Med hjemmel i Pbl § 12-12 vedtas reguleringsplan for Megrunnslia hyttefelt med følgende endringer:

Det legges inn krav til frisikt – 10x125m – i begge retninger der vei fra feltet går ut på fylkesveien, og krav om frisikt mot kurven – 4x80m – og mot nord - 4x125m- der veg 6 kommer ut på fylkesveien, både i kart og bestemmelser.

Adkomstvei til hytte nr 115 legges litt høyere i terrenget iht. forslag fra hytteeier.

Det legges inn skille mellom eksisterende veier og nye veier i plankartet.

Formålet ”2110 Trasé for teknisk infrastruktur – energinett (høgspentlinje/ trafo)” tas ut av bestemmelsene. 

 

I e-post av 08.12.09 oversender Planråd A/S, på vegne av Jo Øvergaard og Megrunnslia velforening, reguleringsplan for Megrunnslia hyttefelt i Sollia for politisk behandling i kommunen.

 

Forslag til reguleringsplan er i henhold til kommuneplanens arealdel. Området er vist som eksisterende byggeområde for fritidsbebyggelse F1a, hvor det er 141 godkjente tomter med lav standard, dvs ikke innlagt vann og avløp. Arealplanen legger også til rette for en itetting av inntil 15 tomter.  Disse 15 tomtene er imidlertid tatt ut av område F1a og inn i område F1b i forbindelse med reguleringsplan for Blåfjellia hyttegrend.

 

Prosessen med utarbeidelse av reguleringsplan for det gamle hyttefeltet i Megrunnslia har pågått i lengre tid. Prosessen ble utløst av at det sommeren 2005 ble bygget en midlertidig anleggsvei som senere ble omsøkt som permanent vei. Denne søknaden ble avslått med den begrunnelse at det måtte fremmes en overordnet plan for veier i hyttefeltet i form av en reguleringsplan før det ble gitt tillatelse til veibygging i feltet. Dette i tråd med daværende plan- og bygningslov § 23, jfr. § 93. Oppstart av planarbeidet ble formelt varslet 04.06.07, og det har siden den gang vært en pågående prosess. Det har en periode vært kjørt to parallelle planprosesser, der grunneier Jo Øvergaard har kjørt en prosess og styret i velforeningen i Megrunnslia hytteområde v/ Erik Prøsch og Per Bjørkum har kjørt en annen. Det har vært en uenighet blant hytteeierne innad i feltet i forhold til ønske om vei.

 

Den planen som til slutt ble fremmet for kommunal behandling var en kompromissløsning og et felles planforslag fra velforeningen og Jo Øvergaard. Planen ble fremmet for det faste utvalg for plansaker 08.10.08 i sak 08/65. Det faste utvalg for plansaker fattet følgende enstemmige vedtak:

Det faste utvalg for plansaker begrunnet vedtaket med at det ville være lite framtidsrettet å vedta en reguleringsplan nå som ikke har regulert inn vei til alle hytteeiendommene i hyttefeltet.

I brev av 23.10.08 påklaget Trygve Holmsen vedtaket i Det faste utvalg for plansaker på vegne av Megrunnslia vel og Jo Øvergaard. Kommunestyret vedtok i sak 07/09 11.02.2009 å opprettholde det faste utvalg for plansaker sitt vedtak.

 

Etter dette har det vært arbeidet videre med en plan som skulle tilfredsstille kommunens krav. Planen var klar i juni 2009, men etter fristen for å få den med i planutvalgets møte. På grunn av ny plan og bygningslov gjeldende fra 01.07.09 måtte hele planen omarbeides iht. ny standard. I den planen som ble oversendt var det innarbeidet vegadkomst til alle hytter, og planen var oppdatert iht. standardene i ny Pbl. Det er utarbeidet egen risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) for området.

Det faste utvalg for plansaker behandlet planen i sak 10/4 28.01.10, der planen ble lagt ut på offentlig ettersyn med enkelte mindre endringer i bestemmelsene.

 

Det har kommet inn 18 høringsuttalelser som kort oppsummeres under, noen er kommentert direkte under, mens noe kommenteres/vurderes under ”vurderinger”.

