Norsk ornitologisk forening presenterer her ny omfattende rapport om rovfugler og ugler i Norge. Ettersom Sollia og Atnavassdragets nedslagsfelt er et område med de fleste av disse artene hekkende, publiserer vi denne saken skrevet av

Oddvar Heggøy & Ingar Jostein Øien
NOF har det siste året jobbet med en omfattende rapport om forvaltning av hekkende rovfugler og ugler i Norge. Rapporten er et ledd i Norges bidrag til den internasjonale rovfuglavtalen (AEBOP) under Bonn-konvensjonen for trekkende arter (Convention on the Conservation of Migratory Species of Wild Animals), som ble underskrevet av 28 nasjoner i Abu Dhabi, UAE, oktober 2008.

Hønsehaukens tilbakegang i Norge kan i stor grad tilskrives det moderne skogbruket. Arten foretrekker gammel barskog, men kan også hekke i løvskog. Omfattende hogst fjerner reir og ødelegger leveområdene også for hønsehaukens byttedyr. (Opphavsrett: Jan Rabben)

Hubroen er oppført som sterkt truet (Endangered) på den norske rødlista. Den norske bestanden er estimert til 403-633 par, og den største trusselen er kollisjon med kraftledninger og elektrokusjon. Hubroen bruker gjerne kraftstolper som utkikksplass når den er på jakt. (Opphavsrett: Stig Frode Olsen)

Rovfugler og ugler er artsgrupper som de fleste har et forhold til, og som utgjør viktige ledd i naturens økosystemer. Siden bestandene lett påvirkes av tilgang på byttedyr og forholdene i omgivelsene forøvrig, brukes disse artene ofte som indikatorer på tilstanden for miljøet i sine leveområder. NOF har en rekke pågående prosjekter på rovfugler og ugler i Norge, og i tillegg foregår det statlig overvåking av flere av de store artene, deriblant kongeørn og jaktfalk. Flere frivillige og uavhengige grupper jobber dessuten aktivt opp mot rovfugler i Norge. Dermed har vi et godt kunnskapsgrunnlag for å vurdere bestandsstørrelser og utbredelse for enkelte arter og i utvalgte områder, men mer begrenset kunnskap når det gjelder andre.

Mange rovfugler og ugler i Norge ble jaktet og forfulgt gjennom store deler av 1800-tallet og starten av 1900-tallet, og flere sto på randen av utryddelse her til lands rundt midten av 1900-tallet. Fra 1950 førte miljøgifter i tillegg til kraftige bestandsreduksjoner for enkelte arter, som for eksempel vandrefalk. Flere arter ble etter hvert fredet, men ikke før 1971 var alle rovfugler og ugler i Norge fredet ved lov. Selv om 11 norske rovfugler og ugler fremdeles finnes på den norske rødlista (Kålås mfl. 2010), har mange av bestandene tatt seg kraftig opp siden den gang. Havørn, fiskeørn og vandrefalk er gode eksempler. Enkelte arter sliter fremdeles, og dette gjelder spesielt hønsehauk, hubro og snøugle. For noen er dessverre kunnskapsgrunnlaget begrenset, og vi vet lite både om bestandsstørrelser og bestandstrender.

Til tross for positiv utvikling for flere rovfugler og ugler i Norge den senere tid, trues mange arter i Norge fortsatt fra mange hold. Kollisjonsfare med vindmøller og strømførende ledninger, «grilling» på høyspentmaster, miljøgifter og tap av habitat er viktige og økende trusselfaktorer flere steder. I tillegg er miljøkriminalitet fremdeles et problem i Europa.

NOF etterlyser et lovverk som bedre ivaretar rovfuglers og uglers behov, da spesielt i form av sterkere vern av gode hekke- og leveområder. Det bør bli tatt større hensyn til skogtilknyttede arter ved hogst og skogforvaltning, ikke minst i forhold til beskyttelse av lokaliserte reir. Vern av skog bør prioriteres høyere, noe NOF har vært pådriver for i flere sammenhenger. Det bør stilles større krav til konsekvensutredninger i forhold til utbygging av vindkraft og strømnett, og kompenserende eller dempende tiltak bør være av høyere prioritet. NOF etterlyser videre at den kumulative effekten av utbygging av vindkraft og strømnett vurderes i sterkere grad, og at faglige vurderinger tas mer seriøst enn det som er dagens praksis. Videre etterlyses et mer bærekraftig uttak av ryper her til lands. Studier viser at uttak på over 15 % av augustbestanden av lirype ikke vil være bærekraftig (Sandercock mfl. 2011). Det etterlyses også et bedre dokumentasjonssystem for sau og rein drept av kongeørn.

For å få et bedre inntrykk av bestandsstørrelser og hekketettheter for enkeltarter, bør det legges til rette for studier av de artene hvor dagens kunnskapsgrunnlag er begrenset. Vi vet i dag lite om trekkruter og nomadiske forflytninger for flere rovfugl- og uglearter i Norge. Dette er et helt sentralt fokusområde for å kartlegge bestandsstørrelser for arter der norske hekkefugler er en del av en felles skandinavisk eller russisk bestand. Flere rovfugler og ugler trekker ut av Norge vinterstid, og internasjonalt samarbeid er viktig for å sikre de viktigste trekkrutene og overvintringsområdene for disse artene, og dermed sikre levedyktige norske hekkebestander.

Rapporten er engelskspråklig ettersom den er laget for å presentere de norske forholdene for rovfugler og ugler til partene i den internasjonale rovfuglavtalen. Rapporten vil likevel være til størst nytte her til lands som en kilde til oppdatert informasjon om alle rovfugl- og uglearter som hekker i Norge. Alle fugleinteresserte vil kunne finne ny og interessant informasjon i rapporten, og ikke minst vil den være et nyttig verktøy for alle som befatter seg med disse artsgruppene innen bevaringsarbeid, forskning og forvaltning.

Rapporten oppsummerer mange av de pågående prosjekter som omhandler rovfugl og ugler i Norge, men det må påpekes at den ikke er ment for å gi en komplett oversikt over artene. Det kan derfor hende at enkelte prosjekter ikke er omtalt eller er utelatt, selv om de tar for seg viktige problemstillinger for norske rovfugler og ugler.

 

Referanser:

• Kålås, J. A., Viken, Å., Henriksen, S. & Skjelseth, S. (2010) The 2010 Norwegian Red List for Species. Trondheim: Norwegian Biodiversity Information Centre.

• Sandercock, B. K., Nilsen, E. B., Brøseth, H. & Pedersen, H. C. (2011) Is hunting mortality additive or compensatory to natural mortality? Effects of experimental harvest on the survival and cause‐specific mortality of willow ptarmigan. Journal of Animal Ecology, 80, 244-258.

Les rapporten (PDF)