Parasitter -et stort problem for villren
"Det mest interessante funnet i undersøkelsen var at en høg andel av kalvene (83 prosent) hadde små (1 mm lange) svelgbremslarver i nesehula, og at larvemengden var stor hos mange av dyrene. Det er sannsynlig at kalvene også har vært utsatt for betydelig smitte med hudbrems, men hudbremslarvene lar seg ikke påvise før de begynner å vokse utover vinteren". (Veterinærinstituttet 10.03.2015)
Prøver fra 14 kalver skutt under jakt i fjor høst - felling av 15 kalver i april i år
I begynnelsen av mars 2015 søkte Veterinærinstituttet om tillatelse til å felle inntil 15 villreinkalver på Hardangervidda. Miljødirektoratet sa ja og erfarne jegere fra Statens naturoppsyn (SNO) tok ut dyrene i midten av april. Villreinkalvene skal nå undersøkes ved Veterinærinstituttet. Her vil det bli gjennomført full obduksjon, med omfattende prøvetaking og oppfølgende undersøkelser. Et stort apparat er satt i sving etter et jegerinitiativ på Hardangervidda i fjor høst. Initiativet kom fra villreinjeger Ivar S. Børve, og her forklarer Kjell Handeland, veterinær, dr. philos, fagansvarlig vilthelse og leder for Helseovervåkingprogrammet for hjortevilt (HOP), bakgrunnen for vinterfellingen av 15 villreinkalver:
"På initiativ fra Ivar S. Børve ble det i 2014 samlet inn prøver fra 14 villreinkalver felt under jakt. Bakgrunnen for prøveinnsamlingen var generelt låge kalveslaktevekter på Hardangervidda. En forventet oppgang i slaktevektene, etter at populasjonen ble redusert fra nærmere 30.000 vinterdyr på 1980-tallet til cirka 10.000 på 2000-tallet. Men oppgangen har uteblitt. Dette kan blant annet ha sammenheng med at reinsdyrstammen de siste 10 til 20 somrene i stor grad har beitet på sørøstlige deler av Vidda, mot tidligere i nordvest. Sommerbeitene på østvidda er vesentlig dårligere enn i vest. Det blir også observert dyr med diare på ettersommeren, noe som har vekket mistanke om belastning med innvollssnyltere".
Prøvetakingen i fjor høst omfattet kalvens hode, to blodprøver, en avføringsprøve og organprøver fra lunger, lever og milt.
"Svelgbremslarver på neseslimhinna hos en villreinkalv skutt på Hardangervidda høsten 2014. Larvene er ca. 1mm lange, og av samme størrelse som når svelgbremsflua sprøyter dem inn i reinens nesebor". (Hjorteviltportalen). Foto: Kjell Handeland
Dette er problemstillingen, i følge veterinær Kjell Handeland:
"Den helse- og kondisjonsmessige betydningen av svelgbremsfunnene er trolig betydelig, spesielt hos kalver. Svelgbremsfluene forstyrrer reinen sterkt under beiting, og det kan spekuleres på om stor forekomst av svelgbremsfluer på sommerbeite bidrar til låge slaktevekter på Hardangervidda. Reinen har de seinere årene holdt seg i et relativt konsentrert område sørøst om sommeren, noe som kan ha bidratt til økt forekomst av svelgbremsfluer.
Svelgbremslarvene tapper reinen for energi og protein under sin utvikling til 3-4 cm lange larver i svelget, utover våren. Tunge infeksjoner kan også medføre at dyrene får pusteproblemer, og i verste fall utløse kvelning. Den faktiske belasningen med bremselarver i svelget må undersøkes om våren, ideelt sett så nær opp til tiden da larvene slipper taket og forlater dyret. Dette skjer i mai/juni, men på grunn av kalvingen i mai må uttaket skje tidligere (april).
Det er av stor vitenskaplige og forvaltningsmessig interesse å følge opp funnene av svelgbremslarver i nesehula på kalvene skutt under jakt høsten 2014, gjennom sammenliknende studier av fullt utvikla larver i svelget hos kalver felt på våren 2015. Gjennom slikt våruttak vil vi også kunne studere belastningen med hudbrems. Studiet vil i tillegg gi oss mulighet for å kartlegge den faktiske forekomsten av mark i dyrenes løpemage/lunger og infeksjon med hjernemark, samt gi oss verdifulle data om kalvenes kondisjons- og vektutvikling fra høst til vår. I tillegg vil vi ta vare på organmateriale og blodprøver for lagring i biobank (HOP-banken) med tanke på andre/fremtidige undersøkelser". (Veterinærinstituttet 10.03.2015)
