Siden oppstarten i 1991 har Norsk institutt for naturforskning (NINA) fulgt nøye med på sentrale utviklingstrender i 17 forskjellige overvåkingsområder: 7 for elg, 3 for hjort og 7 for villrein. Nå foreligger oppsummeringsrapporten for årene 1991-2011.

Overvåkingsprogrammet for hjortevilt gjennomføres på oppdrag fra Direktoratet for naturforvaltning (DN). Norsk institutt for naturforskning (NINA) har hatt ansvaret for gjennomføringen av programmet siden oppstarten i 1991 og fram til i dag.

Seks villreinområder er med i overvåkingsprogrammet: Forollhogna, Knutshø, Snøhetta, Rondane, Hardangervidda og Setesdal Ryfylke. I disse områdene gjennomføres det årlige kalvetellinger (juni) og strukturtellinger (umiddelbart etter jaktslutt). I tillegg overvåkes villreinstammen i Reindalen, Semmeldalen
og Colesdalen på Svalbard.

 For villreinområdene påpeker NINA-forskerne følgende i sammedraget:

"Forvaltningsmålet i de fleste villreinområdene har vært å stabilisere tettheten på moderate nivå. Data fra overvåkingsprogrammet viser at dette er gjennomført i Snøhetta, Knutshø, Rondane og Forolhogna der bestandene for det meste har fluktuert rundt gjennomsnittet de siste 20 åra. I Setesdal Ryfylke og på Hardangervidda var målet på 1980- og 1990-tallet å redusere bestandene i et forsøk på å øke slaktevektene, kalveproduksjonen og kvaliteten på vinterbeitene. Overvåkingsdataene antyder at disse bestandene har respondert på nedgangen med en økning i slaktevekter og antall kalv per 100 simler og ungdyr. Motsatt finner vi en til dels markant nedgang i slaktevekter og kjevelengder i Forolhogna og Knutshø til tross for at bestandsantallet har vært relativt stabilt. I Knutshø har det også vært en markant nedgang i antall kalver / 100 simler og ungdyr. I rapporten diskuterer vi muligheten for at dette kan skyldes en økt skyhet og energiforbruk og/eller at arealet som faktisk benyttes av villreinen har endret seg.
Last ned: NINA Rapport 885: Hjortevilt 1991-2011 (pdf)