– Prosjektet har gitt kunnskap som blir et viktig grunnlag for den videre forvaltningen av både Snøhetta og andre villreinområder. Forskerne gir gode råd om hvordan forvaltningen bør skje, sier direktør Janne Sollie i Direktoratet for naturforvaltning (DN).

Vinn-vinn-løsninger

Forskerne har sett på hvordan samspillet mellom villrein og mennesker er i fjellområdene i og omkring Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark. Kartlegging av gamle fangstanlegg, observasjoner og GPS-overvåking har avslørt hvilke områder villreinen bruker til ulike tider av året. GPS-data, ferdselstellere i naturen, observasjoner og spørreundersøkelser er brukt for å vise hvordan folk bruker områdene. Basert på dette har forskerne fått et godt grunnlag for å vurdere hvilke effekter inngrep, bruk og ferdsel har på villreinbestanden.

De konkluderer med at historiske utbygginger av veg, jernbane og vannkraft har stengt villreinens regionale trekkmuligheter mellom viktige områder. Innenfor Snøhettaområdet er villreinen i dag avhengig av å krysse to av de viktigste ferdselsårene for turfolk for å få tilgang til svært viktige sesongbeiter. Forskerne advarer om at for stor trafikk i ferdselsårene kan begrense eller helt stenge villreintrekket på kritiske tider av året. Likevel mener forskerne at det er mulig å forene ulike hensyn og finne vinn-vinn-løsninger for både villrein og folk.

– Det må være et grunnleggende prinsipp at ferdsel og menneskelig aktivitet ikke ødelegger for villreinens mulighet til å overleve i området. Samtidig er området viktig for både friluftsliv og lokalsamfunn, og vi kan ikke stenge folk ute. Da er det en god tanke å lete etter kompromisser som er baserte på kunnskap og som er bærekraftige på sikt, sier DN-direktøren.

Hun peker også på at den framlagte kunnskapen vil bli et svært viktig grunnlag for arbeidet som nå starter opp med regional plan for Dovrefjell og verneplanen for det restaurerte skytefeltet.

Flere stridsspørsmål

Forsvarets skytefelt på Hjerkinn er i ferd med å bli tilbakeført til slik det var før skytefeltet ble anlagt. Beslutningen fra 1999 skapte debatt om hvorvidt Snøheimveien, som Forsvaret bygde, også bør fjernes eller kunne brukes videre. Spørsmålet om en gjenåpning av turistforeningshytta Snøheim har også skapt diskusjon. Miljøverndepartementet har godtatt Snøheim, som ble utvidet og gjenåpnet i 2012, mens det ikke er endelig konkludert om veiens framtid. Dette spørsmålet skal legges fram for Stortinget.

Det er ventet en stor økning i ferdselen mellom Hjerkinn og Snøhetta på grunn av gjenåpningen av Snøheim. Forskerne mener at den beste kombinerte løsningen for villrein og folk er at veien består, men at ferdselen på den reguleres strengt ved at besøkende fraktes inn og ut til Snøheim i skyttelbuss. En slik ordning ble prøvd ut av prosjektet sommeren 2012 og hadde positive effekter på ferdselsmønsteret i de sårbare trekkområdene. Forskerne slår samtidig fast at en slik løsning må nedfelles i planer og bestemmelser slik at det ikke oppstår stadige omkamper, og at ordningen må vurderes på nytt dersom trafikkrestriksjonene ikke blir effektive.

Forskningsprosjektet har også vurdert en rekke andre områder innenfor Dovrefjell-Sunndalsfjella der det er eksisterende eller mulige konflikter mellom villrein, ferdsel og inngrep, såkalte fokusområder. For noen av disse foreslås det konkrete avbøtende tiltak, mens andre vurderes som uproblematiske, for eksempel ski- og hytteområdene på Bjorli i Lesja.

– Villreinen er en viktig del av verneformålet for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark. Det forplikter oss til å unngå aktivitet og tiltak som i for stor grad ødelegger for villreinen. Om vi ikke klarer å beskytte en av Europas siste villreinstammer, vil riset bak speilet alltid kunne være strengere restriksjoner, sier Janne Sollie.

Tverrfaglig forskning

Forskningsprosjektet ble satt i gang på oppdrag fra Miljøverndepartementet for å skaffe ny kunnskap om hvordan villreinen bruker arealene på Dovrefjell, og hvordan friluftsliv og annen menneskelig aktivitet påvirker reinen. Prosjektet skulle også se på ulike sider ved næringsutvikling og turisme, og det var forutsatt en aktiv involvering av aktører med virksomhet og interesser i området.

Prosjektet har vært tverrfaglig sammensatt med deltakere fra både naturvitenskap og samfunnsforskning. Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Norsk senter for bygdeforskning har samarbeidet om gjennomføringen. Direktoratet for naturforvaltning og en rekke andre aktører har bidratt til finansieringen. Mange av disse har også vært representert i styringsgruppen for prosjektet.