 

Ønsker en litt annen trasé for vei til sin hytte fra vei 1-1 enn den som er tegnet inn i kartet. Mener dette gir en mer naturlig adkomst, mindre terrenginngrep og en trasé som ligger mer naturlig i terrenget. Rådmannen er enig i vurderingen.

 

Mener planene er godt gjennomarbeidet og framtidsrettet. Ønsker at punktet om vinterbrøyting blir stående, og mener dette letter tilgangen til hyttene og dermed øker bruksfrekvensen.

 

Mener planen er meget bra, og støtter forslaget om at det må utarbeides en felles plan for vann og avløp. Mener det må leggen en felles strategi for skiløyper i forhold til vinterbrøyting av veier. Det må også legges inn hjemmel for og anvisning av p-plasser knyttet til vinterbrøyting av vegnettet.

 

Er svært negativ til at det åpnes for bygging av veier i feltet, og mener dette ødelegger friområdene i feltet. Viser til tinglyst kontrakt med tidligere grunneier Arthur Mathiesen A/S om at det ikke er tillatt å gjøre inngrep i friområdet. Ønsker ikke at det skal kunne bygges garasje på tomtene (Uthus/garasje som det står i bestemmelsene). Parkering må henvises til særskilte opparbeidede p-plasser og ikke i forbindelse med hyttene, og det bør ikke gis tillatelse til å bygge veiadkomst til alle hyttene. Det vises til uttalelsen for nærmere argumentasjon.

 

Viser til at det finnes tinglyste servituttet for feltet som gir hver enkelt hytteeier rettigheter til arealet mellom tomtene, og som regulerer senere bruk av samtlige anleggsveier i feltet. Mener at planen ved å tillate bygging av veier i feltet vil være i strid med disse servituttene og at den derfor må avvises, evt bearbeides slik at servituttene innarbeides i planen.

 

Fylkeskommunen er tilfreds med at det er tatt hensyn til området med dyregraver i planen. Ønsker at pkt 6.2 i bestemmelsene tilpasses kulturminneloven bedre. Denne tilpassningen er tatt inn i bestemmelsene.

 

Ønsker en omlegging av veg 4-2 slik at denne kobles inn på vei 3 i forbindelse med vegbiten som er foreslått fjernet mellom hytte 105 og 108, og at heller veg 4-2 fjernes mellom hytte 105 og veg 4. Denne løsningen er vurdert i felt under befaring, og saksbehandler konkluderte den gang sammen med grunneier at den løsningen som velges i planen ville være bedre totalt sett.

 

Velforeningen ønsker at følgende formulering benyttes i bestemmelsen som gjelder vann og avløp: ”Innlagt vann og avløp er forbudt. Dersom dette skal tillates må det foreligge en overordnet plan for dette som er godkjent av kommunen.” Dette for å unngå å måtte utarbeide en helt ny plan hvis dette skulle bli aktuelt.

 

Er positiv til vegene i plankartet, men ønsker en kompensasjon for evt. avståelse av grunn til dette. Rådmannen vil påpeke at dette er et privatrettslig forhold som ikke berører planen, og at dette må tas opp direkte med de hytteeiere som eventuelt ønsker å bygge vei over Nessets grunn. Nesset er også positiv til at det tillates vann og avløp i feltet, forutsatt at det utarbeides en samlet plan som sikrer at nedenforliggende gårder og hus ikke får forurenset sine vanninntak, og at bekker og elver i området ikke forurenses.

 

Øvergaard ønsker at vann og avløp skal vare tillatt dersom det utarbeides en samlet plan for feltet som kommunen kan godkjenne. Søknader om enkelttiltak må være innenfor denne planen og skal godkjennes av kommunen i hvert enkelt tilfelle.

 

Ønsker ikke veier i feltet, og viser til private servitutter. Sekundært ønskes det ikke at veg 4-2 skal gå forbi deres hytte nr 103, og mener stigningen her er for stor. Viser også til at stillhet har blitt en luksus i dag, og at dette er noe de ønsker å bevare i Megrunnslia. Når det gjelder veg 4-2 vises det til rådmannens kommentarer under uttalelsen til Ole Johan og Merethe Rogstad.

