Direktoratet for Naturforvaltning(DN) gikk på slutten av 2008 ut med et instruksskriv til Fylkesmennene der DN mente det ble stilt for lave krav i forhold til utbetaling av rovviltskadeserstatninger. Flere Fylkesmenn tok dette svært alvorlig og i 2008 opplevde flere sauebønder å få redusert eller ingen erstatning for rovviltskader. Begrunnelsen for avslagene var at det ikke var påvist rovvilt i den enkelte besetning eller beiteområdet, men kun hos nabobesetninger. Dette ville ikke bøndene og NSG akseptere.
Her i Sollia opplevde noen av saubøndene det samme. Til dels store beløp ble nektet utbetalt av Fylkesmannen. Disse venter nå spent på utfallet på denne saken som er valgt ført for Sør-Trøndelag tingrett.

I første runde ble det planlagt et gruppesøksmål mot staten, ved å samle flere av de som mente de hadde blitt uriktig behandlet og ikke hadde fått full rovviltskadeerstatning i 2008. Dette ønsket ikke motparten, så det ble derfor bestemt at saken skulle fremmes som en pilotsak. Gårdbruker Ola Krokann fra Oppdal er den som har saksøkt Staten og han har med seg Norsk Sau og Geit, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Norges Bondelag som partshjelpere.

I 2008 slapp Krokann 268 søyer og 432 lam på beite og tapte 7 søyer og 48 lam denne beitesesongen (2,6 % tap på sau og 11,1 % tap på lam). Krokann har kunnet beregne sitt normaltap fra tall fra 1980 og fram til 1996, da han og beitelaget begynte å oppleve store tap til rovvilt. Det er veldig vanskelig for bonden å bevise rovviltskader og i 2008 klarte Krokann kun å finne kadaver uten å kunne dokumentere dødsårsak. Da han søkte om rovviltskadeerstatning i 2008 fikk han fullstendig avslag fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Etter at Krokann hadde påklaget Fylkesmannens vedtak gjorde DN om vedtaket og tilkjente erstatning for 2 søyer og 14 lam, fremdeles langt under det omsøkte tapet.

Normaltap er i følge forskrift om erstatning for tap og følgekostnader når husdyr blir drept eller skadet av rovvilt definert som «Det tap av husdyr som erfaringsmessig inntreffer i besetningen på utmarksbeite uten forekomst av rovvilt». Normaltap blir beregnet ut fra tapstall på beite fra organisert beitebruk (OBB) eller for den enkelte bruker før rovvilttap ble dokumentert i deres områder. Generelle beregninger for historiske normaltap fra OBB skal ligge nede på 1 % søyer og 2-3 % lam (beregnet fra 1981). I de tilfeller det ikke finnes grunnlag for å si noe om normaltapet til en besetning bruker Fylkesmannen en normaltapsprosent som er satt til 2 % for sau og 5 % for lam.

Ved en søknad om rovviltskadeerstatning blir det lagt stor vekt på at tilsyn, vaksinering og andre driftsforhold er utført etter forskrifter. Når tapet på utmark overstiger normaltapet under ellers gode driftsforhold må det være en årsak til dette. I Krokanns tilfellet finner man ikke andre grunner til de store tapene enn tap til rovvilt.*

Selv om man et år ikke klarer å dokumentere tap til rovvilt har man krav på erstatning hvis man har hatt tap til rovvilt tidligere år. I «Forskrift om erstatning for tap og følgekostnader når husdyr blir drept eller skadet av rovvilt» kan man lese hva lovverket krever for sannsynliggjøring av rovvilttap:

http://www.lovdata.no/for/sf/md/td-19990702-0720-003.html