Rondaneutsikten – inn på UNESCOs verdensarvliste?

Rondaneutsikten

Den Norske Turistforening ble stiftet i 1868. Allerede fra starten hadde gjeve menn som stiftet foreningen egen erfaring med utsikten til Rondane, fiske i Atna og jakt i fjellene. Rondeslottet ble tidlig et mål blant tindebestigere, og i 1875 fikk Carl Nielsen æren for å være førstemann, selv om du også kan finne av Harald Graff og Ole Strømbu er godskrevet sin førstebestigning 14. juli 1876.

Fra da av har Rondane vært et stort mål for mange fjellturister. Ikke minst etter at Østerdalsbanen ble åpnet i 1877 ble innfallsporten til Rondane østfra den klassiske turen: Tog til Atna, hesteskyss til Sollia, båtskyss langs Atnsjøen og endelig oppstigningen til toppene – mange over 2000 meter.

Sollia og Atndalen var ikke ukjente med å ta seg av reisende fra før. Gårdene ved Atnbrua ble etablert i 1690-åra for å være reisende til hjelp. Enden-gårdene og gårdene på Vuluvollene tilbød overnatting med mat til folk og fôr til hestene fra 1750-åra. I 1854 begynte den første gjesteboka i Nordre Brænd etter en bevisst satsning på tradisjonell trafikk og moderne turisme slik Thomas Bennett var talsmann for.

Rondaneutsikten lå ikke lenger ubrukt. Den festet seg på netthinna til folk fra inn- og utland. Den er fotografert om og om-igjen  og brukt som forside på bøker og plateomslag. Og i særdeleshet var det utsikten fra den lange roturen på Atnsjøen og vandringen langs den gamle veien i Atnsjølia mot reisens mål, toppene i Rondane, som festet seg. I dag har bilveiens reisende overtatt som transportert publikum.

Da Harald Sohlberg i åra 1899-1914 og enda noen år portretterte og skapte ikonet av norske fjell, så var det opplevelsen av fjellet Rondane slik det fortoner seg fra øst, som ble festet til lerretet.

Rondane slik alle som farer langs Fv 27 kan se det fra øst, og i særdeleshet i samme sektor som Harald Sohlberg, fra Atnasjø kafé der utsikten for alvor åpner seg fritt mot fjellene, forbi Sohlbergplassen og til Straumbu rasteplass, begge skapt fra arkitekt Viggo Hølmebakks tegnebrett, har blitt selve ikonutsikten mot Rondane. Ja, så befestet er denne utsikten i nasjonens bevissthet at reiselivsorganisasjoner endog i Gudbrandsdalen fra tid til annen ser seg tjent med å bruke bilder fra denne siden av fjellet, framfor fra eget dalføre.

Dermed har denne utsikten folk har opplevd gjennom snart 150 år blitt del av en immateriell kulturarv hva angår opplevelsen av fjell generelt og Rondane spesielt.  Immateriell kulturarv kan nå komme på UNESCOs verdensarvliste, og det gir tilskudd til å ivareta og utvikle de immaterielle verdiene.

Immateriell kulturarv

Språk, utøvende kunst, sosiale skikker, tradisjonelle håndverksferdigheter, ritualer, kunnskap og ferdigheter knyttet til naturen er eksempler på immateriell kulturarv. For mange folkegrupper er den immaterielle arven en kilde til identitet med forankring i historien. Filosofi, verdier og tenkemåter overføres gjennom muntlige tradisjoner, gjennom språk og andre former for ikke-materiell kommunikasjon, og utgjør samfunnslivets fundament.

Arvens immaterielle karakter gjør den særlig sårbar. Sang og dans, tradisjoner, språk og kunnskap er i ferd med å forsvinne på grunn av globalisering, konflikter og vår hurtig skiftende livsstil, særlig i Asia, Oseania, Afrika og Øst-Europa.

UNESCOs konvensjon om vern av den immaterielle kulturarven ble vedtatt i 2003 for å beskytte denne rikdommen bedre. Konvensjonen er også en kilde til utvikling, og dermed en ressurs for mange folkegrupper.

Prosjekter som gjør UNESCOs  konvensjon om immateriell kulturarv og dets innhold mer kjent vil prioriteres ved søknad om midler til prosjekter som inneholder formidling av, eller arbeid med immateriell kulturarv. Prosjekter som videreutvikler verdensarvsteder eller gir oppmerksomhet til disse stedene vil prioriteres. Den norske UNESCO-kommisjonen er et bindeledd mellom det sivile samfunn og norske myndigheter.

Det kom inn mange søknader til Den norske UNESCO-kommisjonens tilskuddsordning i 2016 – 42 prosjekter ble tildelt til sammen 3,1 mill. kroner.  Her er noen eksempler:

Høgskolen i Hedmark: «Kompetanseutvikling for bærekraftig livsstil» 100 000. Norges geologiske undersøkelse: «Geologisk arv, geoturisme og geoparker i Norge» 25 000. Nordhordland utviklingsselskap IKS: «Nordhordland Biosfæreområde – vestnorsk  kystlandskap»  i 2016 150 000, i 2015 275 000 kroner. Nærøyfjorden verdsarvpark: «Bærekraftig besøksforvaltning og lokalsamfunnsutvikling» 50 000. Stiftinga Geirangerfjorden Verdsarv: «UNESCO Fjord Guardians»  90 000.Gudbrandsdalsmusea: «Pilegrimsleden – respektfullt møte mellom mennesker»  75 000. Stiftelsen Vegaøyan Verdensarv: «Eventyret Vegaøyan verdensarv (de uløste mysterier)» kr 70 000.

Kan det være en naturlig oppgave for Bedriftsnettverket ved Nasjonal turistveg Rondane å utvikle en strategi for å bevare, utvikle og benytte den immaterielle kulturarven som vår verdifulle Rondaneutsikt er? Søknadsfristen for tilskuddsmidler er februar for 2017.

 BB