Leder for Fellesrådet (FR) i Stor-Elvdal, Bjørn R. Tangen  fra Mogrenda redgjorde for kommunestyret om veien framover. Vi viser til gårdsdagens oppslag på sollia.net-
Vi siterer ham på bla:

Perspektiv framover

         Kirker og kirkegårder

Vi har en utfordring i å ta vare på og holde ved like de mange kirkegårdene og kirkehusene i kommunen. Kirkegårdene er godt vedlikeholdt og har ingen større investeringsbehov med det første. Men kirkehusene har vedlikeholdsbehov.

 Fellesrådet forstår det slik at vi her en enighet med kommunestyre om at vi har to kirker som skal prioriteres, fordi de har en spesiell kulturhistorisk verdi. Det er Stor-Elvdal kirke og det er Sollia kirke. Disse to må tas vare på med sitt særpreg som kulturarv samtidig som de også skal brukes som menighetskirke. De tre andre kirkebyggene Atenosen, Evenstad og Strand skal vedlikeholdes på et alminnelig godt nivå slik at de kan brukes som menighetskirker. 

 Fellesrådet vil at Stor-Elvdal kirke skal rehabiliteres og gis brukskvalitet slik at den kan brukes hele året og være bygdas hovedkirke og seremonirom. Vi ønsker også at Stor-Elvdal kirke skal kunne være sted for de store kunstneriske opplevelser.

 Det er med glede vi konstaterer at kommunestyret nå over 2 år har satt av ca 5 mill. for dette prosjektet. Prosjektet er tatt inn i rentekompensasjonsordningen som staten har for vedlikehold av kirkebygg. Men dette er et stort prosjekt. Det trenger faglig kompetent ledelse. Fellesrådet ser helst at kommunens tekniske etat kan få ansvar for å utvikle og lede prosjektet. Dersom dette ikke er mulig må Fellesrådet sette bort ledelsen av dette prosjektet til en profesjonell byggleder. Dette må vi få avklart så snart som mulig slik at prosjektet kan komme i gang.  

 Når Stor-Elvdal kirke er ferdig rehabilitert, er det et mål at denne kirka i større grad skal være seremonirom for gravferdene og gudstjenestene i soknet. Det vil kunne utvikles over noe tid. Kirkestua på Koppang er nå for liten ved de fleste gravferdene. Stor-Elvdal kirke vil derfor når den kan brukes hele året, naturlig bli seremonisted for de fleste gravferder. Fortsatt vil det være gudstjenester i Kirkestua. Kirkestua skal ikke avvigsles. Men over tid vil Kirkestua i større grad kunne ivareta andre behov knyttet til menighetens øvrige virksomhet på Koppang.

Sollia kirke har et behov for rehabilitering av malingsarbeidene innvending. Det er gjort en beskrivelse av behovene. Dette er også tatt inn i rentekompensasjonsordningen. Men her har kommunestyret ennå ikke bevilget penger. Dette må vi drøfte nærmere i løpet av dette året.

 De tre andre kirkene er  byggteknisk generelt i god stand og trenger bare vanlig vedlikehold.

  Budsjett

Budsjettet for Fellesrådet er nå i balanse. Fellesrådet mener å kunne nedbetale gjeld og akkumulert merforbruk over en 10-årsperiode. Lånegjelden er redusert fra 3,4 mill når saken med kirkevergen kom opp, til 2,1 mill pr 01.01.2014.

 For å lykkes med dette forutsetter det at Fellesrådet som eier av barnehagen kan ta ut et mindre overskudd fra driften av barnehagen. Fellesrådet er opptatt av at barnehagen skal ha god kvalitet på opplegg og pedagogisk innhold, lokaler og utstyr. Det er opprette et styre som har ansvar for å utvikle barnehagen. Penger som mottas som tilskudd «skal komme barna i barnehagen til gode», slik barnehageloven formulerer det (§14 a), og Fellesrådet har et budsjett for barnehagen som inkluderer fornyelse og utvikling. Barnehageloven §14 a sier når dette er oppfylt, at «Barnehagen kan ha et rimelig årsresultat». Innen de rammer loven setter, vil Fellesrådet når drift og resultat tillater det, ta ut et rimelig overskudd. 

 Fellesrådet har i prosessen tatt opp med rådmann og ordfører muligheten for at kommunen kan overta restgjelden mot samtidig å redusere driftstilskuddet til Fellesrådet med et beløp tilsvarende det Fellesrådet i dag betaler i renter og avdrag. Det er ca 445 000. Kommunen har bedre rentevilkår på lån enn det Fellesrådet har oppnådd, og kommunen vil kunne spare ca 40 000 i året i renteutgifter med å overta gjelden selv. Det ville også normalisere økonomien for Fellesrådet, som i utgangspunktet ikke har lov til å ta opp lån.

     Kirke og folk

Kirka i Stor-Elvdal har en sterk posisjon i folket. Kirka i Stor-Elvdal ønsker å være en folkekirke der folket ved livets spesielle anledninger kan finne den tilhørighet som gir livstolkning og mening.

I de prosesser som nå pågår med ny ordning for kirkas forhold til staten, står menighetsrådene i Stor-Elvdal sammen med de som arbeider for at kirka skal forbli en folkekirke. Det betyr bredde og et godt demokrati i kirka for å ta vare på og utvikle folkets tilhørighet til kirka si.

 Etter et vedvarende, årlig trykk fra tidligere kirkeverge om å redusere antall gudstjenester, er dette nå stabilisert på det antall som biskopen har forordnet. Vi kan glede oss over et økt gudstjenestebesøk i 2013. Kirkebesøket var i Stor-Elvdal i 2013 opp 20 % sammenlignet med de tre forgående år. Barna døpes og de døde gravlegges. Det er utfordringer også for kirka med et fallende folketall i flere av soknene. Det er ikke tallmessig så mange som kan slutte opp om de ulike arrangementer og tiltak, samme hvilken aldersgruppe det gjelder. Men vi ønsker at kirka skal være en positiv faktor i bygda som på sin måte kan bidra til livskvalitet og mening for folket."

Redgjørelsen ble tatt til etteretning og kommunestyresepresentantene nikket. Fornøyd med det som var sagt men rystet over omfanget av "kirkevegesaken"