Vår kulturarv skal tas i bruk, og kulturminner skal være en del av diskusjonene i kommunestyrer og fylkestingssaler. Det skriver riksantikvar Jørn Holme i en kronikk i Morgenbladet
.

Av riksantikvar Jørn Holme

I høst har jeg tatt fatt på seks nye år som riksantikvar. Spørsmålet som opptar meg aller mest er hvordan Norge skal se ut i fremtiden.

Riksantikvaren skal sikre at et utvalg nasjonalt viktige kulturminner, kulturmiljøer og landskap blir tatt vare på. Vi vil styrke kunnskapen om kulturarv i både regional og kommunal forvaltning. Vi vil jobbe for at kulturarven skal tas i bruk, og at kulturminner blir en naturlig del av diskusjoner i kommunestyrer og fylkestingssaler over hele landet.

Gode byer

Noen byer vokser, mens mange tettsteder og bygder har opplevd flere tiår med fraflytting. Vi må bevare det beste i våre omgivelser. Det gjelder byer, bygninger og kulturlandskap.

En av de største utfordringene er utviklingen i våre byer, særlig der arealpresset er stort. Vekst og bevaring trenger ikke å være noen motsetning. Vi må være åpne og løsningsorienterte når nytt skal tilpasses gammelt. Det er ikke minst god klima- og miljøpolitikk.

Ikke enten-eller

Fremtidens kulturminnevern må i stor grad handle om «både-og», og bare sjeldent om et kategorisk «enten-eller». Noen ganger skal man konservere, men vel så ofte transformere. Noen ganger må gammelt vike for nytt, men da må det nye tilpasses til den øvrige bebyggelsen og være et godt tilskudd til miljøet i byen eller tettstedet.

Oslo kommune har nylig vedtatt sin nye kommuneplan. Den er bindende for all arealutnyttelse i Oslo sentrum. Etter en enighet med Riksantikvaren legger planen tunge føringer for 21 byområder som er av stor nasjonal interesse. Men, også utenfor disse områdene kan vernemyndighetene gripe inn dersom viktige nasjonale kulturminneinteresser er truet.  For Riksantikvaren er kommuneplanen et virkemiddel til å synliggjøre de viktigste nasjonale kulturminneinteressene i Oslo og med det å være tidlig og tydelig i overordnede planer. På den måten kan eiere, utbyggere, arkitekter og planleggere tilpasse byens utvikling i viktige kulturmiljøer i tide.

Flere byer har startet opp liknende prosesser. Bergen kommune jobber med ny kommuneplan for årene frem til 2030. I Stavanger er de midt inne i en planprosess, hvor byutvikling og bevaring skaper stor diskusjon. Disse byene trenger fremtidsrettede løsninger for fortetting og god byutvikling, der utvikling og bevaring av kulturminner spiller sammen.

Tilpass, ikke riv

I Kristiansand sentrum var det nylig foreslått rivning av fem murbygninger fra 1800-tallet. Riksantikvaren gikk til innsigelse mot planene, og nå har vi fremforhandlet en ny løsning med utbygger og kommunen. I dette tilfellet var det ikke nødvendig å bevare hele bygningene, men sikre fasadene og taket ut mot gaten. Dette er en løsning som er god for alle parter.

Etter vår vurdering ville rivning av de gamle bygningene ødelegge de bymiljøkvalitetene som trekker publikum til Kristiansand sentrum, og som gir byen et konkurransefortrinn versus kjøpesentrene. Fasadene er byrommets vegger. Skal vi skape trivsel samtidig som byene skal tilføres nye aktiviteter, må vi benytte hele paletten av muligheter hva vern angår, fra ren fasadebevaring til strengeste fredning. 

Tar vi kulturminnene tidlig med i vurderingene, blir ofte hele utbyggingsprosjektet bedre. Selv om det sjelden er populært å sette foten ned for store prosjekter, får vi i ettertid gjerne høre at utbyggere har vært glade for innblanding fra Riksantikvaren.  «Faktisk har Riksantikvaren kommet med innspill som vi mener har forbedret prosjektet», sa daglig leder i utbyggingsselskapet Vervet AS, Knut Rye-Holmboe til Nord24 (23. juni 2015) i Tromsø, etter at utbyggingen ved det historiske området Skansen var vedtatt.

Hva tar vi vare på?

Bevaring av eldre bebyggelse kan skape gode bygningsmiljøer som gir grunnlag for trivsel, reiseliv og verdiskaping. Opplevelsen av en helhetlig sammenheng og kulturminner fra ulike tidsperioder er viktig. Dette gjelder både de mange godt bevarte trehusbyene, kystens fiskevær og viktige murgårdsmiljøer fra 1800-tallet og det beste av jugendstilen, mellomkrigstidens funkisstil og etterkrigstidens gjenoppbygningsarkitektur og modernisme.

Nye undersøkelser fra Danmark viser at boliger som er vernet stiger i pris, og at kulturminner er svært viktig for næringsutvikling og reiseliv. Vi er overbevist om at det samme er tilfellet i Norge. Boligkjøpere ønsker forutsigbarhet og at det området de investerer i, ikke blir betydelig endret.

Dårlige veivalg

Et tema som opptar meg sterkt er hvor vi velger å bygge nye veianlegg. Mange nye veianlegg blir lagt tvers gjennom våre vakreste kulturlandskap. Noen ganger oppleves nye hovedveier nærmest som en barriere i landskapet, som sperrer den naturlige tilgangen til for eksempel sjø eller innsjø. Kunne dette med enkle løsninger vært gjort annerledes? Riksantikvaren ønsker en diskusjon om hvor nye veier skal gå. Bare tre prosent av Norges landareal er oppdyrket. Vi mener at landskapet må tydeligere med i vurderingene når man planlegger nye veier.

Vi vil ha kulturminner

I en spørreundersøkelse laget på oppdrag fra Riksantikvaren i juni 2015, svarer 84,4 % av respondentene at kulturminner er svært viktig eller nokså viktig for dem. Og hva er det vi oppsøker når vi er på ferie? Det er som regel kulturminner, flotte kulturlandskap og det historiske sentrum i de byene vi er innom. Men det er nå hverdager det er flest av, og når så mange svarer at kulturminner er viktige for dem, gir det meg all inspirasjon jeg trenger til å stå på for å bevare det beste fra våre byer, bygder og landskap.

Og til slutt, eiere av fredete hus og vernede fartøyer legger årlig store krefter og egne midler ned i bevaring av helt umistelige kulturminner. Fra Riksantikvarens side vil vi fortsette å arbeide for bedre vilkår for alle som frivillig arbeider med bevaring av kulturminner.

Kronikken sto på trykk i Morgenbladet 15.01.2016.