Flere "ensøvne" (oppmerksoome) atnbruinger har lagt merke til at det som først var 9 sangsvaner på elva ved Atnbrua ble til 7. Så ble det 5 og de siste dagene er det bare obsersert 2 i de små åpne råkene som er att på Øverhølen,Ytterhølen og ned på Lona.


Et observant jegerøye såg forleden "noe svart og mystisk" på Trøjordet. Han ( = Ole Harald Kulstad) og Ole Anton Brænd undersøkte saken nærmere. Det som de kanskje tenkte var et dødt rådyr, viste seg å være ei kongeørn som hadde et måltid på ei sangsvane slik ved høgstdags

Noen av sangsvanene både kan ha reist avgårde -men det er langt til nærmeste åpne vatn- eller omkommet på annen måte i streng vinterkulde. SMen  mistanken går mot at den samme kongeørna har lært seg svanejakt. Savnene kan tas både på vatnet, i oppflukt og kanskje også i flukt. Iallefall vardet i  dette påviste tilfellet ca 100 m fra elva og rett under den sedvanlige ruta svanene pleier å bruke.

Sikkert er det at antallet svaner har mineket drastisk og at ørna nok på denne måten har funnet en måte å suplere sin vinterføde. Vinteren er marginal for store og små i vinterlandskapet.Slik også for kongeørna som ofte kan trekke langt vekk vinterstid. Mer vanlige byttedyr på denne tida er  ryper,hare,rev og smågnagere men disse er ikke alltid like enkle å finne.

For øvrig er sangsvane også registrert i dietten til gaupe. Riktignok bare 1 stk i hele prosjektperioden i Østerdalen…

De 2 gjenværende sangsvanene synger - enn så lenge- sin sørgmodige sang her ved Atnbrua.
Men det vel kanskje vi mennesker som legger våre egne menneskefølelser inn i det vi tror vi hører....