 

Ønsker ikke at vegene tillates vinterbrøytet annet enn i forbindelse med byggeprosjekter. Mener vinterbrøytete veier medfører en sikkerhetsrisiko for utforkjøringer, kollisjoner, påkjørsel av skiløpere osv pga smale veier, parkering langs veien og skiløyper som krysser. Kvisgaard mener også vinterbrøytede veier kommer i konflikt med behovet for skiløypetraseer i feltet.

Kvisgaard er også enig med velforeningen når det gjelder bestemmelser for vann og avløp.

 

Ønsker at det skal være tillat med vann og avløp i feltet, og håper kommunen vedtar bestemmelser knyttet til dette slik at en ivaretar både hensynet til å unngå forurensning og samtidig legger til rette for en framtidsrettet bruk av hyttene. Dette innebærer at en ikke bør vedta bestemmelser som er strengere enn det som er nødvendig for å ivareta miljøhensynet

 

Grunneierforeningen er positiv til planene. Mener at det er viktig at det utarbeides en felles plan for vann og avløp for å unngå forurensning, og at det må innarbeides et generelt forbud mot enkeltanlegg for vann og avløp. Samtidig peker de på den positive virkingen det vil kunne ha å tillate dette. Videre ønsker de at det reguleres inn mulighet for utbygging av mini/mikro vannkraftanlegg i Kvernbekken og Gravskardbekken som avgrenser hyttefeltet i øst og vest. Til det siste vil Rådmannen bemerke at det å legge inn mulighet for vannkraft nå så sent i prosessen vil forsinke prosessen betydelig. En må da ha en ny prosess mot offentlige myndigheter og ny høring før planen kan vedtas. Rådmannen foreslås at dette eventuelt tas som reguleringsendring hvis det blir aktuelt å bygge ut bekkene for vannkraft, slik at en får avklart alle de andre forhold i feltet så raskt som mulig i denne planen. 

 

Sletten er positiv til planen, men ønsker mulighet for å legge inn vann og avløp, eventuelt etter en samlet plan, og mener et forbud vil være unødvendig restriktivt.

 

Viser til saksbehandlingen i forbindelse med utlegging til offentlig ettersyn og støtter rådmannens vurdering om at tillatelse til innlagt vann og avløp i planen vil utløse krav om konsekvensutredning etter Pbl §4-2. Feltet er i kommuneplanens arealdel avsatt til lav standard, og iht forskrift om konsekvensutredninger §3 skal detaljregulering av hytte- eller boligområder der planen avviker fra kommuneplan vurderes opp mot kriteriene i forskriftens §4. Fylkesmannen forutsetter at dersom det utarbeides egen vann- og avløpsplan for området, eller gjøres andre endringer i planen utover det kommuneplanen tillater, må konsekvensene for miljø og samfunn utredes og beskrives. Videre har Fylkesmannen noen kommanterer til plankart og bestemmelser som er mer av formell karakter. Disse er innarbeidet i bestemmelsene, mens endringer i kartet foreslås gjort etter vedtak av tidsmessige årsaker.

 

Villreinnemnda mener det er en klar konflikt mellom flere hytter, bedre tilgjengelighet, økt ferdsel og villrein. Nemnda foreslår derfor følgende endringer i planen: Det bygges ikke flere hytter i feltet enn det er i dag, dvs ubebygde tomter skal ikke bebygges. Veier inn i feltet stenges med bom og kan kun benyttes av hytteeiere. Dersom dette ikke legges inn i planen går de imot videre veibygging pga at dette vil gi økt ferdsel opp mot snaufjellet. Det legges inn skiløyper i planen for å kanalisere ferdselen vekk fra snaufjellet, og det samme gjøres i forhold til stier.

 

Det må legges inn krav til frisikt – 10x125m – i begge retninger der vei fra feltet går ut på fylkesveien. Veg 6 ligger nær en kurve på fylkesveien, og krav om frisikt mot kurven – 4x80m – og mot nord - 4x125m- må også inn i planen. Det bør også vurderes om det skal legges inn krav om frisikt i interne vegkryss i feltet. Videre bør avkjørselen til veg 1 fra fylkesveien utbedres iht vedlagte avkjørselsmaler. 

