Det var en god tradisjon på Løvrøstsetra at budeiene åt dugurd hos hverandre på omgang. De gikk også en gang om sommeren på besøk til sine seternaboer på Stor-Grytdalssetra ( Nyeggen og Uti). Da gikk de gjerne en sti uta Løvåsen, gjennom Slåtta og kom direkte fram til setra .
Kilde:
Jo Øvergaard
Sverre Rønningen
Åse Engen
Tor Rønningen
Reidun Tangen
Fra Solheimsetra: Fra venstre En svenske, Sigvart Hallmann er på på besøk. Han var gift med søster til Sigrid Rønningen (kona til Gudmund), videre er det Margit Tangen, Peder Vatne, Gudmund Rønningen, Goro Lien og Pauline Rønningen. Foran fra v: Odd Martinsen og Tor Rønningen.
Fra Solheimsetra. Ca. 1950. I døråpningen: Gerd og Alf Martinsen. På krakk foran Goro Lien med barnebarna Åse Mildrid og Odd Martinsen.
Fra jakthytta til Mathiesen. Ca. 1944. "Seterfriere" . Fra v: Alf Martinsen, Gerd Lien,(senere gift med Alf Martinsen), Magne Martinsen(bror til Alf )og Sigrid Tangen,(senere gift med Åge Brænd)
