Publisert 13.06.2011 14:02
Når setra opprinnelig ble anlagt, vites ikke. Men garden Bortpåegga som ligger ensom til på sørsida av Setninga rett ovafor Djupdalen, ble ryddet en gang på 1790-årene. Da Bortpåegga opprinnelig var husmannsbruk under Solligarden og de er naboseterer på Småtjønnsetrene med setertrøer som ligger helt inntil hverandre, er det rimelig å tru at de to setrene ble anlagt sånn noenlunde samtidig.
Det vi vet er at Bortpåegga ble fradelt Svartåslia 10. juli 1908 etter at Arthur Mathiesen & Co AS hadde solgt plassen til Jon Hansen Eggen med kjøpekontrakt av 07.12.1906. Her beholdt Bortpåegga sin seter på Småtjønnseterene
Den bebyggelsen som nå er på Bortpåeggsetra, er nok fra mellom 1918 - 1930. Den ble nok bygd i den tida da kjøpmann Martin Bjøntegaard på Fjellvang på Atna eide og drev Bortpåegga. Bjøntegard hadde planer om å drive med turister, og bygde derfor ei stor seterstue, mye større enn hovedhusa på Bortpåegga.
Byggmester var bl.a. Ferdinand Bjørnersen. I tillegg til sjølve seterstua ble det også bygd mjølkebu, vedskåle samt fjøs. Et lite hus ovafor seterstua ble brukt til geitefjøs. Det er mulig at dette hørte il den gamle bebyggelsen.
Da Jon Jonsen Lien (1887 - 1969) overtok Bortpåegga, hadde setra ikke noe nøster på Finnsjøen. Sønnen og neste eier, Gunnar Lien, har to ganger søkt Statens Skoger om å få nøster her, men har begge ganger fått avslag.
Setra har full allmenningsrett, men setra har nå "falt i det fri" som det heter.
Bortpåegg-setra er den setra sammen med Nilsen-setra som har vært mest brukt på Småtjønnsetra. Eier er i dag Marie Kristine Brænd på Mogrenda.
Kilder:
Jens Lien
Sollia 1
Setervegen.
Bortpåeggas gamle veg gikk over Setninga sør for Djupdalsbekken, over Kirkestujordet og opp til bygdevegen. Martin Bjøntegaard som eide Bortpåegga i en periode like før 1920, tok seg ny ferdselsveg etter Røstens vintervei for høy-, ved- og mosekjøring. Han utbedret den noe i 1919 og i 1920 kjøret han denne venen også midtsommers. Saken gikk først til Forliksrådet, senere til retten der del ble oppnådd forlik. Der ble det fastlagt at Bortpåegga fraskriver seg all rett til enhver ferdsel over Røsten. Bortpåegga skulle derimot få lov til lot erstatning, å legge vegen forbi Røsten så langt ut mot Djupdalen som mulig ned til skogsvegen til Bortpåegga. Til og fra setra fulgte de den samme vegen over åsen som de andre brukerne i Ytterdalen. Den tar ved Dalbakken og går over åsen via øst for Stor- og Vesletjønna framover til Småtjønnsetrene.
Setervollen har "falt i det fri."
Seterstua ligger majestetisk til øverst på setervollen.
Fjøset holder seg fint.
Fjæset sett fra seterstua. Legg merke til den fine oppmurte stien mellom sterstua og fjøset.
Uthset er også i meget god hevd.
Uthuset sett nedenfra.
Fjøset sett fra sør-vest.
Muren under sterstua er et studie verdt i seg sjøl.
Skigarden er også på plass.