Beitebrukerne  tilhørende Storfjellet Beitelag har fått radikal avkorting av omsøkt og forventet erstatning for sau og lam som de har mistet på utmarksbeite sist sommer. Denne saken er parallell til uretten som også rammet beitebrukere i Atnelien Hamnelag tidligere år.
Vi gjengir etter tillatelse fra  Brynjar Tangen på Mogrenda , det felles klagebrevet fra beitelaget  til Direktoratet for Naturforvaltning.



Klage, erstatningsoppgjøret 2010
Vi viser til deres brev av 08.12.2010, mottatt hos oss den 14.12.2010, til våre
medlemmer med vedtak om erstatning for tap av sau til rovvilt i 2010. Da
erstatningsbeløpet er redusert på et meget tynt grunnlag krever vi herved at vedtaket
omgjøres.
Kadaverfunn
Felles for alle medlemmene er at Fylkesmannen hevder at vi har funnet for få kadaver til
å kunne få full erstatning. Vi ikke kan se annet enn at Fylkesmannens vedtak er basert
på vilkårlig skjønn fra år til år. I vedlagte tabell kan vi se data fra de beiteår vi har fått
utbetalt erstatning fra 1994 frem til i dag. Prosenten dokumenterte tap i forhold til
omsøkt tap varierer stort fra år til år. Vi ser imidlertid ingen sammenheng mellom
prosenten dokumenterte tap og utbetalt beløp.
Vi ser heller ingen sammenheng mellom Fylkesmannens vilkårlige vedtak om reduserte
erstatninger og de politiske retningslinjer Fylkesmannen er pålagt å følge. Som
utmarksforvaltere vil vi ha forutsigbare rammebetingelser å forholde oss til. Dette er vi
lovt i henhold til gjeldene rovdyrforlik og den plattformen vår regjering er satt sammen
på.
I Storfjellet beitelag har vi fast ansatt gjeter, samt at vi utøver mange dagsverk eget
tilsyn samt at vi nyter god hjelp fra hytteeiere og setereiere i området. Vi la i sommer
samlet ned en innsats på 329 dagsverk, over ett årsverk! Vi ser i vedleggene at det ikke
er noen sammenheng mellom antall tilsynsdager og antall kadaverfunn. Dette i all
hovedsak på grunn av vårt beiteområdes størrelse, men også av hvilket rovvilt som
utøver skadene.
I fjor hadde vi ulv i vårt område. Den herjet stort sett i nærheten av setra, og skadde dyr
søkte til folk. Dette medførte selvfølgelig mange dokumenterte tap. Andre år er det bjørn
eller jerv som står for de fleste tapene. Forøvrig føles det i den situasjonen vi er nå
merkelig og nesten ønske ulven velkommen, da vi da vil få flere dokumenterte tap og vil
være garantert vår rettmessige erstatning!
Vi fant 2 kadaver under siste del av sauesankingen, men det store snøfallet 23-24.
september gjorde videre undersøkelse av disse umulig. SNO var kontaktet, men kom
ikke på grunn av snøfallet. I tillegg fikk vi inn flere meldinger fra rensjegere om
kadaver, som vi ikke var i stand til å finne da stedsangivelsen var for dårlig. Utover i
elgjakta fikk vi også inn bjeller fra dyr som var tatt av rovdyr. En bjelle var en
radiobjelle som ikke gav dødsmelding da den var tatt utenfor GSM-dekning.
Vi ser i stor grad i dag at våre beitedyr trekker langt utover det områdene de gjorde
tidligere. Spesielt for ett av medlemmene som flyttet sine beitedyr inn i vårt område
for 6 år siden. Årsaken til spredningen av dyra er innføringen av rovdyr i vårt område.
Vi ser at mange trekker over i Åstdalen. Der ble det i år skutt en jerv. Kadaver etter
jerv er erfaringsmessig langt vanskeligere å finne da de ofte gjemmer unna byttet sitt
i myrer og steinurer. Det skulle være unødvendig å minne Fylkesmannen på dette.
Fellingstillatelse på bjørn
Det ble i år søkt om fellingstillatelse på bjørn 3 ganger i løpet av sommeren 2010.
Søknaden ble i første omgang avslått på grunn av for få kadaver. Da vi hadde
tilstrekkelig med skader ble søknaden avslått på grunn av for gamle skader. Det ble
sendt en henvendelse for en redegjørelse for dette til Fylkesmannen. Svar har vi aldri
fått.
Bjørn ble observert på 30 meters avstand spisende på en sau. Denne ble
dokumentert drept av bjørn. Hvis vi ikke fremdeles har tro på gjensidig samarbeid
mellom dyreeier og forvaltning, ville denne bjørnen blitt avlivet på stedet. Vi kan ikke
se at Fylkesmannen skal først unnlate å gi fellingstillatelse, for deretter redusere vår
rettmessige erstatning.
Vi kan ikke se at våre tap i 2010 ikke skal kunne erstattes fullt ut, etter
bestemmelsene i erstatningsforskriftens § 8. Spesielt fremheves bokstav b og d. B
sier klart at det skal utbetales erstatning i områder der det i ett eller foregående år har
vært påvist rovdyrtap. Beviselig er dette tilfelle i vårt beiteområde! D at tapsmønsteret
i besetningen er sammenfallende med kunnskap og erfaring om skademønster voldt
av rovvilt. Jeg kan i Fylkesmannens vedtak ikke se at det er tatt hensyn til dette, noe
som må bero på saksbehandlingsfeil.
Jamfør § 8 d i erstatningsforskriften viser vi til Direktoratet for naturforvaltnings
rovbase samt vedlegg 1, kart over siste 5 års dokumenterte sau drept av fredet rovvilt
i vårt samt naboområder.
Vi vil herved bestride Fylkesmannens tolkning av erstatningsforskriftens § 4 (a til e)
med følgende punkter:
a) Vi viser til antall timer med tilsyn beitelaget har utført, samt vår fast ansatte
gjeter vi har brukt i mange år.
b) Fylkesmannen går langt i å antyde at våre dyr har dårlig kondisjon, mot bedre
vitende. Vi viser til vedlagt rapport fra Mattilsynets befaring ved beiteslipp.
c) Vi viser til dokumenterte tap samt søknad om fellingstillatelse
d) Vi viser til rapport om bruk av radiobjeller og støtte til ekstraordinært tilsyn.
e) Vi har rapportert alt vi er pålagt å gjøre. Om Fylkesmannen mener han må ha
mer dokumentasjon for å kunne behandle vår søknad imøteser vi gjerne dette.
Vi krever med dette at deres vedtak om reduksjon i erstatning for tap av sau til
fredet rovvilt omgjøres, og at full erstatning utbetales våre medlemmers
respektive konti omgående.