Bildet: Søndre del av Vassbulia med Geitsida og Blåkollen

Bildet: Midtre del av Vassbulia med Illmanndalen lengst til høyre. Som det framgår av kartet ovenfor regnes eiendommen Vassbulia helt nord til Myllinga d..v.s. lengre til høyre enn vist på bildet.

Sollia.net følger her opp den serien om turismen på sørsida av Rondane som Edvin Finstad foredro under fjorårets Fossedager og som er gjengitt i flere artikler her i serien Edvin på en onsdag.

Vi har delt dettte inn i tre deler.

1.       1. Orientering om utviklingen av eiendomsforholdene på vestsida av Atnasjøen.

2.       2. Historia om Buvollen (Fagervoll)

3. Litt mer om Musvolsetra 


Oppland fylke går helt ned til Atnasjøen fra like nord for Holtet og følger Atna helt nord til Straumbu. Se bildet.

Men uavhengig av denne fylkesgrensa mot Hedmark var det i sin tid flere bygder i Gudbrandsdalen som sikret seg rettigheter i Sollia eller Atndalen som er det navnet som brukes fra Atnasjøen og nordover.

Allmenninger

Fra gammelt av lå det i disse områdene allmenninger som var viktige ressurser for de bygdelaga som hadde bruksrett der. Den opphavelige statsallmenningen i Atndalen gikk fra gammelt under fellesbetegnelsen Ettnedallens almenning.

Gudbrandsdølene sikret seg rettigheter

Det var gudbrandsdølene som sikret seg rettighetene her, regnet fra dalen hjemme og over fjellet og helt over på østsida av Atnasjøen og elva Atna nord for Atnasjøen.

Fra 1600-tallet kan en dele dette området inn i tre hovedavsnitt som etter hvert fikk sine faste avgrensninger:

Dovre Atnedalsalmenning som den nordligste. Den ble eid av et fåtall privatpersoner – rydningsmennene på Fallet, Statsbuøyen og Lien som alle hadde bruksrett i tillegg til almuen i Dovre.

Fron  Atnedalsalmenning i midten. Den ble eid av bøndene i Øverbygden og Sødorp i Fron i fellesskap samen med rydningsmennene på Gravmobakken, Eriksrud, Sandom, Straumbu og Svartodden (Nord-Nesset)

Ringebu Atnedalsalmenning som den søndre. Bruksrettighetene her lå hos bøndene i Kjønnås og Venabygden samt hos rydningsmennene i allmenningen.

«Til alle tider»

Frøningene har sikkert drevet jakt og fiske i Atndalen til alle tider. Før år 1700 var det ingen fast bosetting i Fron  Atnedalsalmenning sitt område, men mot slutten av 1700-tallet var det kommet fem rydningsplasser ( Gravmobakken, Sandom, Eriksrud, Straumbu og Svartodden(Nesset)). Det var noen av disse som ville etablere seter ved Musvolstra, men det protesterte frøningene kraftig mot og det vart derfor ingen setring på atndølene der.

Bygdeallmenning

I 1796 kjøpte tre sør-frøninger  Fron  Atnedalsalmenning på auksjon for 430 riksdaler. Ved salget gikk allmenningen over fra å være statsallmenning til bygdeallmenning. Noe tilsvarende skjedde ikke med Ringebu Atnedalsalmenning. Deler av dette gamle rettighetsområdet administreres i dag som statsallmenning under navnet Bretningen og Atnlien Statsallmenning administrert av Sollia Fjellstyre der Ringebu er representert. Garder i Ringebu har også fiskerett og fiskebuer på Buvollen ved sørenden av Setningssjøen og ved Finnsjøen.

Solgte rydningsplasser nord for Atnasjøen

Etter at de fikk skjøte, solgte de tre sør-frønningene rydningsplassene til de nevnte oppsitterne på Gravmoen, Sandom, Eriksrud, Straumbu og Svartodden(Nesset). Grensene til denne Fron Bygdeallmenning var nok for mange ganske uklare. Men både Megrunnslia på østsida av Atnasjøen og resten av arealet på østsida av Atnaelva der de fleste av rydningsplassene lå, hørte til bygdeallmenningen. Men bruken fra sør-frøningenes side kunne nok med rette kalles svak og etter hvert vart det slik at disse områdene ikke ble regnet med å høre til allmenningen, de ble rett og slett regnet som frahevdet, og den usolgte utmarka i Nord-Atndalen vart smått om senn lagt under de ulike bruka.

 I 1865 presterte til og med to garder i Atnbrua å selge hele Megrunnslia uten at frøningene reagerte.

Solgte Vassbulia

I 1871 solgte allmenningsstyret en del av Fron-Atndal Bygdeallmenning som kalles Vassbulia på vestsida av Atnasjøen til landhandler Chr. C Bruun fra Stor-Elvdal for 2500 spesidaler.  I denne forbindelsen opereres det med uttrykket at allmenningsstyret solgte det som var att av allmenningen , Vassbulia,  til CC Bruun fra Stor-Elvdal for 2500 spesidaler.

Det opereres også med uttrykket at de solgte hele allmenningen, men i begge tilfeller menes det her bare området «der mod Syd grænser mod Ringebo Alminding, mod Øst til Atnesøen, mod Nord mot Sells Fjeldstrækning og mod Vest mod Søndre Froens Fjeldhavnegange».

Som det går fram av kartet, er denne grense vestover beskrevet som grensa mot dagens Vulufjellet Statsallmenning.

Ikke solgt

Men frøningene skjønte verdien av havnerett og fiskerett og holdt Musvolsetra og Buvollen (Fagervold) med havnerett og fiskerett utenfor denne handelen.

Unntatt var også rett til ved og vedlikehold av hus og gjerder på Musvolsetra og Buvollen. Disse skogrettighetene vart i 1884 avløst av to skogteiger, en mindre teig rundt buene på Buvollen og en noe større teig ved Musvolsetra. Disse to teigene utgjør vel 1300 da og ligger begge innafor Rondane nasjonalpark med de avgrensninger og restriksjoner det fører med seg.

Vassbulia videresolgt

I 1897 solgte Chr. C Bruun både Vassbulia og Megrunnslia til firmaet Arthur Mathiesen & Co A/S i Fredrikstad. Mathiesen – Atna som firmaet nå heter, eier fortsatt Vassbulia, mens Megrunnslia i 2010 ble solgt til gardbruker Jo Øvergaard i Atnbrua.  

I neste artikkel skal vi se litt nærmere på historia bak Fagervold eller Buvollen som stedet opprinnelig het.

Kilder:
Jon Bergdal: Fron-Atndal Bygdeallmenning. Publisert i Fronsbygdin 2018
Blanche Pay Dahl: Utviklingen av bosetting, eiendoms- og bruksforhold i Nordre Atnedalen

H.S.