Grøt lages over hele verden av ulike råvarer, og grøt er av barnets første føde nest etter morsmelka. Rømmegrøt er en spesiell norsk rett, og den er festmat over hele landet.



Det er festmat laget av baretre ingredienser – rømme, mel og melk – og smakt til med salt. Ganske annerledes og enkel i forhold til annen festmat.
Det fins mange lokale variasjoner i tillaging, tilbehør og tradisjoner rundt anretning og servering. Rømmegrøt og kokt ørret er solliværingenes bidrag.

På denne tida av året ble før i tida slåttegrøten servert som en festlig markering av at graset var slått og for en stor del høyet i hus.

Rundt forrige århundersskifte var Olaug Løken et kjent navn i kokeboklitteraturen. Hun var både kusine og svigerinne til Helene Lassen på Sollia prestegård. Hun og mannen, redaktør Hjalmar Løchen, var jevnlig på besøk i Sollia.
Olaug Løken skriver:
”Vår nasjonalrett! Og vår sommerfest, sankthansdagens strålende glanspunkt! "
Det kan ikke nektes, det står glans av den fløyelsfine rømmegrøt med de solgule smørøyne og med alle minnene fra barndommens seterturer og andre festdager!  - At den skulde være ufordøyelig og usunn, viser sig i senere tid å være en misforståelse eller iallfall bare å gjelde den grøt som er kokt av svært sur fløte. Av søt fløte er den tvert imot ekstra sunn – især for magre, blodfattige folk. Men å koke fløtegrøt lykkes ikke alltid, det vil si at den ”ikke vil smøre seg” og da er den jo litt mislykket.

Olaug Løkens rømmegrøtoppskrift:

”Til omtrent 6 personer trengs ½ eller ¾ liter fløte, henved 2 ½ liter melk og så mye mel som man kan få fløten til å ta opp.”

Rømmegrøt produseres i dag industrielt. Den er god og den er lettvint, den skal bare varmes.  Industrien overtar mer og mer av matlagingen. Kunnskap om matlaging går i mindre grad i arv til neste generasjon. Gamle matretter forsvinner, og med dem skikkene og tradisjonene som hørte til. Noe av kulturarven forsvinner uten at vi tenker over det.

 

Under Fossedagene er det åpen kafé på Solvang søndag 4. september.
Der serveres det rømmegrøt og etter alle solemerker blir det anledning til å få seg en grøtpinn av spekemat til.

Velkommen og vel bekommene!

Hvordan koke rømmegrøt

 Ta frem kjele eller gryte, sleiv eller visp, sikt, salt, rømme/fløte og mål opp melet (ca. 1 ½  dl hvetemel til uspedd grøt, 2 ½ dl til grøt spedd med 1 l melk).

Ha rømmen/fløten i gryta og visp den godt før du setter kjelen på plata, da spruter det mindre under kokinga. Start med ganske svak varme, øk etter hvert, rør til det begynner å koke. Rømmen spruter ganske kraftig når den koker, så legg på lokk. La rømmen småkoke ca. 10 minutter og rør av og til.

 

Ta gryta av plata og sikt litt og litt av melet i rømmen, rør godt mellom hver gang. Når melet er rørt inn, setter du gryta på plata igjen, koker forsiktig opp og rører forsiktig til smøret pipler fram. Ta av noe av smøret og server ved siden av, eller la smøret være i grøten. Kok grøten i minst 5 minutter, ha i saltet (1/2 teskje) og rør godt om. Grøten kan serveres i sin opprinnelige versjon på denne måten. Den er mektig.

 

Rømmegrøten kan lages på samme måte, men spes med melk. Når rømmen har småkokt ca. 10 min., tar du gryta av plata og sikter i vel halvparten av melet mens du rører kraftig. La grøten koke forsiktig til smøret pipler fram. Ikke rør for kraftig under denne delen av kokinga. Ta ut smøret, så mye som du trenger eller får til, og hold det varmt. Sikt på resten av melet, rør godt, og spe med resten av melka, litt om gangen. La grøten koke i minst 5 minutter før du smaker til med salt.

Dette er den vanligste oppskriften dersom rømmegrøten skal brukes som hovedrett. Noen bruker kremfløte i stedet for rømme, eller en blanding av begge deler, det kommer an på hvor syrlig en vil ha rømmegrøten. Dersom du bruker kremfløte, kan du spe grøten med like deler helmelk og sur melk, f. eks. kulturmelk. Da får du en syrlig smak på grøten. Den blir magrere derom du bruker skummet kulturmelk.

 BB