Rosekolla og seterliv
Publisert 13.08.2014 09:09


Sangene har vært brukt som redskap i folks daglige liv og virke, og som hjelpemiddel for å kommunisere med buskap og mennesker.
Musikkforskeren Ole Mørk Sandvik (1875-1976) brukte betegnelsen ”øyeblikkets barn” om lokken.
Det er improvisasjonsmusikk, sprunget ut av folks opplevelser og påvirket av andre folkemusikksjangere.
Budeia og gjeterne var mye alene sammen med dyra. I lokk og laling hører vi elementer av glede, lengsel, vemod og kjærlighet til dyr og natur.
Lokken inneholder noe av det eldste melodimaterialet vi har, og den viser klare forskjeller fra regions til region. Laling ble brukt som kommunikasjonsmiddel mellom gjeterne. I sin tid hadde husdyra sine egne navn, en tradisjon som i dag er ukjent for de fleste.
Jeg håper cd-en kan bidra til å ta vare på en sangtradisjon som er i ferd med å gå i glemmeboka. Dykk i arkivene, der kan du finne musikkskatter!"
(Eli Storbekken, 2014)
Klikk på Eli Storbekken for å se hennes nettside.