Setra til garden Eggen i Ytterdalen
Publisert 26.08.2010 08:00
Eggsetra på Gammelsetra må antas å være fra aller først på 1700-tallet. Garden hadde høst- og vårseter på Skardsetra. Den ble overdratt til Sollivolden i 1929.
10. august kunne de flytte til Gammelsetra. Da skulle alle utslåtter være slått og høyet tatt vare på i løe og stakk.
Litt historikk:
Rydningsarbeidet i Eggen startet omkring 1700, visstnok i et trøland i bakken ovafor blesterhyttene ved setningen. Det var Ole Solliens datter Siri og mannen Peder Eggen som fikk bygge seg opp en liten sjølstendig plass under Solliens bygselsrett.
10. august kunne de flytte til Gammelsetra. Da skulle alle utslåtter være slått og høyet tatt vare på i løe og stakk.
Litt historikk:
Rydningsarbeidet i Eggen startet omkring 1700, visstnok i et trøland i bakken ovafor blesterhyttene ved setningen. Det var Ole Solliens datter Siri og mannen Peder Eggen som fikk bygge seg opp en liten sjølstendig plass under Solliens bygselsrett.
Neste brukere var Peder Hågensen fra garden Eggen i Alvdal og kona Marte Engebretsdatter Sollien.
Da Peder Hågensen døde i 1763 flyttet Knut Larsen Bakken fra Stor-Elvdal inn på Eggen sammen med kona Ragnhild Tomasdatter som var fra Sollien.
Kristen Knutsen Sollimoen overtok mange år senere en tredjedel av eiendommen til Engebret Sollien, ble Eggen lagt som husfolksplass under Sollimoen.
Sjølstendig bruk
Da Kristen solgte Sollimoen i 1767, ble Eggen unntatt fra salget og fikk derved status som sjølstendig bruk med alle slags rettigheter i den opprinnelige Solliens skogsterkning.
Da Kristen solgte Sollimoen i 1767, ble Eggen unntatt fra salget og fikk derved status som sjølstendig bruk med alle slags rettigheter i den opprinnelige Solliens skogsterkning.
Ved utskifting av bruksretter i Sollien sameieskog 1876/77, ble plassen Øvre og Nedre Eggen seter på Gammelsetra gjenstand for behovsvurdering.
Til erstatning for bruksretten i Solliens skogstrekning som nevnt ovenfor, ble Eggen tilelt en seterteig oppe på Gammelsetra. Daværende bruker Engebret Eggen anket denne tildelingen og ba om utskifting idet han påsto å nærmest ikke ha fått noen teig, og at han ikke kunne finne verken tømmer, never eller gjerdefang. Klagen førte til at han fikk ta ut åtte tylfter tømmer med 10 alens lengde og sju tommer i topp, det var en tylft mer enn det som var foreslått i utskiftingen. Ola K Eggen dyrket opp ei trø nederst på teigen her i sin tid. Det ble gode høyavlinger så han fikk satt opp en to-etasjers låve nederst på setertrøa. Den står der den dag i dag og er i god stand. Fjøset har falt ned. 
Seterstua på Eggsetra slik den står i dag er fra 1879 og er tømret av Pål (Paul) Finstad. 
På setervollen står det i dag oppført en gedigen mur til et fjøs. Dette skjedd i Ole K. Eggens (1860 – 1948) tid som bruker. Dette ble aldri fullført. 
Detalj av fjøsmuren.
Steinen som ble brukt, ble kjørt med hest fra andre sida av Gammelsetermyra nordvest for setrene.
Daværende bruker Ole K Eggen ( 1860 - 1948) dyrket opp ei trø øst for Solligardssetra på Eggens seterteig.Det ble så gode avlinger at han fikk satt opp en to etasjers låve nederst på setertrøa. den er fortsatt i god stand. Fjøset er falt ned.
Hytta ved setervollen ble satt opp av Einar Eggen. Hytta var egentlig et skogshusvære for tømmerhuggere som var engasjert i hugging etter en stor skogbrann i Stor-Elvdal. Da de var ferdige der, fikk de tilbud om å kjøpe skogsbuene, noe altså Einar gjorde.
Einar og Kari Eggen f. Borgedal fra 1939
Den siste sommeren det var setring på Eggsetra, var i 1947. Kari Eggen var den siste som lå på Eggsetra med ku. Setertrøa ble senere brukt til slått, og Eggen slapp sauen fra Gammelsetra.
Dagny Røstum Violl skriver:
Om sommeren ble det lagt ut gangtre (bru) over Setninga ved Sollivollen, og Stien til seters gikk rett oppover lia. Skulle en kjøre med hest, måtte en over elva ved Sammarsvadet nedafor Eggen. Vegen gikk da på skrå oppover lia derfra til vegene møttes innpå åsen. Før bilvegen nordover Svartåsen ble anlagt på 60-tallet, gikk de om Setningsbrua, opp Nørderrøsta og fram til setra.
Vi presenterer her en beskrivelse av seterlivet som Embret Eggen har skrevet for sollia.net. Takk til han for det, og dette er et eksempel til etterfølgelse. Les mer her....
