Professor Kåre Strøm - en forskningspioner i Rondane
Publisert 04.07.2012 10:26
Kaare Knutsson Münster Strøm ble født i Nord-Aurdal, Valdres 1902, og døde i Århus, Danmark 1967 under et besøk som gjesteforeleser ved universitet der. Han slettet mellomnavnet Münster som han hadde etter morsfamilien i 1949 - det var en stor belastning i etterkrigsåra å bære det tysk-klingende navnet.I Sollia kjente vi ham som Kaare Münster Strøm siden hans første besøk og mangeårige forskningsarbeid i Rondane. Det er blitt hevdet at han var for tverrfaglig for samtida og for framsynt for mange samtidige forskere innenfor grener han engasjerte seg.
Kaare Strøm skapte limnologien som er læren om innsjøer og rennende vann, som nytt universitetsfag i Norge. Han ble vår første dosent og senere professor i faget. I 1946 etablerte han Limnologisk institutt ved Universitetet i Oslo (UiO) og markerte seg også internasjonalt.
Kaare Strøm vokste opp i Kristiania og tok examen artium på reallinjen ved Frogner gymnas 1918, før han hadde fylt 16 år. Deretter begynte han som privatstudent hos algeforskeren professor Nordal Wille (har også vært i Sollia), og 1920–21 fikk han publisert sine seks første vitenskapelige artikler om fjellalger. 1927 tok han den filosofiske doktorgrad ved UiO på avhandlingen Norwegian Mountain Algae. Strøm oppholdt seg i perioder hos professor August Thienemann i Plön, Tyskland. Disse oppholdene fikk stor betydning for hans videre faglige utvikling, men kontaktene til de tyske fagmiljøene ble en belastning for ham i åra etter krigen.
Målinger av temperatur i dype innsjøer ble ett av hans viktigste arbeidsområder. Til dette trengte han et bedre termometer enn det som da fantes. Dermed fikk han Richter & Wiese i Berlin til å konstruere ett som kun kunne måle i temperaturområdet 2-5 °C, men som var inndelt i 1/100 grader. Avlesningen med lupe kunne derved gjøres med en avlesningsfeil på 0,002 °C. Det ga et usikkerhetsintervall på 0,004 °C og dermed et sikkert annde desimal. Resultatene av disse presisjonsmålinger kom først senere, men antagelsen om at dype innsjøer nærmer seg temperaturen for vannets maksimale tetthet i store dyp for å være stabile, er igjen gjenstand for diskusjon i faglitteraturen. Strøms arbeid fra 1945 refereres fortsatt.
Limnologi er et tverrvitenskapelig fag. Det forutsetter kunnskaper om forholdene i nedslagsfeltet (f.eks. topografiske og geologiske forhold, jordsmonnet, vegetasjonsdekket og dets karakter), om det lokale klimaet og om fysikk, kjemi og biologiske prosesser i alminnelighet. For Kaare Strøm var Norge var et naturgitt laboratorium for limnologisk forskning, og som universitetsstipendiat 1931–36 fortsatte han sitt allerede omfattende feltarbeid, tonet ned de ferskvannsbiologiske studier og styrket grunnlaget for tre hovedretninger i sitt videre arbeid. 1939 ble han utnevnt til dosent i limnologi ved UiO, og fra 1948 var han professor i fysisk geografi og limnologi. I1962 ble fagbetegnelsen for professoratet endret til limnologi.
Innsjøforskningen utmerker seg ved nøyaktige studier av oksygen- og temperaturforhold i innsjøbassengene. Dette er helt sentrale forhold innen faget, og det var her Strøm virkelig markerte seg internasjonalt. I sitt arbeid fra Feforvatn (1931) påviste han de muligheter og begrensninger som ligger i bruken av oksygenunderskudd som mål for innsjøenes produktivitet.
Sine store feltarbeider i Rondane gjorde han først og fremst i de tidlige krigsåra, blant annet sammen med Edvard K. Barth. Allerede da snakket og skrev de i forslags form at Rondane måtte få status som Nasjonalpark. Et par brev fra Edvard til Kaare i mars 1957 viser at denne tanken aldri forlot dem. Hans store undersøkelser omfattet Rondevann, det er nå referansevann med en serie målinger over en periode på 70 år. Den postglasiale avsmeltingen, isbreenes arbeid og de geomorfologiske prosessene opptok Strøm. Han brukte i stor grad fotografering og anbefalte bruk av fly i dokumentasjonsarbeidet. Ut fra slike studier diskuterte og dokumenterte han den dramatiske topografi vi kan se eksempler på i Lofoten, og han fikk tegnet rekonstruksjoner av isavsmeltingsforløpet i Dovrefjell, Jotunheimen og Rondane; det sistnevnte arbeidet var del av et større prosjekt han aldri fikk ferdigstilt.
I alt publiserte Kaare Strøm over 130 vitenskaplige arbeider. Mange av hans publikasjoner og artikler har interesse for Sollia og de som er interessert i forholdene i vår første nasjonalpark – Rondane nasjonalpark som fyller 50 år i år.
Strøm, K.M. 1943 c: Geologiske bilder fra Rondane. - Norske Turistfor. Årb. 1943: 171-186.
Strøm, K.M. 1943 d: The Uldal earth pillars. Norsk geogr. T. 9: 224-228.
Strøm, K.M. 1944 a: Algal phylogeny. an essay in the descent of plants. - Blyttia 2: 10-20.
Strøm, K.M. 1944 b: Et geomorfologisk skjema. - Norsk geogr. t. 10: 39-43.
Strøm, K.M. 1944 d: Vintertemperaturer i to innsjøer. - Naturen 68: 252-254.
Strøm, K.M. 1944 e: High mountain limnology. Some observations on stagnant and running waters of the Rondane area. Avh. norske Vidensk. Akad. 1. 1944. 8: 1-24.
Strøm, K.M. 1945 c: Geomorphology of the Rondane area. - Norsk geol. T. 25: 360-378.
Strøm, K.M. 1945 d: C.M. Mannerfelt: Några glacialmorfologiska formelement- Ymer. 1945: 233-235. Strøm, K.M. Critical review .
Strøm, K.M. 1945 e: The temperature of maximum density in fresh waters. An attempt to determine its lowering with increased pressure from observations in deep lakes. - Geofys. Publ. 16: 1-14.
Strøm, K.M. 1945 f: Lakes with stagnant deeps. The meromictic lake type in Norway and the question of measuring productivity by hypolimnetic oxygen deficit. - Skr. norske Vidensk. Akad. 1. 1945. 7: 1-16.
Strøm, K.M. 1952: Dovrefjell. Landskap og istider. - Norske turistfor. Årb. 1952: 48-52.
Strøm, K.M. 1965: Vann og vassdrag fra høyfjell til hav. - Norske turistf. Årb. 1965: 17-25.
Strøm, K.M. 1966: Rondane.
