Hva er legd ?

Legd i 1848

Et lite innblikk i tidligere tiders omsorgsvesen

 

Av Per Hvamstad

 

Det går mot slutten på andre uka av nyåret 2012. Etter hvert har vi kommet inn i den vante rytmen att, men nå skal vi prøve en ny øvelse. Vi skal prøve oss på å skru tida tilbake.  Vi skrur tida tilbake til samme uke i 1848, og 14. januar. Sida det er lørdag for oss, tar vi turen til Savalen. Vi kan jo håpe på at det var is og snø på Savalen 14. januar 1848. I alle fall ville det være store sjanser for at vi møtte eller såg en mann i 30 åra med en liten sekk på ryggen, enten til fots eller la oss håpe han hadde noen enkle ski, ta seg fram over Savalisen, nordøst over mot Kviknedalstjønna og Fådalen.

Det er legdslemmet Arne Embretsen Leet som er på sin vandring. Som legdslem må han vandre mellom garder som påbudt å gi han husly og mat på omgang. Nå skal han ut på ei lang vandring, nemlig fra Viken eller Naustermoen til Fådalen.

Sjøl om vi bare er to uker ute i januar har Arne Leet allerede vært innom 5 ulike garder. Nyttårsdagen,1 januar kom han til Sagvangen. Hvor han kom fra veit vi ikke, men på Sagvangen fikk han være ei natt. Tidlig neste dag måtte han legge ut på vandring for å nå fram til sitt nye oppholdssted mens det var lyst. Han skulle nemlig gå til Strålsjøåsen, innpå 1,5 mil, litt ettersom vegleia gikk. På Strålsjøhaug skulle han være to netter, så var han heldig for på nabogarden Strålberg skulle han være hele 8 dager, altså ei god uke. Så var det å gå til naboen Strålsjøvang for to netters opphold og så til Vika eller Naustermoen. Der ble det bare ei natt før han måtte ut på ny vandring, denne gangen helt til Fådalen. Det er nå vi treffer han. Var Savalisen sikker, var det jo bare å ta beina, eller la oss håpe skia, fatt. Uansett var det ei lang vandring, anslagsvis 2 mil. Etter denne lange turen kom han fram til Iver Iversen Faadalen, eller Vangen nordre, der skal han være 2 dager, hos de to neste naboene 3 dager hver, før han går til Smedhaugen der han bare blir ei natt. Siste dagen i januar er han hos Peder B. Brendbakken. I løpet av januar har han da skiftet oppholdssted hele 14 ganger. Dette er likevel bare begynnelsen. Han fortsetter si vandring, for å få opphold og noe mat, fra gard til gard, innom alle skattepliktige. Rundt på Fåset, nedtil Strømseng på Auma og over elva til Røsten. Fra Røsten går det videre oppover Kjæreng, på østsida og oppover langs elva. Lengda på oppholdet avhenger av størrelsen på garden, svært mange steder bare ei eller to netter, mens det andre steder er opptil ei uke og mer. I Tynset-bygda der det er mange store garder og tettgrendt blir det ikke så strabasiøse vandringer. På Neby hos Peder Tangen blir han i 20 dager og i Prestegarden 14 dager. Men først har han gjort ferdig vandringa på østsida. Vi kan følge han dag for dag, våren, sommeren og høsten og en ny vinter melder. På nytt står jula for døra. Jula kan han feire på Bangen og nyttårsskiftet har han kommet til  vestre Rusten. Men så må han utpå ei lengre vandring att. Fra Rusten går vegen over Brydalskjølen til Storrøsten, der er det to garder, han blir fem dager på hver, så er det framatt i bygda til Kuskmoen.

Nå har han vandret godt og vel ett år. På nyåret 1849 vandrer han ”opp med elven” til  Telneset og nedatt over. På førjulsvinteren har han kommet til Neby og  Prestegarden. Jula og nyttår er han i Nordigardstrøen og Motrøen

I januar 1850 er det fremdeles att noen garder oppi Bygda og rundt kirka, dessuten nedover Smågarda mot Fåset. Så bærer det oppover Tunndalen om Lonåsen og Kroken. Fra Kroken til og med Stubsjøen er det mange bruk på denne tida og Arne Leet bruker om lag en måned på strekningen. Men 18. november kommer til sitt siste oppholdssted, på vandringa gjennom bygda, nemlig Sparsjøvolden. Dette er Sparsjøvolden søndre der brukeren heter Nils B og kona Berit, født Storeng. Der skal han være 4 dager. 20 år seinere er det slutt med gardsbruk på Sparsjøvolden, kjøpmann Peder Tangen kjøper garden og brukeren med familie, unntatt en sønn drar til Amerika, mens brødrene hans har dratt til Bardu og Talvik.

 

Vi kjenner ikke fortsettelsen, men kanskje han nå skal tilbake til Sagvangen, De to garda er jo nærmest for naboer å regne, med bare ei god halv mils avstand mellom.

Et dokument som sier mer enn ord!

I ei samling gamle papirer som Nordøsterdalsmuseet overtok etter Hans Eggen Tynset, (1 låg en liten beskjeden notisbokliknende sak, 17 x 9 cm grått papir, holdt sammen i ryggen med grå hyssing. Ingen ting på framsida, de to første sidene noen slags kvitteringer, men øverst på tredje side står det: Arne Embretsen Leet Som Legdslem. Når vi blar videre ser vi at dette er ei liste over garder han skal vandre mellom for å få til livets opphold. Eller som det står: Liste hvorefter Arne Embretsen Leet haver at gaa om som Lægdslem i Tønset Hovedsogn i følge Fatigcommisionens Beslutning af 7de Decemeber 1847.

Så følger ei liste over aller garder i hovedsoknet, fra nabo til nabo

 

Lista er datert 28. desember 1847 og signert fattigkommisjonens medlemmer

Peder A. Nereng og Bersvend M Often

 

Det måtte føres nøye kontroll med oppholdet, så på hver gard måtte brukeren, kvitterte for ankomst og avgang.

 

 

Hvem er Arne Embretsen Leet. I flg Tynset Bygdebok er han født på Leet mellom på Fåset i 1818. Han drog til Rennebu i 1835 og kom att i 1837. Hva som har skjedd mellom 1837 og  januar 1848 veit vi ikke i detalj. Men dette enkle, men likevel så detaljerte, dokumentet forteller med all mulig tydelighet at det hadde ikke gått så bra.

Vi skjønner godt at mottakelsen var blandet. Dette var en form for skatt pålagt den enkelte gardbruker. Velkommen noen steder, men sikkert påpasselig med at legdslemmet gikk videre i rett tid. Han fikk vel tilvist ei seng på loftet, i eldhuset, kanskje i fjøset eller i heldige tilfeller bak peisen, og måtte gå med i det arbeidet som var mulig.