Ryper og fredning
Publisert 25.10.2012 08:22
Sollia Fjellstyre vedtok å stoppe rypjakta etter at det planlagte jaktuttaket av antatt bestand var nådd (sjå artikkel publisert i går)
Andre terreng i regionen har hatt totalfredning av rypene i høst. Dette er stadig omdikutert mange steder. En av www.sollia.net sine lesere har sendt oss denne artikkelen:
Det dårlige rypeåret har fått mange rettighetshavere til å stenge rypejakta. Den svenske rypeforskeren Maria Hörnell-Willebrand mener imidlertid det er en vanlig feil å tro at man kan forvalte småviltet gjennom jakt. Gode og dårlige år kommer uansett, påpeker hun.
- Middelkullet for at en lirypepopulasjon skal være stabil, er på fire ungfugler per stamfugl-par. I fjor hadde vi 7-10 ungfugler pr par, mens vi i år er nede på 1-2. Men vi har hatt verre rypeår. Dette er absolutt ikke noe katastrofeår, fastslår Hörnell-Willebrand som leder de årlige rypetellingene i Sverige.
Lite effekt av fredning
Dataene som har kommet fram gjennom de årlige tellingene i de nord-svenske fylkene de siste 13-18 åra, dokumenterer effekten av ulike reguleringsforsøk som er gjort. Effekten av stenging og dagskvoter er nedslående for dem som vil drive aktiv rypeforvaltning: Den er nemlig lik null.
Dataene som har kommet fram gjennom de årlige tellingene i de nord-svenske fylkene de siste 13-18 åra, dokumenterer effekten av ulike reguleringsforsøk som er gjort. Effekten av stenging og dagskvoter er nedslående for dem som vil drive aktiv rypeforvaltning: Den er nemlig lik null.
- Da jakta ble stengt i Jämtland i 2009, forventa vi at oppgangen der skulle bli større sammenligna med Norrbotten og Västerbotten. Men det ble ikke mer ryper av at man avsto fra å jakte ett år. At det er vanskelig å se noen effekt, skyldes at rypene sprer seg over store områder både under høst- og vårtrekk. Antallet ryper jevner seg da ut mellom områdene, sier Hörnell-Willebrand til Svensk Jakt Nyheter.
- Langsiktig forvaltning
Hörnell-Willebrand vil likevel ikke avfeie fredning og døgnkvoter som meningsløst, og understreker at hun som forsker ikke har noen synspunkter på länsstyrelsenes forvaltningstiltak:
Hörnell-Willebrand vil likevel ikke avfeie fredning og døgnkvoter som meningsløst, og understreker at hun som forsker ikke har noen synspunkter på länsstyrelsenes forvaltningstiltak:
- All jakt har sjølsagt effekt. Men det som driver bestandsendringene hos rype, er hvor mange egg og kyllinger som blir tatt av rovdyr. Denne andelen er mye større enn det man tar ut under jakt. Det systemet vi har i Sverige med maksimalt tre jaktmanndager pr kvadratkilometer, er ei langsiktig, holdbar begrensning som gjør at rypebestanden ikke påvirkes på et målbart nivå. Men på begrensa, lokale områder kan man altså ikke frede seg fram til en større bestand, sier Hörnell-Willebrand.
"Normalt bunnår"
For de fleste rypejegerne er dette imidlertid mager trøst i år. Flere fjellstyrer og rettighetshavere har stansa jakta, blant anna i Trøndelag. Værdalsbruket starta med døgnkvoter, men stansa hele jakta etter kort tid. Meraker Brug har fulgt og, og stansa jakta for et par uker sia, melder Stjørdalens Blad.
For de fleste rypejegerne er dette imidlertid mager trøst i år. Flere fjellstyrer og rettighetshavere har stansa jakta, blant anna i Trøndelag. Værdalsbruket starta med døgnkvoter, men stansa hele jakta etter kort tid. Meraker Brug har fulgt og, og stansa jakta for et par uker sia, melder Stjørdalens Blad.
Fjellstyrene i Røyrvik, Lierne og Snåsa beskriver rypehøsten 2012 som et normalt bunnår.
- Vi har summert fellingsstatistikken fra septemberjakta. Den viser et nokså normalt bunnår på nivå med 2005. Lierne har hatt en døgnkvote på fire ryper, derav maksimalt to liryper. Per i dag vil trolig jakta fortsette ut februar, men fjellstyrene vil møtes i november for å vurdere eventuelle begrensninger i vinterjakta, sier daglig leder Nils Vidar Bratlandsmo i fjellstyrene i Lierne til Adressa.no.
- Noen jegere opplever at det er nesten tomt for ryper, mens andre finner bra med fugl. Det er ujevnt, sier daglig leder Vidar Formo i Snåsa fjellstyre.
Uortodoks rypeasyl
Dermed var det etter alt å dømme ikke de siste rypene som søkte asyl hos gartner Knut Holdahl (55) på Vannøya i Troms et par uker etter starten av rypejakta. Trolig ville hans opplevelse vært en våt drøm for mang en rypejeger i høst:
Dermed var det etter alt å dømme ikke de siste rypene som søkte asyl hos gartner Knut Holdahl (55) på Vannøya i Troms et par uker etter starten av rypejakta. Trolig ville hans opplevelse vært en våt drøm for mang en rypejeger i høst:
- Jeg så at det kom en flokk ryper flygende. Jeg jobba mens de kom, så jeg registrerte bare at de fløy litt fram og tilbake rundt bilen. Men brått var de borte, og da ble jeg jo litt nysgjerrig. Da jeg kom rundt hjørnet av bilen, fikk jeg øye på den første rett nedafor bakluka som sto åpen. Og da jeg kikka inn i lasterommet, fikk jeg se resten av flokken; to voksne og et kull med kyllinger, forteller Holdahl