Iht. ny Pbl § 12-9 skal det utarbeides planprogram etter reglene i § 4-1 for planer som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Planprogram kan unnlates for nærmere bestemte reguleringsplaner når disse er i samsvar med kommuneplanens arealdel eller områderegulering og hvor virkningene er tilfredsstillende beskrevet i overordnet plan. Rådmannen mener det på bakgrunn av ovenstående ikke er behov for planprogram eller konsekvensutredning i forbindelse med denne planen.

 

Grunnforholdene i Megrunnslia er tett bunnmorene med mye stor stein i enkelte områder. Det er mange større og mindre oppkommer, og mye vann generelt i lia, med myrområder innimellom tørrere områder. I dag får de aller fleste av hyttene sitt drikkevann fra bekker og oppkommer i området. I følge planbeskrivelsen er det 3 hytter som har borrevann ved hyttevegg.

Grunnforholdene kombinert med mye overflatevann og mange drikkevannskilder gjør at området er utsatt for forurensning fra avløp fra hytter. Rådmannen mener det ikke kan tillates innlagt vann og avløp før det er gjort en grundig vurdering av forholdene i hyttefeltet i forhold til forurensning. Et utslipp av for eksempel svartvann høyt oppe i feltet vil kunne få store konsekvenser hvis dette kommer inn i drikkevannet for nedenforliggende hytter. Dette forholdet er heller ikke vurdert i ROS-analysen som følger planen.

Videre er løsningen med tette tanker for svartvann en teknologi rådmannen mener kommunen bør være svært forsiktig med å tillate. Dette ble tillatt i Geitryggen og Tryvang sør hyttefelt etter en grundig geologisk undersøkelse som konkluderte med at dette var forsvarlig forurensningsmessig.

 

Rådmannen mener tette tanker for svartvann er en løsning som kan egne seg for enkeltliggende hytter i områder med svært dårlig infiltrasjonsforhold. Kommunen bør imidlertid vurdere nøye om dette er en løsning en skal legge opp til i flere felt enn de to det allerede er tillatt i. Det er til sammen ca 780 hytter i hyttefelt i kommunen nå som har, eller vil få tilgang til, strøm i nær framtid. Med strøm kommer også erfaringsmessig ønsket om innlagt vann og avløp. I tillegg kommer de ca 100 tomtene som er godkjent for tette tanker. Framover vil en også kunne forvente strøm til enda flere hytteområder.

Økt standard og økt bruk er positivt sett fra et næringssynspunkt, men avløpssituasjonen er en utfordring som må løses på andre måter enn med tette tanker for svartvann. Dette er en løsning som har høy risiko for forurensning sammenliknet med andre løsninger. Miljømessig er dette også en svært dårlig løsning. Med tette tanker må alt i tanken fraktes med tankbil til renseanlegget på Koppang. Der det er septiktank med infiltrasjon skilles væsken ut og går til infiltrasjon lokalt, mens resten transporteres til Koppang. Med lokale renseanlegg slik det er bygget i Sollia hyttefelt og i Blåfjelllia hyttefelt renses alt lokalt, og transportbehovet er borte. Videre er det ingen erfaring med hvordan løsningene med tett tank fungerer på lang sikt, og en kan risikere å utvikle et betydelig forurensningsproblem om ti, tjue, tretti år. Det finnes også i dag andre løsninger i form av forbrenningstoalett eller biodo som vil være bedre, men rådmannen mener fellesanlegg med lokal rensing er den eneste løsningen som er framtidsrettet og miljømessing forsvarlig på lang sikt. Ut fra ovenstående vurdering mener rådmannen det ikke kan tillates innlagt vann og avløp i feltet. Dette må innarbeides i planens bestemmelser. Rådmannen mener også at hvis dette skal tillates vil dette utløse krav om konsekvensutredning iht. Pbl § 4-2.

 

Alle høringssvar som har kommentert vann og avløpssituasjonen, bortsett fra et, er enige om at det bør utarbeides en samlet plan for dette før det kan tillates. Fylkesmannen er også enig med rådmannen i at det må en grundig vurdering til før dette kan tillates. Rådmannen forslår derfor at bestemmelsen 3.1.9. med forbud mot innlagt vann og avløp blir stående, og at det foretas en reguleringsendring når en samlet plan for vann og avløp foreligger som tilfredsstiller de krav som stilles i Pbl.

