NINAs årlige prøvefiske på Atnsjøen er gjort

NINA, Norsk institutt for naturforskning, er institusjonen som i dag viderefører forskningen på utviklingen av naturforhold og fisk i Atnsjøen. Denne uka ble det 38. prøvefisket gjort siden en ny forskningsserie ble startet i 1985. Prøvefisket pleier å bli gjort den første uka i august hvert år, men i år måtte fisket utsettes fordi alle veier til Sør-Nesset, base for det årlige fisket, var stengt.

Det ble stengte veier også denne uka, nå var det Trøndelag som fikk regnflom og ras over veiene ut av fylket. Men de to forskerne fra NINA fant et smutthull i Gauldalen og kom via Røros.

Årets fiske ble ledet av Astrid Marie Tonstad som har vært assistent for Randi Saksgård, og som nå i år fikk ansvaret for å introdusere en ny assistent, Kristina Johansen.

 
Årets prøvefiskere: Astrid Marie Tonstad (t.v) og Kristina Johansen foran fiskeklekkeriet på Sør-Nesset

Gode forhold for årets garnfiske

Ved starten av forsøksserien fastsatte man da åtte stasjoner i sjøen der garna skulle settes likt hvert år. Det er faste forsøksgarn med frekvenser av maskevidde og faste garnlengder. Garna settes fra grunna og på ulike djup til djup på 50-60 meter. På de to nettene som fisket gjøres ble det i år satt 45 bunngarn og brukt fire flytegarn.

Værmeldingen traff ikke helt i år, det var stort sett vindstille og bare litt lett regn innimellom, og dermed fine forhold når fisken ble tatt ut av garna for registrering etter hvert. Fangstene ble mye små røye og ørret, noen få ørekyt og en del steinsmett. Det totale antallet fisk vet vi ikke før fangstene er gjennomgått med ulik prøvetaking i Trondheim, men fiskerne estimerte mellom 150-200 fisk, noe liknende som i fjor.  

Avhengig av årlige bevilgninger

Hvert år lever forskerne – og vi som er opptatt av hvordan utviklingen av fiskelivet i vassdraget utvikler seg – i spenning om det blir bevilget penger til fortsatte undersøkelser i Atnsjøen. Vi ønsker forskerne velkommen til det 39. prøvefisket i Atnsjøen i august neste år.

Vi tror det blir en råd, men sikker blir man aldri, og uvissheten er ingen god følelse når vi skal tenke langsiktig. Dette var en av nestorene i fiskeforskningen på Atnsjøen Sven Sømme, inne på like etter krigen. Her er hva han skrev i et notat 15. juni 1945, bl.a. om forsøksvirksomhetens økonomi, bemanning m.v.:

"Forsøksvirksomhetens drift har hatt de samme vansker å kjempe med som administrasjonen for øvrig: for liten stab, begrensede pengemidler og for meget konsulentvirksomhet. I senere år har en vesentlig del av Forsøksvirksomhetens praktisk-vitenskapelige undersøkelser, lakseundersøkelsene og en stor del av innlandsundersøkelsene, vært drevet med bidrag fra vitenskapelige fonds og Forsøkslederen har søkt og mottatt denne støtte på eget initiativ. Bidragene gis bare for ett år ad gangen og det er selvsagt høyst uheldig og usikkert å basere langsiktige arbeider på en slik ordning. Forsøksvirksomheten bør derfor få et rommeligere budsjett, som kan gjøre den uavhengig av tilfeldige bidrag. Den vil da kunne knytte til seg faste, vel utdannede funksjonærer til å ta seg av oppgavene og kunne legge sikre arbeidsplaner på lang sikt."

  
Leiv Rosseland i båten og Hjalmar Holtet, forpakter på Sør-Nesset og assistent under prøvefiske november 1943 

Mye har forbedret seg på de snart 80 åra som har gått, men vi ser nå hvor viktig grunnforskningen som ble utført da, nå er viktig bl. a. for å forstå følgene av temperaturøkningen for klima. Og det bør bety at NINA må få midler til å utvide sine forskningsprogram.

Takk til pionerene!

Statens forsøksvirksomhet for ferskvannsfiskeriene ble opprettet i 1912 med kontorer i Bergen, men ble etter relativt kort tid flyttet til Oslo med kontor på Zoologisk museum. Dr.philos. Knut Dahl var leder for avdelingen helt fra starten og til han tok avskjed 1.oktober 1945. Dahl var kjent for å løse praktiske problemer i tillegg til å bringe fram vitenskapelige resultater.

Lakseundersøkelser som Dahl drev sammen med sin assistent Sven Sømme fra 1934 var studier av vidtrekkende betydning. Vitenskapsakademiet overtok Sør-Nesset i 1935, og der ønsket man å bruke stedet i forskningens tjeneste slik forutsetningen var i testamentet til Guldberg-jentene. Knut Dahl og Sven Sømme tok initiativet til å bygge et lite klekkeri for ørret på Sør-Nesset. Fire små dammer for settefisk ble gravd ut. Vannet kom fra den lille bekken som rant gjennom tunet på Sør-Nesset. Klekkeriet ble drevet til omkring 1983. Knut Dahl (1871-1951) satt i styret for Sør-Nesset 1937-49, og var dermed en av de vitenskapelige tungvekterne som satte forskningspreget på Sør-Nesset under og etter krigen.


Fiskeklekkeriet på Sør-Nesset (2020)

Da Knut Dahl sluttet som leder av forsøksvirksomheten høsten 1945, overtok cand.real. Sven Sømme stillingen, og fra 1946 dessuten også stillingen som fiskeriinspektør. I 1952 sa han fra seg begge disse stillingene, og arbeidet resten av sitt liv som privatpraktiserende konsulent.

Bjørn Brænd 2023