I jaktåret 2011/2012 ble nesten 5800 elg, hjort, villrein og rådyr registrert drept av bil eller tog. I tillegg kan vi anta at minst 2600 hjortevilt ble påkjørt uten at dyret ble funnet, eller det ble erklært dødt i ettertid.

Slike ulykker fører ikke bare til dyretragedier, men også personskader og i verste fall tap av menneskeliv. Gjennomsnittlig blir i underkant av 100 personer skadet i veitrafikkulykker med hjortevilt hvert år, og i snitt omkommer to personer. Kostnadene for samfunnet er anslått til 600 millioner kroner årlig. I tillegg kommer kostnader for ulykker på jernbanen.

Forsøker flere tiltak

Derfor er det mange grunner til å se nærmere på tiltak som kan redusere antall ulykker mellom kjøretøy og hjortevilt. Blant tiltakene som er prøvd er:

• Fysisk skille mellom dyr og vei, for eksempel viltgjerder.
• Å sørge for at færre dyr beveger seg langs vei og bane, for eksempel ved å redusere bestanden eller å fôre dyrene på andre steder.
• Skremsler som hindrer hjortevilt i å krysse vei, for eksempel viltspeil.
• Tradisjonelle varselskilt og nedsatt fartsgrense.
• Fleksible varslingssystemer.
• Hogging av vegetasjon langs vei og bane.

Hvilken metode som er mest egnet kommer blant annet an på størrelse, fartsgrense og trafikkintensitet på den aktuelle veistrekningen. Av framtidige tiltak er fleksible varslingssystemer kombinert med å rydde vekk vegetasjon sett på som ett av de mest lovende.

Øker trafikantenes oppmerksomhet

 

– Trafikantenes oppmerksomhet kan øke hvis varselskiltene kun er synlige når risikoen for å kjøre på hjortevilt er stor. Slike fleksible varslingssystemer kan enten være aktive i perioder når det er stor sannsynlighet for at hjortvilt oppholder seg i nærheten av veien, eller de kan aktiveres av dyrene selv, sier rådgiver Kari Bjørneraas i Direktoratet for naturforvaltning (DN).

 

Hun er redaktør for boka Klauvvilt i norsk natur – historie, biologi og forvaltning. Den er sluttproduktet av prosjektet Hjortevilt 2030 i regi av DN. En bredt sammensatt gruppe har sett på potensielle endringer i naturen og samfunnet, og utfordringene de fører med seg. En av disse er sammenstøt mellom hjortevilt og kjøretøy.

– Sesongavhengige trekkmønstre, og endringer i atferd når vær- og lysforhold skifter, forteller oss mye om når hjorteviltet oppholder seg langs vei eller jernbane. Kombinert med data på trafikktetthet og ulykkessteder kan denne informasjonen hjelpe oss å lage fleksible varslingssystemer for når og hvor veitrafikanter og lokførere må være spesielt aktsomme. Prosjekt hvor hjorteviltet selv aktiverer varsling er allerede satt i gang, forteller Bjørneraas.

Bruker broer og underganger

Også for dyrene funger skilting og rydding ofte bedre enn viltgjerder. Da kan de krysse vei og jernbane for å finne mat, make eller andre ressurser. Viltgjerder reduserer påkjørsler, men samtidig kan de stykke opp hjorteviltets leveområde. Langs større veier på Østlandet er det imidlertid dokumentert at elg og andre arter benytter seg av broer og underganger, såkalte faunapassasjer. Dette minsker den barriereeffekten gjerder kan ha.

Reduksjon av bestanden er også et tiltak som kan føre til at færre dyr blir påkjørt, men det vil også redusere antall dyr å jakte på. Fôring er et annet tiltak som kan holde noen dyr unna vei og bane, men det stilles spørsmål om fôring vil påvirke atferden deres over tid.

Registrer alle ulykker

For å få god oversikt over hvor og når dyr blir påkjørt, må informasjonen kartlegges nøyaktig i Hjorteviltregisteret. Disse opplysningene er viktige når man skal vurdere hvor det er mest hensiktsmessig å iverksette avbøtende tiltak.

– Kommunene har ansvaret for å registrere påkjørsler av hjortevilt, og alle påkjørsler bør registreres i Hjorteviltregisteret, enten dyret overlever eller dør. For eksempel er det mer sannsynlig at en stor elg overlever et sammenstøt med en bil enn lite rådyr, men risikoen for at bil eller personer blir skadet øker om en elg er involvert, sier Bjørneraas.

Mye snø øker risikoen

At flere elg blir påkjørt i år med mye snø er et kjent fenomen, og dette gjelder også hjort. Om vi får et plutselig og stort snøfall bør trafikantene være ekstra oppmerksomme. Dyp snø begrenser dyrenes bevegelighet og fører til at de trekker fra høyereliggende områder og ned mot dalbunnene, der de fleste veier ligger. Det er ofte da ulykkene skjer.

Det er i satt i gang et arbeid i regi av Vegdirektoratet, Jernbaneverket og Direktoratet for naturforvaltning med sikte på en bedre koordinering av innsatsen for å redusere viltulykker på veg og bane. Dette arbeidet er ennå ikke ferdigstilt.