sollia.net har tidligere skrevet om Sollia fjellstyre sin anke på omføring av bu,nøster og wc ved Finnsjøen og . Les her
Rådmannen i Stor-Elvdal gir nå Sollia Fjellstyre medhold i sin innstilling til møtet i planutvalget den 16.mars.
Hans forslag til vedtak::
Klagen fra Statskog SF tas til følge. Med hjemmel i plan- og bygningsloven § 19 – 2 gis Statskog
SF dispensasjon til fradeling av festetomt for Sollia Fjellstyre med formål om oppsetting av hytte,
uthus, naust samt utedo ved Finnsjøen, som omsøkt. Dispensasjonen er gitt med følgende vilkår:
· BRA skal ikke overstige henholdsvis 33 m² for hytta, 12 m² for uthus og 12 m² for naust
· hytta skal stå åpen for allmennheten
Bakgrunn
Statskog SF søkte den 27. august 2010 Stor-Elvdal kommune om fradeling av festetomt for Sollia
Fjellstyre med formål om oppsetting av hytte, uthus, naust samt utedo ved Finnsjøen. Planutvalget i
Stor-Elvdal kommune behandlet saken den 27. januar 2011, og fattet følgende vedtak:
”Med hjemmel i plan- og bygningsloven § 19 – 2 avslås søknaden fra Statskog SF om dispensasjon
til fradeling av festetomt for Sollia Fjellstyre med formål om oppsetting av hytte, uthus, naust samt
utedo ved Finnsjøen.
Faglige uttalelser støtter en beslutning om avslag.”
I brev av 18. januar klager Statskog SF på dette vedtaket.
Klagens innhold
Klagen begrunnes i hovedsak med følgende:
Side 7
· fjellstyret har som oppgave å tilrettelegge for utøvelsen av bruksretter i statsallmenningen
samt å tilrettelegg for allmennhetens bruk av arealer og ressurser, alt på en bærekraftig måte.
Oppføring av hytte / bu ved Finnsjøen sees på som en nødvendig og naturlig del av en slik
forvaltning.
· eksisterende hytte ved Småtjønnsetra blir ikke brukt fordi den ligger for langt unna
Finnsjøen. Dette medfører at det blir vanskelig å utføre fisket, samt at fisket har blitt dårlig.
· det er en viktig oppgave å kanalisere ferdselen bort fra sårbare områder. Oppføring av ei bu
ved Finnsjøen vil være et ledd i dette.
· bua vil bli benyttet til fiske i Finnsjøen, hvilebu i forbindelse med skiturer, småviltjakt i
liene rundt bua, oppsynsbu samt i forbindelse med annen skjøtsel / viltstell.
· bua vil fungere som mål for turer, og på den måten bidra til å kanalisere ferdselen til
barskogområder fremfor sårbare områder i fjellet.
· villreinhensynet ivaretas, og dette hensyn er en viktig forvaltningsoppgave for fjellstyret.
· villreinens bruk av Finnsjøfjellet er over en 20-årsperiode registrert og kartlagt av fjellstyret.
Det vises til denne kartleggingen, samt områdebruken til en radiomerket simle over ett år,
der det kan påvises at villreinen bruker nesten alt tilgjengelig areal i Sollia. Kartleggingen
viser ifølge klager at villreinen bruker området rundt Finnsjøen minst, og dette medfører at
o det er behov for kanalisering av ferdsel
o området rundt Finnsjøen er det minst sårbare området på Finnsjøfjellet
o det er fornuftig å kanalisere ferdsel dit
· undersøkelser viser at det er behov for kultivering av fisken i Finnsjøen.
· innsigelser til søknaden er begrunnet med en plan som er under utarbeidelse, men ikke
vedtatt, og likeledes er de kun forankret i deler av foreløpig plan.
· det er et sterkt behov for tilrettelegging av turdestinasjoner og opplevelser langs Nasjonal
turistvei Rondane. Turistveien gir en villet økt trafikk av turister, med påfølgende
nødvendighet av kanalisering av ferdselen utenom de mest sårbare områdene.
· den planlagte bua kan ikke sammenlignes med en hvilken som helst privat fritidsbolig, i det
bua skal være til for både bruksberettigede, alle friluftsinteresserte så vel som ansatte.
· det vises til St.meld.nr. 26 (2006-2007), der tilrettelegging for økt aktivitet og tilgjengelighet
i utmarka er et miljømål. Meldingen nevner spesifikt Statskogs ansvar for dette på egne
arealer.
Avslutningsvis sier klager at dersom det er ønskelig kan behandling av klagen eventuelt utsettes til
barmarkssesongen for en befaring.
Vurdering
Planutvalgets begrunnelse for avslag på søknaden fra Statskog SF er henvisning til de faglige
uttalelser som er kommet i saken. I to av disse uttalelsene, fra Hedmark fylkeskommune og
Fylkesmannen i Hedmark, er det argumentert med at tiltaket vil kunne medføre økt ferdsel i
leveområdet til villreinen på Finnsjøfjellet. Økt aktivitet vil virke forstyrrende på villreinen, og det
er etter disse instansenes mening viktig at det ikke tilrettelegges for økt ferdsel.