 

Planen legger opp til at skal være vegadkomst til alle hytter. I foreliggende plankartet er det imidlertid ikke skilt mellom eksisterende veier i feltet og nye veier. Dette må rettes opp i kartet.

 

I et eldre hyttefelt som er etablert uten veiadkomst er det i ettertid vanskelig å etablere ideelle vegtraseer. Vegene må legges som et kompromiss mellom flere hensyn. I denne planen gir dette seg først og fremst utslag i at veglinjene ikke blir ideelle i forhold til terreng og en del veier får bratt stigning. Det er også svært vanskelig å imøtekomme alle ønsker fra hytteeiere om hvor veiene bør gå. Som det framgår av høringsuttalelsene, er det om det skal være vei i feltet eller ikke, samt hvor disse skal gå som skaper størst konflikter. Rådmannen mener den løsning som nå foreligger er et best mulig kompromiss, men en del hytteeiere vil ikke få den ideelle løsningen de ønsker. Det vises også til kommentarer under de enkelte høringsuttalelser.

 

Når det gjelder vinterbrøyting av veier vil dette være tillatt hvis det ikke står eksplisitt at det ikke er tillatt. Vinterbrøyting av veier vil kunne være konfliktfylt pga at skiløyper må legges om, og det gir mer trafikk i området i vinterhalvåret. Rådmannen velger likevel å legge seg på linjen om at vegene skal kunne brøytes i tråd med planforslaget som velforeningen står bak.

 

Når det gjelder de privatrettslige servitutter det vises til er disse vedlagt som de gamle vedtektene for Megrunnslia fra 1965. Rådmannen er av den oppfatning at nye veger ikke er i strid med disse vedtaktene, og det vises til pkt 9 i disse bestemmelsene.

 

Det bør reguleres inn frisiktsoner mot fylkesveien iht uttalelse fra Statens vegvesen. Når det gjelder frisiktsoner inne i feltet mener rådmannen dette ikke er nødvendig pga lav fart og liten trafikk i feltet.

 

Der er lagt inn enkelte justeringer i tråd med anbefalinger fra Fylkeskommunen og Fylkesmannen etter høringen, ellers vises det til vurderingen under vann og avløp.

 

Når det gjelder kanalisering av ferdsel på ski reguleres dette av kommunedelplan for motorisert ferdsel i utmark som ser skiløypenettet i området og kommunen under ett. Rådmannen ser derfor ikke behov for å ta inn dette her. Når det gjelder stiplan for området bør dette tas i forbindelse med utarbeidelse av en stiplan for området og kommunen, siden denne vil måtte dekke et mye større område enn selve reguleringsplanen.  

Rådmannen mener det skal tillates at de få tomter som nå er ubebygd kan bebygges. Dette vil gi liten innvirkning på reinsstammen i området. Adkomstveien inn i feltet har pr i dag mulighet for å stenges med bom, og er også stengt i perioder, uten at dette er systematisert. Det er begrenset med parkeringsmuligheter i feltet, slik at rådmannen mener det ikke vil medføre noen økning av trafikken i området om dagens praksis opprettholdes.

  

Rådmannen anbefaler at planen vedtas med følgende endringer:

Det legges inn krav til frisikt – 10x125m – i begge retninger der vei fra feltet går ut på fylkesveien, og krav om frisikt mot kurven – 4x80m – og mot nord - 4x125m- der veg 6 kommer ut på fylkesveien.

Adkomstvei til hytte nr 115 legges litt høyere i terrenget iht forslag fra hytteeier.

Det legges inn skille mellom eksisterende veier og nye veier i plankartet.

Formålet ”2110 Trasé for teknisk infrastruktur – energinett (høgspentlinje/ trafo)” tas ut av bestemmelsene siden denne er lagt inn som hensynssone.

 

Når det gjelder vann og avløp anbefaler rådmannen at bestemmelsen om forbud mot dette blir stående, og at en foretar en reguleringsendring når samlet overordnet plan for dette foreligger.

 
Anne Ulvig (H) fremmet alternativ forslag som var likelydende men inneholdt en formulering om at vann og avløp skulle tillates dersom en samlet plan ble utarbeidet og som kommunen kan godkjenne. Ved votering ble Anne Ulvig sitt forslag enstemmig vedtatt.