Hva er det som interesserer mest i det store fjellmassivet som heter Rondane?

 Mange forskere har undret seg over hvordan landskapet er dannet. Vesentlige bidrag til å forstå hvordan nedsmelting av isbreer kan foregå, er gjort ut ifra studier i Rondane og området rundt. 

 For sprekfanter er det kanskje utfordringen med å erobre alle ti toppene over 2000 moh i løpet av et døgn, eller løpe langs nasjonalparkgrensen til jubileumstoppene?

 Andre liker det mystiske og dragende blå lyset som hyller inn fjell bak fjell, blåne bak blåne – den ene blekere enn de som ligger foran. Det er ikke til å undre seg over at det gjennom tidene har vært fortalt myter og sagn om hva fjellene skjuler i denne blådisen. At Dovregubben har en festsal der inne, er velkjent. Mange leter i all hemmelighet etter alt det sølv og gull som der finnes. Bare synd at åpningen er s godt gjemt.

 For Den Norske Turistforening kan Rondane nest etter Jotunheimen vise til den lengste historien som gjevt turmål. Blant stifterne i 1868 var det flere som hadde travet i og ved rondefjella, bergtatt ble de som dagens vandrere gjerne blir det. Peder Chr. Asbjørnsen, A.O. Vinje og Halvor Rasch er gode historiske personer foran oss på stiene. De som vi følger nok eldgamle tråkk som rensdyra har laget.

Nå er jegerne midt i høstjakta. Det er rensdyra – grådyra ble de ofte kalt før – som er jegernes mål. Storbukken er gjevest med sin krone til trofé.

 

Jakt og fangst av vilt og fisk har vært gjort av folk i fjellbygdene siden de første kom hit etter at isen hadde smeltet. Disse matressursene har temmelig sikkert vært en forutsetning for bosettingen bakover i tida. I Rondane er det gjort enkeltfunn av redskaper fra bronsealderen. I Vuludalen er det funnet et skavjern som er aldersbestemt til 380-50 f.Kr., nevertekke (?) til dyregrav fra 395-205 f.Kr. og trekol fra 270-150 f.Kr.

 

Over hele området fra Sunndalen og kystfjella på Møre finnes fangstgraver, fangstgraver i system, bågåsteller (skjul for bueskyttere og etter hvert geværskyttere), hellere (hvile- og overnattingsplasser og etter hvert kikkertplasser), steinbuer, kjøtthøl (gravde og hellesatte kjellere) og andre rester etter fangskulturen.

 

Mellom Grimsdalen og RV 27 over Ringebufjellet har Sonja og Edvard K. Barth meldt om funn av 273 murte dyregraver og 375 jordgroper, det vil si totalt 648 stykker. I det samme området er det foreløpig funnet og stadfestet mer enn 220 bågåsteller. En pilspiss av kvarts som kan være opp til 4000 år gammel er funnet i Grimsdalen.

Det er flere rester etter massefangst av villren som i Verkilsdalen midt i Rondane, storgrava i Haverdalen og ved Einsethø i Grimsdalen. Slike anlegg har stor opplevelses- og verneverdi. I Barthbue i Grimsdalen er det nå permanent informasjon om rensfangsten. Det har siden 2006 vært arbeidet med å få fangstsystemene inn på UNESCO`s verdensarvliste.

 BB

Jørn Blæsterdale, var til liks med sine forfedre og etterkommere stor jeger bla i Rondane etter ren.