Klager anfører at å hensynta og sikre villreinens leveområder er vesentlige oppgaver for fjellstyret i
Sollia. Fjellstyrets arbeid på dette område har vært en medvirkende faktor til at det i dag er
levedyktige villreinbestander i hele Sollia. Videre dokumenterer klager villreinens arealbruk
gjennom året ved kartutskrift av bl.a. GPS-plot, og konkluderer med at det er området rundt
Finnsjøen som er det minst sårbare på Finnsjøfjellet. Å kanalisere og tilrettelegge for ferdsel til
dette området vil derfor være en viktig for villreinhensynet.
Rådmannen er av den oppfatning at klager, gjennom fremlegging data for villreinens arealbruk på
Finnsjøfjellet, underbygger nødvendigheten av å se overordnet og helhetlig på bruk og forvaltning
av Finnsjøfjellområdet og tilliggende områder. Dataene kan tyde på at området mellom
Småtjernsetra og Finnsjøen, samt arealene i tilknytning til selve Finnsjøen, ikke er av høyest
Side 8
viktighet for villreinen. Samtidig viser de også at hele Finnsjøfjellområdet er å betrakte som
villreinhabitat.
De øvrige samfunnsmessige målsettinger som gjelder for Sollia vil, dersom politikken lykkes,
medføre økt ferdsel, også i utmarka. Kanalisering av ferdsel er et vesentlig element i
villreinforvaltningen, og tiltaket vil innebære en nødvendig oppfølging av en villet utvikling i
Sollia. Det hverken kan eller skal legges lokk på bruk av utmark, det være seg i friluftssammenheng
eller med hensyn til utnyttelse av ressursene for grunneiere og bruksberettigede. Kanalisering av
ferdsel er derfor noe grunneiere og andre forvaltningsansvarlige uansett har ansvar for. Rådmannen
mener klager viser at omsøkte tiltak er nøye vurdert mot overordnede hensyn.
For å begrense ferdselen kunne en se for seg at bua kun ble benyttet av Fjellstyret til de oppgaver
som tilligger dette organet. Slik sett ville en ha satt en begrensning på ferdselen, i tillegg til at en
gjorde oppsyns- og forvaltningsoppgaver lettere for fjellstyrets personell. Rådmannen mener en slik
løsning ville gjøre det vanskeligere å begrense andre bruks- og rettighetshaveres eventuelle ønsker
om egne buer i området. Ved å gjøre bua tilgjengelig for allmennheten vil dette hensyn være
ivaretatt, og oppsetting av flere buer vil være unødvendig.
I klagen anføres også at fylkesmannen og fylkeskommunen i sine høringssvar har henvist til det
pågående planarbeidet for området som skal munne ut i en regional plan for Rondane – Sølnkletten.
Klager påpeker at det er feil å begrunne sitt svar med bakgrunn i en plan som ikke er vedtatt. Videre
mener klager at fylkesmannen i tillegg kun viser til ett av den foreløpige planens tre delmål, nemlig
det delmålet der villreinhensynet er spesifikt omtalt. På den måten foretas det etter klagers
oppfatning ikke en helhetlig vurdering.
Finnsjøfjellet ligger utenfor det geografiske området som omfattes av fylkesdelplan Rondane. For
området gjelder i dag kommuneplanens arealdel, samt overordnede, nasjonale føringer om
villreinhensyn. Området er, som klager påpeker, inkludert i det pågående planarbeidet for ny
regional plan for Rondane – Sølnkletten. En kan ikke se at henvisningen til det pågående
planarbeidet er førende for fylkesmannens vurdering. Fylkeskommunen derimot grunngir sin
uttalelse med nettopp dette planarbeidet. Det kan stilles spørsmål om hvor passende dette er.
Imidlertid vil eksisterende føringer og kunnskap være grunnlag nok for regionale instansers
vurderinger. Rådmannen mener derfor at nevnte instansers syn i denne saken er tuftet på et saklig
grunnlag. Det en av og til kan savne hos regionale instanser, er nødvendig lokalkunnskap. I denne
saken er dette etter rådmannens oppfatning tilfelle.
I det øvrige er det i klagen fremført momenter som i hovedsak er drøftet i saksfremstillingen for
utvalgets behandling av søknaden 27. januar.
Konklusjon
I klagen er det fremlagt dokumentasjon og argumentasjon som etter rådmannens syn bygger opp
under forsvarligheten av omsøkte tiltak. Etter en helhetlig vurdering konkluderes det derfor med at
klagen tas til følge, og at det gis dispensasjon til fradeling av festetomt som omsøkt.

sollia.net viser til tidligere nyhetssaker om denne saken, sjå nyhetsarkiv