Kl. 18.00 i kveld snudde Gerd på Kafeen (Kristiansen) skiltet og viste at nå var det slutt på kafedrifta på Atnasjø kafe for hennes vedkommende.

-         -  Jeg føler dette på mange måter som en lettelse, etter 14 år her på kafeen var det på tide å si stopp. Og etter at Erik (samboer) døde her i vinter, sa det egentlig sjøl. Her må det være to og vel så det. Dette sier Gerd på kafeen som i går stengte dørene på Atnasjø Kafe for siste gang for sitt vedkommende.

Nye eiere på gang
- Men snart kommer det nye eiere. Enn så lenge har de ikke villet gå ut med hvem det er, men det blir nok snart klart. – De ville ha litt ro omkring overtakelsen, og det må vi respektere, sier Gerd.

Arbeidsomt

Å drive som vertskap på Atnasjø Kafe er ingen 9-16 jobb for å si det pent, sier Gerd som regner med å ha gått 20-30 000 skritt på en vanlig dag i høysesongen. I løpet av sommersesongen regner jeg med at vi jobbet 125 dager i strekk i alle de 14 årene vi har drevet her, sier Gerd.  – Jeg har fått ta i bruk all den utholdenheten jeg har hatt med meg hjemmefra og ikke minst i tidligere arbeidsforhold. Før jeg traff Erik og bosatte meg i Løten, drev jeg dagligvareforretning i Råde i Østfold i 18 år. Der drev jeg litt med catering, men aldri med varm mat, smiler Gerd. – Egentlig liker jeg best å bake, men det har jeg ikke hatt mye tid til her på kafeen. Jeg startet så smått med å bake brød for salg og etterspørselen var der så til de grader. Men etter hvert som trafikken økte, måtte jeg bare slutte med det.

Starten

For de som kjenner Gerd, så omtales hun vel bare som Gerd på kafeen. – Men hun heter Gerd Kristiansen og er født i Fredrikstad, noe en godt kan høre når hun snakker. - Jeg har vært samboer med Erik – også han Erik på kafeen – døpt Hermansen, i 19 år. – Vi kjøpte Atnasjø kafe 23.10.2003 og åpnet til vinterferien. Å åpne til vinterferien håper jeg at de nye eierne også gjør, sier Gerd.

– Ærlig alt hadde jeg ikke noen forestilling om noe da vi startet, jeg hadde ikke hørt om Sollia. Men samboer Erik var jo tidligere solliværing og hadde et sterkt ønske om å kjøpe og skape noe der oppe.  Slik ble det. – Men jeg trodde egentlig at vi kjøpte en kafe der jeg kunne selge kaffe og kaker, men fikk snart erfare et dette var noe langt mer, smiler Gerd. Etter hvert ble matlaging og det til gangs i det som er kjent som et meget godt og innholdsrikt bufe.

Utbygging

-        Den økte trafikken gjorde at vi bygde på kjøkkenet og toalettene i 2006 og den nye kafeteriaen kalt Sohlbergstua i 2007. Det er slik vi kjenner Atnasjø kafe i dag.  Statens vegvesen ga tilskudd til toalettbygget og yter også årlige tilskudd for at toalettene kan holdes åpnet gjennom hele året. 

Trafikken

-         - Bortsett fra de siste årene der trafikken har flatet noe ut, har vi hatt jamn og fin stigning gjennom alle disse årene her på kafeen. Jeg har ført nøyaktig statistikk over hver dag i alle disse fjorten årene over antall solgte middager og kaffekopper. Like dann over mye som ble kjøpt inn av varer i forhold til dette. Slik har jeg kunnet styre virksomheten og alle innkjøpene. Det sier litt om utfordringene at vi som rekord har notert 300 buffeter i løpet av en dag (en søndag). Men det har vi aldri opplevd senere, Gud skje lov og takk for det, medgir Gerd. Det bør ikke være over 200 på en dag. Også her var Erik til uvurderlig hjelp, overalt og alltid som han alltid var.

Glad i å jobbe

-        -  Jeg har alltid vært glad i å jobbe, forteller Gerd. Siden 30-årsalderen har jeg jobbet hele året uten tanke på ferier og slik. Så denne intense perioden her om sommeren og i påsken har ikke gjort meg noe særlig. Klart jeg ble sliten, men jeg har aldri vært noe friluftsmenneske og har derfor ikke hatt behov for fritid i sesongene. Det som gjorde dette mulig var i tillegg den ordningen vi hadde med å kunne stenge kafeen og trekke oss tilbake til småbruket vårt i Løten i perioder. Og Erik var med hele tida og tok sine tak overalt, både inne i kafeen og ellers. Og hadde han litt tid til overs, var det alltid ett eller annet prosjekt han jobbet med. Nå sist en leilighet nede i kjelleren som vil passe fint for de nye eierne. Han ble dessverre aldri ferdig der, men mulighetene er der for de nye eierne.
---  Så en ting er i alle fall sikkert; de nye eierne må like å jobbe!sier  Gerd til slutt. 

Turbo'n på
De som har sett Gerd i sving til og fra kjøkkenet på en varm og travel sommerdag, har med sjølsyn sett at der går det unna, 20-30 000 skritt pr. dag var det vanlige på hektiske dager.
Da går det unna, og da er det vel på tide å legge ansvar og arbeidsmengde over på andre skuldre og kunne ta det litt roligere i livet.  

Både de veifarne, hytteeiere og bygdefolk har all grunn til å takke Gerd og Erik (post mortem) for innsatsen.

H.S.